Forskjeller viser seg tidlig i livet, gjerne før skolestart og forsterkes over tid til voksen alder, og bringes over til over til neste generasjon. Hvor mye kan forklares av foreldrelotteriet; hvor mye de investerer av tid og krefter, er essensielt for å forstå hvorfor forskjellene i persistens over generasjoner varer ved, og hvordan en skal lage effektiv politikk for å redusere forskjellene mellom sosioøkonomiske grupper over generasjoner. I år vil jeg fokusere på tre arbeider som fokuserer på dette temaet fra noe ulike synsvinkler. Det første fokuserer på rollen intergenerasjonelle forskjeller i permanent inntekt kan blir forsterket av negative temporære inntektssjekk i arbeidet Intergenerational Transmission, Human Capital Formation and the Timing of Parental Income (Joint with Pedro Carneiro, Emma Tominey, Italo Lopez-Garcia), Journal of Political Economy (2021). Vi finner at negative sjokk i førskolealder har en særlig negativ effekt på akkumulering av menneskekapital og hvordan denne effekten forsterkes over tid og dermed også forsterker den sammenhengen mellom barnas inntekt og foreldres inntekt. Det andre arbeidet Breaking the Links: Natural Resource Booms and Intergenerational Mobility (Joint with Aline Butikofer and Antonio Dalla-Zuanna), kommer i Review of Economics and Statistics, viser hvordan en stor omstilling av næringsstrukturen via tilgang til nye typer industrier og jobber, og dermed nye typer kvalifikasjoner kan skape grunnlag for økt sosial mobilitet og dermed bryte tidligere sterke bånd mellom generasjoner. Det siste arbeidet What are the Drivers Intergenerational Mobility? The Role of Family, Neighborhood, Education and Social Class, er akseptert for publisering i Journal of Economic Literature og er en oversiktsartikkel med vekt på utdanning som enviktig faktor i å forklare intergenerasjonell mobilitet i inntekt, og kan være et viktig politikk for å redusere denne typen ulikhet mellom generasjoner. Arbeidet jeg trakk fram i fjor Mothers Working during Preschool Years and Child Skills. Does Income Compensate? (Nicoletti, Salvanes, Tominey, CEPR DP No14749), er nå akseptert for publisering i det ledende tidsskriftet i arbeidsmarkedsøkonomi, Journal of Labor Economics.
In the past decades, most Western countries have experienced an important social phenomenon in that economic and social inequalities have risen sharply along many dimensions, including education, employment, income, physical and mental health. Changes in income inequality have been associated with disparities in other dimensions of life, including education, health and family structure, all critical for the well-being of individuals and their families. Coinciding with the increase in social inequality, many societies have experienced that the behavioral problems, educational and labor market outcomes have been widening more for men than for women. An important and growing literature across many fields, has documented that the socioeconomic gradient shows up early in life and the gap continues to grow into adulthood, and that the gap persists across generations . For instance, recent research finds that at least 50 percent of the life-time earnings across workers results from characteristics and attributes at the age of 18. However, there is still a lack of scientific evidence of the causal mechanisms driving these patterns. For instance, how much of the socioeconomic gradient reflects differences in parents, investments in the human capital of their children, how much reflects transmission of preferences and beliefs? Answers to these questions are of great importance for how we design effective policies to target fundamental inequalities in a society. Based on the insights from the modern dynamic skill formation theory, this project aims to address these research challenges by making use of a set of innovative methodological approaches to study inequality by uniquely combining census wide population register data with different types of experiments including lab experiments, randomized control trials, and natural policy experiments.
