Forskningsprosjektet “Island Lives, Ocean States: Sea Level Rise and Maritime Sovereignties in the Pacific” (OceanStates) var finansiert av Norges forskningsråd under TOPPFORSK-programmet, og var hjemmehørende ved Universitetet i Bergens Institutt for sosialantropologi i 2018-2024, under ledelse av professor Edvard Hviding. Prosjektet har hatt kontinuerlig samarbeid på tvers av tre av universitets fakulteter: samfunnsvitenskap, naturvitenskap, og juss, med klimaprofessor Noel Keenlyside og jusprofessor Ernst Nordtveit, samt postdoktor- og PhD-stipendiater. Den overordnede ambisjonen til OceanStates har vært å bygge tverrvitenskapelig analyse av eksistensielle utfordringer forårsaket av klimaendringer, fra Stillehavsøyenes ståsted. Ved å kombinere klimavitenskapelige modeller av havnivåstigning og ekstremvær, juridisk analyse av havrett, suverenitet og statsborgerskap, og feltarbeidsbaserte innsikter i diplomatiske prosesser og lokalt samfunnsliv på Stillehavsøyene fra sosialantropologi og andre samfunnsvitenskaper, har OceanStates hatt som mål å adressere et lite forstått men presserende sakskompleks: I Stillehavet, der øyfolkene bidrar minst til global oppvarming men står overfor dens mest truende konsekvenser, skaper havnivåstigning en situasjon der hele stater risikerer delvis eller fullstendig tap av sine land- og havområder. Denne situasjonen, som så langt i menneskehetens historie ikke er blitt beskrevet, utfordrer menneskelig og politisk sikkerhet i hele Stillehavsregionen. Som suverene øystater kontrollerer Stillehavslandene enorme havområder i form av eksklusive økonomiske soner som strekker seg 200 nautiske mil fra land, noe som gjør det mulig for disse landene å hevde en identitet som store havstater og å bygge sterke økonomier fra verdifulle marine ressurser, noe de også signaliserer gjennom sin nye kollektive betegnelse som «Stillehavets blå kontinent». For å forstå effekten av stigende havnivåer på denne unike tilstanden, har OceanStates-prosjektets forskere gjennom hele prosjektperioden vært til stede (fysisk eller digitalt) på Stillehavets strender og i øystatenes byer, over hele verden i nasjonale, regionale, og globale møter, blant diplomater i FNs hovedkvarter, i oseanografiske og meteorologiske laboratorier, og i juridiske arkiver. Prosjektets tidlige undersøkelser antydet at globale juridiske institusjoner, særlig FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), var lite forberedt på å håndtere en situasjon der en øystats 200-mils-sone risikerer å bli hav utenfor nasjonal jurisdiksjon, når kystlinjene som er grunnlag for 200- mils-soner forsvinner under stigende hav. Men i økende grad viser nye, banebrytende funn fra juridisk analyse og fra antropologiteamets deltakelse i diplomatiske forhandlinger at det hittil rådende juridiske syn at maritime grenser destabiliseres av havnivåstigning og andre geografiske endringer, raskt utfordres av nye tolkninger av havretten – uten at dette krever endringer i selve havrettskonvensjonen. Under pandemiens nedstengning implementerte OceanStates fire satelittprosjekter utført av partnere i Stilllehavet, mens antropologiteamet i Bergen deltok i nærmere 200 digitale møter og webinarer for å følge utviklingen av nye narrativer om klimaendringer, havnivåstigning, havrett, folkefordrivelse, havrett, statsforfatning og statsborgerskap, og brakte dette inn i tverrfaglige diskusjoner med hele prosjektteamet. Ved å følge møter i FN, som ble strømmet under pandemien, var det mulig å nedtegne og analysere i detalj utviklingen av nye diplomatiske posisjoner som ble tatt av Stillehavets øy- og havstater i forhold til sigende havnivåer og sikringen av maritime genser, herunder et helt spesielt