Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Street-level Autocrats: Individual Decisions with Collective Consequences

Alternativ tittel: Diktatorens byråkrater

Tildelt: kr 9,7 mill.

«Street-level Autocrats» fokuserer på samspillet mellom vanlige mennesker, formelle autoritetskilder i samfunnet (spesielt sikkerhetsapparatet), og uformelle autoritetskilder både under og etter væpnede konflikter og masseopprør. Sikkerhetsstyrkenes handlinger er avgjørende for å forstå hva som skjer når opposisjonsbevegelser – både voldelige og ikke-voldelige – utfordrer et regime, samt hva som skjer etter at konflikten tar slutt. Hvis en stor del av militæret og politiet bestemmer seg for å slutte seg til opposisjonen, er regimets dager trolig talte. Sikkerhetsapparatets handlinger har også betydning for folks forhold til uformelle autoritetskilder (som væpnede grupper). Hvis det oppstår et autoritetstomrom, for eksempel ved at politiet ikke er tilstede, kan andre autoritetskilder tre inn – og denne uformelle myndigheten kan vedvare også etter at konflikten er over. Det vil si, handlingene til sikkerhetsapparatet – som man kan tenke på som «byråkrater på gatenivå» eller, når det gjelder autoritære regimer, «autokrater på gatenivå» – under konflikten har også betydning for post-konfliktregimets legitimitet og dermed langsiktig stabilitet. Folks oppfatning av sikkerhetsapparatet, inkludert hvilken side de var på, vil sannsynligvis ha en varig innvirkning på deres tillit ikke bare til sikkerhetsapparatet, men også til regimet selv, samt alternative autoritetskilder i samfunnet. For å forske på disse forholdene er det tre store datainnsamlingsinnsatser som står sentralt i prosjektet. For det første har prosjektgruppen samlet et nytt datasett om sikkerhetsstyrkenes (il-)lojalitet til regimet under revolusjoner og konflikter. Dette datasettet dekker 283 opposisjonskampanjer i 108 land mellom 1970 og 2013 og muliggjør systematiske analyser av hvordan samspillet mellom sivilbefolkningen og medlemmer av sikkerhetsapparatet påvirker både konflikt og post-konflikt forløp. Det skiller seg fra eksisterende datasett ved å dekke ulike typer (il)-lojalitet, slik at forskere kan fokusere på, for eksempel, om det er medlemmer av militæret eller politiet som hopper av, hvor utbredt det er (masseavhopp eller eliteavhopp), samt tidspunkt. For det andre har prosjektgruppen bidratt til et nytt globalt datasett av både pro- og antidemokratiske bevegelser. Mens eksisterende datasett fokuserer på pro-demokratiske bevegelser og dermed ikke fanger opp massebevegelser som bidrar til demokratisk tilbakefall, kartlegger dette datasettet både bevegelser som kjemper for mer og mindre demokratiske rettigheter. Dette datasettet – som dekker 148 land mellom 1900 og 2020, inkludert 250 forskjellige kampanjer– vil bli sentralt i fremtidig forskning på forholdet mellom regimet (inkludert sikkerhetsapparatet) og massebevegelser. For det tredje, for å studere folks oppfatning av konflikt og post-konflikt dynamikker, har prosjektgruppen gjennomført to spørreundersøkelser, i Nord-Irland og Ukraina. Disse undersøkelsene ble utsatt fra de planlagte startstidpunktene på grunn av Covid-19 pandemien og, i Ukrainas tilfelle, den russiske invasjonen, men de ble utført i 2022. Undersøkelsen i Nord-Irland tar for seg folks beslutninger om å delta i voldelig eller ikke-voldelig motstand, samt deres oppfatninger av hæren, politiet og ulike paramilitære grupper både under og etter den 30 år lange konflikten kjent som «the Troubles», mens undersøkelsen i Ukraina fokuserer på hvorfor og hvordan folk har mobilisert etter den russiske invasjonen i februar 2022. Prosjektgruppen har formidlet sin forskning til akademisk publikum, i media, og til beslutningstakere og aktivister. Akademisk formidling har skjedd via konferanser og publikasjoner i internasjonale tidsskrifter som British Journal of Political Science, Economics of Peace and Security Journal, European Journal of International Relations (kommer), International Studies Quarterly, Journal of Peace Research, Security Studies, og Political Research Quarterly (kommer). Det er i tillegg syv prosjektrelaterte rapporter på gang, som vil bli sendt til tidsskrifter i 2023. Prosjektgruppen har også brukt sin ekspertise til å kommentere aktuelle hendelser for et bredere publikum. De har blant annet skrevet om folks reaksjoner på myndigheters Covid-19 restriksjoner, de pro-demokratiske protestene i Hviterussland i 2020, opptøyene i Nord-Irland i 2021, krigen i Ukraina, utsikter til regimeskifte i Russland, og mediafrihet i autokratiske land i Aftenposten, The Conversation, Eurasia Daily Monitor, Morgenbladet, The Washington Post, blogger og podcaster via Institutt for Fredsforskning og University College London, samt deltatt på NRK TV. Prosjektgruppen har også jobbet for å nå aktivister. For eksempel, i juni 2022 arrangerte de en workshop om protestens fremtid, og samlet aktivister og forskere for to dager med diskusjon om opposisjonsstrategier i forskjellige bevegelser (miljøbevegelser, menneskerettighetsbevegelser, pro-demokratiske bevegelser ) og land (Hviterussland, Ukraina, Storbritannia).

The project’s research speaks to and advances scholarship on the interactions between ordinary people, formal sources of authority (especially the security apparatus), and informal sources of authority both during and after conflicts. The reach academic audiences, the project team has disseminated work-in-progress at conferences and workshops and published findings in international peer reviewed journals. In addition to the already published results, there are seven working papers underway, in preparation for submission in 2023. Beyond the research results, major enduring contributions of the project are the datasets on defection and opposition movement groups, which are designed to complement and improve existing datasets. The two public opinion surveys conducted (in Northern Ireland and Ukraine) will be valuable to the growing comparative body of work on public opinion in conflict-affected settings. In developing the project, the team has emphasized early career researcher development, and three of the project’s research assistants are co-authors on already published articles or works in progress, as well as op-eds. The project team has drawn on their research to comment on current events (such as citizen reactions to states’ Covid-19 restrictions, the 2020 pro-democracy protests in Belarus, the 2021 riots in Northern Ireland, the war in Ukraine, the prospects of regime change in Russia, and mass media freedom and autocratic dissent). This includes commentaries and shorter analysis pieces in both national and international outlets, such as Aftenposten, The Conversation, Eurasia Daily Monitor, Global Voices, Morgenbladet, NRK Ytring, NRK Svarer, The Washington Post’s Monkey Cage, blogs and podcasts via PRIO and UCL, as well as appearances on NRK television and radio. Members of the project team has also engaged in public talks and seminars related to the war in Ukraine. The research conducted as part of this project is of interest to both governments and activists working to protect democracy and human rights, as well as stakeholders engaged in efforts aimed at fostering post-conflict stability. As such, the team has engaged stakeholders through participation in meetings bringing together academics and policy-makers, for example on the war Ukraine, as well as organized events that bring together activists and academics. In June 2022, members of the team co-organized a workshop at UCL on the future of protest, enabling two days of in-depth discussion among activists (from different movements and countries) and scholars about protest strategies and interactions with the state’s security apparatus. In December 2020, members of the team co-hosted well-known activist Srdja Popovic, a long-standing pro-democracy activist, at PRIO, in a public event that also featured the former Norwegian Minister of Foreign Affairs. These kinds of events contribute to extend and deepen existing relationships with stakeholders, as well as create new ones.

The decisions made by individual members of a regime's security forces directly affect the ability of that regime to stay in power. Recognizing when security forces stay loyal and when they defect is critical for understanding both regime change and stability. We extend the study of military loyalty and ?street-level bureaucrats? beyond the familiar environs of Western public bureaucracies to study the security apparatus of autocratic governments (hence, ?street-level autocrats?). The central idea behind the notion of street-level bureaucrats/autocrats is that individual discretion and decision-making autonomy influence the manner in which policy is implemented and enforced. When ordered to use force to quell protests, members of the police and military do not always comply. Individual policemen and soldiers may refuse to follow orders or may even join the protesters. Our approach stands in contrast to existing research, which fails to adequately consider the motivations and actions of all actors within the ruling coalition, from the incumbent government down to the individual member of the security apparatus, such as the soldier on the street. Our approach also stands in contrast to the tendency to study either the opposition side or the incumbent side when analyzing failed or successful regime changes. We use a mixed-methods approach combining in-depth case studies, large-N quantitative analysis based on new data we collect, including public opinion surveys, as well as game-theoretical analysis. These approaches are complementary; the quantitative analyses allow us to identify general patterns across a wide set of cases, while the qualitative analyses allow us to test the causal mechanism. We propose that accounting for the actions of these street-level autocrats?the individual policemen and soldiers that make up the security apparatus?is fundamental to fully understanding both regime transition and the stability and legitimacy of the order that emerges.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder