The demand and supply of public education

Utdanning spiller en sentral rolle for å sikre folks velvære og har en viktig sosial gevinst. Flere studier viser en sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst, og økonomisk og sosial ulikhet. Den økte betydningen av skolegang gjenspeiles av kongruente økninger i investeringer i form av tid og penger. Flere bruker mer tid i utdanningssystemet, og dette har ført til store økninger i totale utgifter på utdanning. Utdanningen er en stor offentlig virksomhet rundt om i verden. Dette store engasjementet i finansieringen og tilbudet av utdanning reiser spørsmål om hvordan skoler og skolesektoren skal organiseres. Det er mange evalueringer av spesifikke pedagogiske "behandlinger" som "å gå på videregående skole", "fullføre en yrkesfaglig grad", "studere business", osv. avhengig av studievalg. Mens denne typen studie forteller oss om effektene for de som ble behandlet i forhold til en spesifikk alternativ behandling, svarer de ikke direkte på spørsmålet om hvem som skal behandles, eller hvilken behandling blant et bredere utvalg som er bedre. Folk er ofte begrenset i sine valg. Dette skjer når det er grenser for hvor mange som kan registrere seg på bestemte skoler eller programmer. Slike begrensede skolegangsmuligheter blir ofte tildelt på grunnlag av hvor godt elevene har prestert i skolen, eller prioriteringer som for eksempel studiested. En viktig utfordring i å sette opp og håndtere disse begrensningene i skolesektoren, gjelder optimal matching av studenter til riktig spor. Hvordan får vi den rette studenten i den rette stolen? Prosjektet er å studere denne type spørsmål som handler om organisering av utdanningssektoren. Målet med prosjektet er todelt: I den første delen skal vi studere hva som driver etterspørselen etter høyere utdanning og konsekvensene dermed å bedre forstå skolevalg ogav det. Den andre delen har til hensikt deres konsekvenser, og å studere politikk som påvirker på tilbud siden av høyere utdanning. Den første delen av prosjektet tar tilbudet som gitt og studerer etterspørselen etter skolegang. Vår studie av etnisk segregering i videregående opplæring i Amsterdam finner at 40% av segregeringen kan tilskrives etterspørselen mens at og 42% kan tilskrives sortering etter karakterer (såkalt «ability tracking»). til evne sporing, Dette viser at politikk som sikter å redusere segregering kan medføre at mange studenter ender opp i en mindre foretrukken skole. Etterspørselsfaktorer ligger også i fremtiden, og hensynet til partnervalg er en klassisk eksempel. Vi viser at høyere utdanningsinstitusjoner er lokale ekteskapsmarkeder og har stor betydning for hvem man gifter seg med. Dette er ikke på grunn av de forhåndsbestemte egenskapene av studentene, men det direkte resultatet av hvem man befinne seg med på en bestemt institusjon på et gitt tidspunkt. I et relatert prosjekt estimerer og sammenligner vi økonomiske avkastninger til ulike post-sekundære studieretninger i Norge og Danmark. Vi finner en sterk sammenheng i avkastningene på tvers av land, spesielt etter å ha adressert metodiske utfordringer som kompliserer kvantitative sammenligninger mellom studieretning og land. I den andre delen av prosjektet undersøker vi hvordan man effektivt kan målrette intervensjoner og organisere tilbud i et offentlig skolesystem. Prosjektet undersøker substitusjonseffekter ved opptak til høyere utdanning, og viser at lokale utvidelser ofte medfører store ringvirkninger og leder til forskyvninger på andre steder i utdanningssystemet. For eksempel, å øke antall studieplasser på et studiested, vil frigjøre studieplasser på andre steder. Disse type ringvirkningene forklarer 40% av fordelene ved langvarige STEM-lokale utvidelser. Vi undersøkte også det komplementære spørsmålet på hvilke kriterier søkere til høyere utdanning burde selekteres når fullføring er målet. Karakterpoeng og alternative kriterier som intervjuer, essays og tester gir informasjon om kandidater, men hvilke av disse funker og hvorfor? Vi finner at opptak basert på alternative kriterier utkonkurrerer standard opptak basert på skolepoeng. Alternative kriterier er mer effektive for å matche søkere og studier, noe som til slutt fører til høyere fullføring av de som er opptatt. Alternativ evalueringer har en positiv effekt på sammensetningen av søkergruppen, men er ikke mer i stand til å identifisere de bedre studenter en vanlige skolepoeng (screening). Bruk av fagspesifikke karakterer (i stedet for skolepoeng) fører til opptak av søkere som har lavere sannsynlighet for å lykkes, mens essays er det eneste instrumentet som i seg selv er bedre på screening. Tester og CV-er dominerer ikke skolepoeng eller. Det er ingen indikasjon for at intervjuer er et effektivt opptaksinstrument.

The large public involvement in the financing and provision of education raises the question how to organize the production and delivery of schooling. There is a vast experimental and quasi-experimental literature that evaluates the effectiveness of educational interventions and schooling. While these evaluation studies are very successful at recovering average causal effects for specific populations, it is less clear how to use these studies to extrapolate to other populations or treatment assignment mechanisms. So while we know the effects for those who were treated, this does not directly answer the question who should be treated. The aim of the project is to i) better understand schooling choices and their consequences, and ii) to bridge the ex-post evaluation literature and the ex-ante evaluation/treatment choice literature. To do so we will build on the Norwegian registry data, combine these data with targeted surveys, combine experimental and non-experimental methods, and apply frontier statistical and econometric methods. In the first part of the project we study the role of information, families and peers in preference formation how these affect education choices. We subsequently estimate the causal impact of these choices on educational trajectories, human capital accumulation and labor market outcomes. The second part of the project builds on these elements to study the supply side of education. This includes methodological work that is necessary to extrapolate findings to other populations and policies. The public provision of schooling involves equity and efficiency tradeoffs. The systematic investigation of treatment assignment from an explicit welfare point-of-view in this project makes these tradeoffs explicit. A final important contribution of the project is the quantification of these trade-offs for current and counterfactual policies.