Stillehavsprinsipp i diplomatiske forhandlinger om å fylle havet med Stillehavsfolkenes egne kulturelle meninger. Det mellomstatlige Pacific Islands Forum meddelte kategorisk i en deklarasjon fra 2021 at Stillehavsstatenes maritime grenser, straks de er registrerte under FNs havrettskonvensjonen som geografiske koordinater, er permanente og ikke kan påvirkes av havnivåstigning. Stillehavsregionen søker aktivt støtte fra bredden av FNs medlemsstater for denne posisjonen, som kan sees på som en kommende kollektiv statspraksis som etter hvert vil bli akseptert som gjeldende lov. Feltarbeid av prosjektets forskere etter pandemien viser at tilsvarende posisjoner framkommer lokalt i hele Stillehavet, i form av grasrotaktivisme blant ungdomsgrupper og organisasjoner som skaper narrativer og prioriteter i prosesser som leder henimot diplomatiske hendelser av globalt skala. Slik lokalt forankret analyse, så vel som returen av OceanStates-forskere til feltarbeid i globale diplomatiske møter om hav og klima, tyder på en betydelig, raskt kommende bevegelse av diplomatiske diskusjoner, henimot en innflytelsesrik posisjon for Stillehavsstatenes stilling om internasjonal juridisk permanens for sine maritime grenser, noe som er en kraftfull motstand mot eksistensielle utfordringer fra klimaendringer.
(1) Organisering, gjennomføring og ledelse av mange offisielle sidearrangementer på høyt nivå, hovedsakelig i FN-sammenheng med deltakelse på minister- og ambassadørnivå, fokusert på prosjektets forsknings- og formidlingsagenda.
(2) Kontinuerlig forskningsbasert rådgivning til norsk utenrikstjeneste og diplomati i forhold til Norges opptrapping av samarbeid med Stillehavsregionen, herunder arrangering av dialogmøter mellom diplomater fra Norge og Stillehavsstatene.
(3) Regelmessig forskningsbasert rådgiving til FN-delegasjonene for Stillehavets øystater i New York, vanligvis som rådgivere på nasjonaltdelegatnivå.
(4) Jevnlig dialog og vitenskapelig rådgivning fra prosjektet til den Stillehavsbaserte mellomstatlige Pacific Ocean Alliance, gjennom invitert medlemskap i alliansen.
(5) Deltakelse på nasjonale delegat-nivåer og faglig bistand fra prosjektets forskere gjennom en serie av UNFCCCs COP-møter og løpende planlegging mellom møtene.
(6) Vitenskapelig publisering med umiddelbar virkning på traktatforhandlinger i FN-sammenheng.
(7) Etablering av en omfattende samling av til dels vanskelig tilgjengelige FN-dokumenter, som "one stop" tilgjengelighet for prosjektets forskere og andre interesserte.
(8) Nærmere 200 vitenskapelige presentasjoner, offentlige innlegg, kronikker, intervjuer, podkaster og annen utadrettet formidling av prosjektets innsikter og resultater.
(9) Etablering av langsiktig forskningssamarbeid på tvers av tre fakulteter ved Universitetet i Bergen (samfunnsvitenskap, naturvitenskap, jus).
(10) Vellykket eksperimentering med tverrfaglighet i langvarig dialog mellom antropologi, Stillehavsstudier, statsvitenskap, oseanografi, meteorologi, og jus.
(11) Utviklet, testet og formidlet en ny tilnærming til diplomatiets antropologi, forankret i reell deltakende observasjon under Chatham House Rule.
(12) Vellykket gjennomføring av radikalt tverrfaglig forskning, blant annet i form av mastergrad i geografi som utgjør det første samlede bidrag til forståelse av stigende havnivå og maritime grenser i Stillehavet, og som raskt ble konverter til vitenskapelig rådgiving for Stillehavsstater.
(13) Konseptualisering, søknad og tildeling av NOK 28M til storskala flerfaglig PhD-utdanning (2021-2027) om hav og klima i partnerskap mellom Universitetet i Bergen og University of the South Pacific.
(14) Vellykket karriereutvikling for yngre forskere i prosjektets partnernettverk og team.
