I løpet av de siste tiårene har mye av den akademiske debatten fokusert på økt politisk misnøye og svekket offentlig tillit til demokratiske institusjoner. Samtidig har populistiske radikale høyrepartier hatt alt større valgfremganger i europeiske land. Dette forskningsprosjektet har undersøkt hvordan suksessen høyrepopulistiske partier har påvirket demokratiet i Europa. Mer spesifikt hadde prosjektet som mål å besvare tre sammenhengende spørsmål. Det første er spørsmålet hva som skjer med innbyggernes politiske tillit og støtte i kjølvannet av høyrepopulistiske partiers valgsuksesser. For det andre har prosjektet undersøkt hva som skjer med politisk polarisering og hvordan økt polarisering påvirker velgernes holdninger til sine politiske motstandere. For det tredje har vi undersøkt om disse prosessene også påvirker folks syn på hva demokrati er eller bør være. En av våre sentrale hypoteser er at effekten av høyrepopulistiske valgfremganger avhenger av hvordan andre partier reagerer når disse partiene blir mer populære. Bør de isoleres eller inkluderes i politikkprosessen? Dilemmaet mainstream-partiene står overfor er at en inkluderende strategi overfor høyrepopulistiske partier kan redusere misnøye og radikalisering blant høyrepopulistiske velgere, men kan føre til skuffelse over demokratiet blant deres egne velgere. Ved å sette søkelys på hvordan høyrepopulistiske partier i seg selv påvirker opinionen og til slutt politisk tillit og støtte, så vel som offentlige forestillinger om demokrati, har dette prosjektet gitt bidrag til både forskning på høyrepopulistiske partier og politisk støtte. Det viktigste, og noe overraskende, funnet er at regjeringsinkludering av høyrepopulistiske partier i Vest-Europa har resultert i en økning i offentlig tilfredshet med måten demokratiet fungerer på. I en artikkel viser vi at dette skyldes at personer med nativistiske (anti-immigrasjons) holdninger blir mer tilfredse mens tilfredsheten blant ikke-nativister forblir uendret. Prosjektet har også generert viktige funn om konsekvensene av affektiv polarisering, og forholdet mellom nativistiske holdninger og forestillinger om demokrati. For eksempel har vi avdekket at personer med nativistiske holdninger er mindre sannsynlige å omfavne liberal-demokratiske aspekter ved demokratiet (som beskyttelse av minoriteters rettigheter or begrensninger av den utøvende makten) og uttrykker et mer opportunistisk syn på demokrati enn andre, og dermed er mer sannsynlig å forlate demokratiske prinsipper for å oppnå den politikken de ønsker. Et annet viktig bidrag er en artikkel der vi viser at personer med innvandringsfiendtlige holdninger har mindre sannsynlighet for å delta i politikken enn andre borgere. Dette negative forholdet er sterkere blant folk som identifiserer seg som politisk venstreorienterte.
The project ”Democracy in an era of populism” has had several positive effects for its participants and the research environments they are parts of. When it comes to competence development, the project has provided one postdoctoral scholar the opportunity to develop skills and provided research experience led to a permanent position as an Associate Professor at University of Bergen. It has also provided funding for a co-financed PhD student at the University of Amsterdam. The project has given the project leader the opportunity to broaden his research portfolio by integrating research on political behaviour with research on political parties, in particular populist radical right parties. The project has also contributed to the expansion of the course portfolio at the Department of Comparative Politics through the very popular BA level course “Populism and its consequences for liberal democracy”, which integrates ongoing research with teaching on populism and democracy. This course will be offered also after the end of the project. The project’s research agenda has also offered the project team to expand its professional network, which has resulted in international collaboration in terms of data collection, workshops, conference panels and publications. In terms of research outputs, the project has so far resulted in 12 articles in international peer reviewed journals, 1 monograph, several chapters in edited books, a special issue in an international peer review journal, and presentations of ongoing research at international conferences. To this should be added 40 media appearances (e.g., interviews on national TV and radio and newspaper op-eds).
The aim of the project is to investigate how the growth of radical right populist parties (RRPPs) affect citizens' political trust, political attitudes, attitudes towards the democratic process, and political polarization. The project's point of departure is that voters take cues from their parties that shape their opinions on different issues. Given the radical rhetoric of RRPPs we believe that (and want to explore if) RRPP-voters over time will become (i) more negative about immigration, (ii) less satisfied with democracy and less trusting in fundamental political institutions), and iii) more supportive of direct democracy and more opposed to legal limitations on power. Similarly, we believe that (and want to explore if) a similar radicalization process, but in the opposite direction, is taking place among voters who vote for parties that oppose RRPPs. Third, we believe that (and want to explore if) the increase in political polarization that results from these radicalization processes decrease citizens' tolerance levels toward political opponents. Finally, we believe that (and will explore if) the radicalization processes are moderated by whether mainstream parties respond to the success of RRPPs by isolating or cooperating with the parties, because RRPPs moderate their radical rhetoric in the latter case and thus send less radical cues to their voters. Our project will provide important and novel insights about how previous strategies of responding to the populist "Zeitgeist" have affected political trust, legitimacy, public conceptions of democracy, and the political climate in European societies. This, in turn, can serve as lessons for a broad range of actors - academics, politicians, journalists, among others - concerned with, and depending on, democratic legitimacy.
