Probing the Boundaries of the (Trans)National: Imperial Legacies, Transnational Literary Networks and Multilingualism in East Central Europe

Mens Sentraleuropa i dag er en samling av små nasjonalstater, var området tidligere en del av det habsburgske riket. Dette rikets multinasjonale kultur kjennetegnes av fascinerende eksempler på overnasjonale fellestrekk, transnasjonale litterære nettverk og flerspråklige praksiser. Hva skjer med slike praksiser når den overnasjonale rammen faller fra hverandre? Prosjektet «På tvers av nasjonale grenser» har hatt som mål å utforske kontinuitet og brudd i arven fra Habsburgmonarkiet. Prosjektet bidrar til å forstå de spenninger vi ser i dag mellom på den ene siden monokulturelle og monolingvistiske nasjonalstatsparadigmer, og på den andre siden flerspråklighet og ulike former for identitet på tvers av nasjonalstatlige grenser. Prosjektet besto av en gruppe internasjonale historikere, lingvister, antropologer og litteraturvitere. Disse studerte Habsburgmonarkiets etterliv fra et tverrdisiplinært perspektiv. Prosjektet undersøkte 1) på hvilken måte litterære tekster fra (det tidligere) Jugoslavia, Ungarn og Romania framstiller, spiller med og reflekterer over flerspråklighet som et historisk bestemt fenomen; 2) hvordan de ungarske minoritetenes transnasjonale litterære nettverk endret seg i mellomkrigstiden og etter 1989; 3) dagens språksituasjon og språkpolitikk, særlig ang. undervisning og språklæring, i de multietniske regionene Vojvodina (Serbia) og Transilvania (Romania) som eksempler på utviklingen av formelle og uformelle flerspråklige praksiser etter 1918. Delprosjektene hadde ulike metodologiske perspektiver som spenner fra analyse av litterære tekster og arkivstudier, oversettelse og publiseringspraksiser, til kvalitativ etnografisk analyse (delvis strukturerte intervjuer, deltagerobservasjon) og kartlegging av det lingvistiske landskapet brukt innenfor lingvistisk antropologi og sosiolingvistikk. Prosjektet ble ledet av Stijn Vervaet (UiO, ILOS) i nært samarbeid med Marija Mandic (Institutt for Balkanstudier, Beograd). To postdoktorer har vært tilknyttet prosjektet: Kristina Rácz og Mónika Dánél. Fire workshops inngikk i prosjektet: tre i Oslo og en i Subotica (Serbia). Gjennom gjensidige gjesteforskerbesøk, felles skriving og redaksjonsarbeid har prosjektets litteraturvitere utviklet et tett samarbeid med Leibniz-Institut für Geschichte und Kultur des östlichen Europa (GWZO) i Leipzig. Prosjektteamet organiserte tre workshops i Oslo: en knyttet til minner om det Habsburgske riket og såkalt «national indifference», en om transnasjonal litteratur fra Sentral-Europa, og en om forholdet mellom flerspråklige praksiser, undervisningspolitikk og språkideologi i Sentral-Europa, fra de siste tiårene i Østerrike-Ungarn fram til i dag. I tillegg organiserte prosjektteamet en tospråklig (serbisk-ungarsk) workshop i Subotica (Serbia) rettet mot et større publikum, der vi på den ene siden samlet språkvitere og litteraturvitere, og på den andre deltakere og interessenter i minoritetsundervisning og -forlag . Våre preliminære resultater peker i følgende retninger: 1) at det fantes, og fortsatt finnes, historisk og lokalt forankrede uformelle og institusjonaliserte undervisningsformer for språklæring basert på levende flerspråklighet som ikke bare bekrefter men også bidrar med nye teoretiske innsikter om såkalt «translanguaging» 2) at minoritetslitteraturen fra Sentral-Europa er et mye mer dynamisk felt enn vanligvis antatt i litteraturen, kjennetegnet av en dynamisk oversettelses- og forlagsvirksomhet 3) at Sentral-Europeisk litteratur har supraregionale karakteristikker til felles som kaster nytt lys over debatter om de relasjonene mellom nasjonal, regional og transnasjonal litteratur og over de antinomiene som karakteriserer konseptet verdenslitteratur.

De mulige virkningene og merverdi av prosjektet for feltet er: (1) prosjektet har brakt nye teoretiske verktøy og kategorier til forskningen om sosiolingvistiske problemstillinger og minoritetsspråkbruk i Sentral Europa (2) prosjektet har tatt i bruk disse nye verktøyene og kategoriene på sentraleuropeisk litteratur gjennom, og dermed knyttet feltet til samtidsdebatter i litteraturvitenskap om verdenslitteratur, litterær flerspråklighet og postimperiale studier (3) prosjektet har økt deltagernes empiriske og teoretiske kunnskaper om Sentral-Europa, og betydelig forsterket deres akademiske nettverk gjennom internasjonalt og tverrfaglig samarbeid. De forventede effektene for samfunnet: (1) gjennom kommunikasjon, debatt og idéutveksling med ikke-akademiske interessenter har prosjektet åpnet for en åpen, nøytral og faktabasert debatt om nasjonale minoriteter, rettigheter og identiteter ved å legge kontroversielle temaer som flerspråklighet i minoritetsutdanning i regionen til diskusjon; (2) ved å framheve og analysere de flerspråklige og transnasjonale aspektene av sentraleuropeisk litteratur, har prosjektet lagt opp til å utfordre mottatte forestillinger om den monolingvale nasjonale kanonen og vist hvordan det er mulig å skrive flerkulturell litteraturhistorie.

Recent developments in Europe indicate a resurrected belief in a strong nation-state as an alleged antidote to top-down decision making within a supranational European Union. But strong right-wing reactions during the refugee crisis, Brexit, and the French presidential elections also point to another resilient characteristic of the nation-state: its ideology of "one nation-one language-one territory" and the resistance against minorities and (non-European and Eastern European) migrants that comes with it. The increasing tensions between the monocultural and monolingual paradigm of the nation-state and the growing variety of forms of belonging beyond the nation that are grounded in individual and social multilingualism suggest that Europe faces the challenge of dealing differently with identity and multilingualism. To tackle this challenge, a better understanding is needed of how these tensions are played out on a smaller scale. Because of the long-lasting imprint of the multinational and multilingual Habsburg Monarchy, East Central Europe offers an ideal testing ground to understand how modes of thinking and practices of living beyond and below the national function(ed) within a limited geographical space and to observe the continuity and the transformation of these practices over a longer period. Drawing on the expertise of historians, literary scholars, linguists, and anthropologists, this project will explore the legacy of the Habsburg Monarchy as memory, as transnational habitus, and as lived practice. The project will be organized around three interrelated work packages that approach the continuities and discontinuities of the Habsburg legacy from a different, complementary angle: WP1 examines the recollection, imagination and reflection upon the Habsburg legacy; WP2 transnational literary networks; and WP3 lived multilingual practices. We will organize three thematic workshops in Oslo and one with participation by local stakeholders in Subotica (Serbia).