(15) Krysskulturell læring om hav, klima og samfunn for 90 studenter på seilskipet Statsraad Lehmkuhl under One Ocean Expedition 2021-2023.
NOTE: OceanStates-prosjektet har gjennom seks års virksomhet i økende grad merket sterk etterspørsel og interesse for foredrag, medie-intervjuer, kronikker, podkaster, m.m. I tillegg har prosjektets rådgivende virksomhet overfor Norges utenrikstjeneste og Stillehavsstatenes diplomati bare økt i etterspørsel og behov. Med fokus på et problem verden aldri tidligere har stått overfor, forblir prosjektet aktuelt og virkningsfullt.
The OCEANSTATES project is empirically, methodologically, and theoretically ambitious and wide-ranging, and addresses central global challenges of our time, unfolding on the combined scenes of ocean and climate change. The project proceeds from a grounding in social anthropology and Pacific studies but includes significant contributions from other social sciences and from law and climate science, from an aim to broadly address a poorly understood but urgent issue: In the Pacific Islands, whose people contribute the least to global warming but face its most severe effects, sea-level rise and coastal erosion combine to create an existentially challenging situation in that entire nations risk the partial or total loss of their land and sea territories. This situation, never in documented history experienced by humanity, represents unprecedented challenges to human and political security throughout the Pacific, and particularly so in low-lying atoll nations. Through the UN Convention of the Law of the Sea (UNCLOS), the island states of the Pacific control vast areas of ocean as Exclusive Economic Zones that extend 200 nautical miles from land. This globally unique maritime control – with a land-to-sea sovereignty ratio of up to 1:5,000 in some examples – enables island states with minimal land areas to claim a powerful identity in global political and diplomatic arenas as Big Ocean States, and to build economies from valuable marine resources including, in the tropical Pacific, the world’s largest stocks of migratory tuna. But this unique pattern of vast maritime sovereignty in the Pacific is under threat from rapid rates of sea-level rise that may be up to three times the world average. Initial reviews indicate that global legal institutions, UNCLOS included, are ill-prepared to tackle a process through which the EEZs of island states may be transformed into ocean beyond legal ownership – Mare Nullius – as baselines of 200-mile zones disappear under the rising sea. Meanwhile, the years since the project’s inception in 2018 have already seen a proliferation of alternative interpretations of the law of the sea, from global legal scholarship and United Nations agencies as well as through strong intergovernmental initiatives from the Pacific region itself. The overall ambition of the OCEANSTATES project is to follow these processes closely, and to turn the study of climate change around towards direct observation and analysis of how local and regional realities interact globally, with beliefs, ambitions, and political strategies of Pacific islanders and their Big Ocean States at centre stage. The research agenda embraces oceanographic and legal scenarios, a strong international network of scientists and diplomats, and a methodological focus on anthropologically driven fieldwork in and on sites, situations, knowledges, political contestations, and diplomatic negotiations with high stakes for those concerned. The research questions require investigations of the relationships between climate change scenarios, oceanographic processes, transformations of legal systems, and the production and legitimacy of Pacific and global knowledge. Analytically, there is focus on the conversion of diverse forms of knowledge into many scales of diplomacy, activism, and political contestation, involving existing international legal treaties and the making of new ones. OCEANSTATES researchers are present – physically and/or digitally – on the beaches and in the towns of the Pacific Islands, across the world in national, regional, and global meetings on ocean governance and climate change, among diplomats at the United Nations, in oceanographic and meteorological laboratories, and in repositories of legal documents. Databases of UN documents, legal materials, scenarios of sea level rise and diplomatic negotiations are built and utilised in multi- and interdisciplinary analysis that generates methodological innovation for a reconfigured approach to climate change. By taking the pulse of this particular axis of rapid, massive transformation of human existence and security, the OCEANSTATES project addresses what may indeed be the greatest challenge for humanity in our time. The research agenda has a potential for building an example of a truly interdisciplinary, holistic approach to climate change, embracing the social and natural sciences, law, and humanities – from poetry to oceanography, with an expanded anthropology as the integrating dimension.
