FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

I dette innovasjonsprosjektet har vi initiert og undersøkt innføring og gjennomføring av systematisk kollegaveiledning i fire ulike fagmiljøer innenfor akademia. Kollegaveiledning innebærer at kolleger på likeverdig basis støtter og veileder hverandre i rollen som underviser i henhold til en modell som er utviklet for å støtte kollegial veiledning på en best mulig måte. Utgangspunktet for prosjektet var behovet for å styrke undervisning og veiledning i høyere utdanning gjennom bedre samarbeid mellom lærere. Kollegaveiledning var en metode som allerede var identifisert som lovende, og prosjektet har gjort det mulig over tid å systematisk prøve ut, evaluere og styrke kollegaveiledning som metodikk i mange ulike fag. Prosjektet har vært innrettet mot å belyse disse spørsmålene: 1. Hvordan kan kollegaveiledning bidra til å støtte opp under kollektiv kunnskapsdeling og utvikling? 2. Hva kan komme til hinder i forbindelse med innføring av kollegaveiledning? 3. Hvordan kan resultater fra prosjektet bidra til videre begrepsutvikling og implementering av kollegiale veiledningspraksiser? Å innføre kollegaveiledningen innebærer å etablere grupper av "kritiske venner" som jobber sammen over tid for å legge til rette for gjensidig utvikling og læring. Publikasjonene som har kommet ut av prosjektet viser et unikt innsyn i kollegaveiledning som praksis i høyere utdanning, og har således brakt ny innsikt til feltet om dynamikker og kjennetegn ved slike tiltak, hvilke muligheter de gir og hva som er utfordrende for at kollegaveiledning skal kunne gi resultater. Prosjektet har jobbet med to ulike modeller for kollegaveiledning, med undervisningsgrupper på ulike nivåer i utdanningssystemet i fire ulike fagmiljøer. Den første modellen er en syv-stegs modell som tar utgangspunkt i utfordrende situasjoner som deltakerne opplevde i sin veiledning på MA- eller PhD-nivå. Utfordringene ble presentert for kollegene i form av en skriftlig case, fulgt av modellerte refleksjonssamtaler. Den andre modellen er en tre-stegs modell som innebar at kolleger observerte hverandre i gitte undervisningssituasjoner og fungerte som mentorer for hverandre i før- og etter-veiledningsmøter. Modellene ble tilpasset i samarbeid med hvert av de fire fagmiljøene. Et sentralt funn fra prosjektet er at kollegaveiledningen gav muligheter for profesjonell utvikling gjennom kritisk, formativ og kreativ refleksjon. Samtalene inspirerte til å utvikle egen undervisning og veiledning. Begge modellene gav hjelp til å undersøke egen undervisning eller veiledning ved å undersøke egen praksis fra flere perspektiver. Lærerne som deltok ble klar over utviklingsmuligheter og mulige løsninger til utfordrende situasjoner. Det viste seg å være av betydning at gruppene jobbet sammen over et lengre tidsrom, minimum et halvt år. Dette fordi det tok tid å bli kjent med hverandre og å utvikle tillit til hverandre. Tillit innad i gruppene fremstår som den viktigste forutsetningen for at kollegaveiledning kan fungere etter intensjonen. Noen ganger ble problemer på institutt- eller fakultetsnivå avdekket gjennom samtalene, slike kollektive erkjennelser bidro ofte til å konfrontere ledere på relevant nivå i institusjonen, og åpnet på den måten muligheter for organisatorisk endring. Genuin deltakelse fra samtlige i en gruppe, er en forutsetning for vellykket kollegaveiledning. Det er også en forutsetning at alle aksepterer de rammene som settes og den valgte modellen for kollegaveiledning. For å etablere eierskap, må det settes av tid til både å øve på modellen, justere samtalestrukturen og bli kjent med hverandre. Metasamtaler bør legges inn både i forkant og underveis, slik at man åpner for å utforske uenighet og gjøre ønskede endringer i måten man gjennomfører samtalene på. Samtalene i kollegaveiledningsgruppene bidro både til å avdekke og forbedre institusjonelle konvensjoner og praksiser. Samtaler om undervisningskvalitet på et mer institusjonelt nivå, var imidlertid ikke tema, noe som må sees i sammenheng med at de valgte modellene hadde fokus på enkeltlæreres case eller undervisning. Vi ser det som en viktig videreutvikling å diskutere hvordan kollegiale veiledningssamtaler kan gjøres mer relevante for utvikling og læring av eksisterende kollegafellesskap. Prosjektet har bidratt med ny forskningsbasert innsikt om kollegiale veiledningsgrupper, hva kollegaveiledning kan bidra med, og hva som kan hindre ønskede prosesser. De to bøkene som har blitt publisert på basis av prosjektet (en på norsk og en på engelsk), presenterer både teoretisk bakgrunn, forskningsbaserte resultater og anbefalinger for praksis. Flere nordiske institusjoner har med utgangspunkt i disse publikasjonene etterspurt bidrag fra oss i form av foredrag og på konferanser og seminarer, og de to modellene har blitt innført i flere nye sammenhenger ved nordiske institusjoner (for eksempel Universitetet i Aarhus, Københavns universitet og nye miljøer ved UIO).

Se resultatrapport

The main purpose of this project is to develop collaborative communities of practice in supervision and teaching in higher education. We will achieve this by engaging with four specific educational communities, which are willing to invest in innovative efforts by using following collaborative strategies: Peer review of supervision (PRS): This is a model structuring conversations related to experienced challenges in supervising students. The participants describe and submit case descriptions of problems they are facing, which are critically discussed and analysed in peer groups. Peer review of teaching (PRT): This is a model structuring conversations related to planning, observing and reviewing teaching by peers. The participants describe and submit detailed lesson plans, which are presented to and critically discussed in peer groups. Four teaching communities at the UiO have, based on their own initiative, been selected as cases in this innovation project; respectively: a) PhD supervision at the Faculty of Medicine b) master supervision at the Faculty of Humanities c) teaching at a professional program in pharmacy d) teaching at a professional program in theology The project will also explore how these collaborative efforts can be supported by using digital tools. In our innovation, we will closely consider the characteristics of the involved context and how the developed methods of collaboration influence on the participants interactions and reflective communication about teaching and supervision. To combine the level of innovation and the need for research, we approach this project based on Cultural-Historical Activity Theory, which provides us with a conceptual perspective on the systematic experimental innovation of organisational practices.