Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Modal Concepts and Compositionality: New Directions in Experimental Semantics

Alternativ tittel: Modalitet og Meningsbygning: Nye Retninger innen Eksperimentell Semantikk

Tildelt: kr 8,2 mill.

Modalitet finnes i alle språk. Det vekker interesse fordi det handler om betydninger hvor man må vurdere det som er “uvirkelig” eller hypotetisk. Dette er noe som er unikt for menneskelige kommunikasjonssystemer sammenlikna med det vi finner i dyreriket. Ord hvor modale betydninger typisk er involverte, inkluderer modale hjelpeverb som “kan” og “må”. I formell-semantiske behandlinger av naturlige språk har modalitetsanalyser likevel blitt foreslått for flere og flere typer språkfenomen: inni verbbetydninger som “tro” eller “prøve” og i betydningen av tids- og aspektmorfologi (som fortidsformen eller progressiven på engelsk. Mens teoretisk lingvistikk gir en uniform formalisme for alle typer språk, har det aldri blitt prøvd å gi en detaljert psykolingvistisk sammenlikning på tvers av modalitetstyper og på tvers av språk med forskjellige typer morfologiske markeringer. I prosjektet vårt sammenlikner vi spesifikt tempus-, aspekt- og modalitetstyper (TMA) i to veldig forskjellige språk, engelsk og russisk, ved å bruke en ny blikksporingsmetode. Hypotesen vår har vært at TMA-betydninger blir prosessert forskjellig avhengig av (i) typen morfologi og (ii) fordelingen av TMA-betydninger inn i konseptuelle vs. kvantifikasjonelle underkategorier (hvor sistnevnte krever mer tid). Resultatet fra blikksporingsstudiene våre har så langt vist oss at det russiske aspektsystemet blir prosessert raskt og uanstrengt hos voksne og tilegna tidleg av barn. Ett spennende resultat av arbeidet vårt er oppdagelsen at blikksporing kan avsløre finkjemma detaljer i tempusprosessering — vi har oppdaga pålitelige forskjeller innenfor gradvis prosessering av former på russisk avhengig av om prefikser eller suffikser er involvert. På den engelske siden ser vi at, selv om bedømmelser av progressivt aspekt likner veldig på russisktaleres responser om imperfekt aspekt, oppfører ikke den engelske fortidsformen seg som perfektum verken i prosessering eller adferdsresponser. Men selv for progressiv viser blikksporingsdataen en treigere og forsinka respons, som indikerer et konstruksjonsnivå heller enn en leksikalsk respons. Sammenlikningen vår med perfektum på engelsk viser at resultatet for perfektum er like fremtredende som russisk perfektum og forskjellig fra engelsk fortidsform. Modale hjelpeverb følger samme mønster som perfektum og progressiv når det gjelder tidsforløp, selv om de er mer som progressiv i at de generelt er imperfektum. Så langt viser tidsforløpresultatene våre at, selv om modale hjelpeverb er kvantifikasjonelle, er russisk imperfektum leksikalsk og konseptuell. Engelsk progressiv deler trekk med begge typer, og med det likner de kvalitativt på russisk, men med en mer langvarig tidslinje, som er sammenliknbart med andre typer hjelpeverb. Ett av hovedfunnene våre, at engelsk fortidsform ikke gjør tilstanden av resultatet regelmessig, selv med verb som overfører en slik resultattilstand i deres konseptuelle semantikk, har vært et overraskende og innflytende bidrag til formell semantikk som felt. På den psykolingvistiske og metodologiske siden har den store og spennende utviklingen i forløpet av prosjektet vært at øynene virkelig at vinduene til sjelen, eller i hvert fall til sjelen av betydningskomposisjon! Vi har en robust metodologi som er sensitiv til den dynamiske avsløringen av betydningskomposisjon, og som vi nå har pionert i et nettbasert format, som ivaretar de subtile effektene funnet i fysiske eksperimenter. Dette betyr at vi nå har utvikla et paradigme som er fullstendig, lett og bærbart, for å kunne teste fenomen i andre språk og uten å måtte trenge fysisk testing.

We have developed a robust methodology which is sensitive to the dynamic unfolding of meaning composition, and which we have now pioneered in a online web based format, which preserves all of the subtle effects found in the in person experiments. This means that we now have a paradigm that is fully and easily portable to a variety of other languages without requiring in person testing. The presentation of our work at major psycholinguistic and semantic conferences has already led to other researchers requesting access to our materials for adaptation to other language pairs in the domain of tense and aspect. Vos has become an expert in online methodologies, will complete her PhD within the year, and has already been hired at a major Dutch university helping researchers in online experimentation. Minor has become and expert in experimental visual world paradigm and statistical analysis. He has now been hired as an experimental linguist in a førsteamenuensis position at UiT. This has amply fulfilled the training goals and expansion of the skill set for the post doctoral researcher on the project.

Modal meanings are found in all human languages. They pose a special kind of interest because they concern meanings where we reason about `non-actual', potential states of affairs. Typological work tells us that verbal modal marking systematically and robustly occurs further away from the verbal root than causational or aspectual morphology, an interesting fact in and of itself. Despite this strict morphological separation and ordering found typologically, much recent work on formal semantics employs modal analyses of verbal and aspectual notions. If modal notions pervade verbal semantics in this way, we lose an explanation of the ordering from general cognitive factors. Further, we reject the idea that there is an innate pre-formed universal template for verbal expressions in natural language. We explore instead the hypothesis that there are (at least) two types of intensionality involved. One, is lexical and conceptual (we call this `internal' intensionality) and inheres in the way roots label natural kinds. The other is inferential and compositional and can be encoded by explicit semi-functional morphology (we call this `external' intensionality). The latter notion is strictly ordered with respect to the root, not the former. We test our hypothesis through a variety of offline experiments involving prediction and classification using the visual world paradigm and and eye tracking as a basic methodology. We zero in on cases where formal semantic analyses mismatch with typological predictions in the domain of modality. Our test languages are English and Russian, since there has been much formal semantic work on both, and because both possess a wealth of aspectual and modal interactions, with crucially different morphological exponence. Since work in experimental semantics is relatively new, we expect the project to contribute new insights and methodologies for testing aspects of verbal composition in a psychologically grounded way.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder