Securing the victory? Understanding dynamics of short-run and long-term success in popular uprisings and democratization

Ikkevoldelige motstandsbevegelser har ofte klart å fjerne diktatorer, men kortsiktig suksess gir ingen garanti for langsiktig suksess. Mange opprør som har skapt store problemer for autokratiske regimer på kort sikt har ikke ført til full overgang til demokrati. Mange protestbevegelser har falt sammen raskt etter tidlige seire, og blitt etterfulgt av nytt autokratisk styre og økt undertrykkelse. Men det finnes også eksempler hvor ikkevoldelige motstandsbevegelser har ført til sterkere sivilsamfunn og deltakelse i stabile demokratier. Dette prosjektet analyser hvordan protestaktører kan påvirke utsiktene for overgang til demokrati og konsolidering. Der mye av den eksisterende forskningen hovedsakelig fokuser på hvordan gitte betingelser påvirker mulighetene for demokrati vil vi se på hva aktører kan gjøre og konsekvensene av deres valg. Motstandsbevegelser er ofte opptatt av hvordan deres strategier, langsiktig planlegging, og valg av taktikk for å engasjere sivilsamfunn kan sikre en overgang til demokrati. Prosjektet begynte 1 juli 2018. COVID 19 har skapt mange problemer for den opprinnelige arbeidsplanen, og mange av disser har fortsatt i perioden 2021-2022. Reiseretriksjoner har gjort det vanskelig å delta på intersnasjonale konferenaser i mange land, og det har vært vanskelig å planlegge reiser or aktiviteter gitt usikkerhet om reiserestriksjoner og framtidige epidemiologiske forhold. En workshop ble arrangert 2-3 desember 2021, og en ny workshop er planlagt for 5-6 desember 2022.

-

This project examines how dissident tactics can help promote transitions to democracy and democratic consolidation. The extensive extant literature on democratization and uprisings tends to focus on structural factors conducive to democratization or the immediate outcome of campaigns (e.g., the studies end when the dictator steps down) rather than long-term prospects for democracy. It also rarely focuses on movement tactics beyond the binary choice of violence versus non-violence. This stands in stark contrast to testimony of pro-democracy movements, who maintain that a detailed focus on tactics and long-term work after the immediate transition are key to securing a long-term victory. Our project will address this gap by presenting a comprehensive theoretical and empirical framework to study the causal links between tactical choices and long-term prospects for democracy. Our project will focus on the different stages of non-violent pro-democracy campaigns (the initial phase, the time immediately after the dictator is removed, and the long-term phase). In each phase, we will pose the question: What kind of tactical choices promote success, and how does this apply to the different stages of a pro-democracy movement? For example, how important is the inclusion of formal civil society organizations for the long-term success of the movement? And how important are different forms of campaign planning, and discipline? We propose a three-pronged approach to answer these questions: Statistical analysis of observational data (much of it collected by the project), controlled experiments, interviews with activists, as well as model-based simulation. Together, these will allow us assess counterfactual questions about campaign strategies and democratization in the short- and long term. We will collaborate closely with the think-thank Center for Applied Nonviolent Action and Strategies to inform our research and facilitate policy dialogue.