Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Responses to the legitimacy crisis of international investment law

Alternativ tittel: Reaksjoner på "legitimitetskrisen" i internasjonal investeringsrett

Tildelt: kr 9,8 mill.

LEGINVEST har hatt som et overordnet mål å kartlegge behov og foreslå tiltak for å fremme positivt samvirke mellom internasjonal investeringsrett og ivaretagelse av miljø, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling, særlig i de fattigste landene. En førsteamanuensis II og to PhD-stipendiater ble ansatt i 2018. Tidlig i 2019 organiserte prosjektet en kombinert lansering av en database over voldgiftpraksis (PITAD) og en workshop som diskuterte aktuelle reformer av investeringstraktater. Databasen har gjennomgått omfattende videreutvikling i løpet av prosjektet. To av prosjektets medarbeidere (Behn og Langford) ble valgt til å lede et akademisk forum som bistår FN-organet UNCITRAL i forhandlingene om reformer, og prosjektets medarbeidere har siden deltatt på alle forhandlingsmøtene i arbeidsgruppe III. LEGINVEST har på oppfordring bidratt med analyser basert på PITAD, hatt sekretariatsfunksjoner for det akademiske forumet og deltatt i diskusjoner gjennom blogginnlegg. LEGINVEST har bidratt med et stort antall publikasjoner internasjonalt, og derved hatt stor innflytelse på bredere internasjonale diskusjoner om hvilke reelle utfordringer internasjonal investeringsrett står overfor, og hvordan utfordringene bør håndteres. De viktigste bidragene består av to antologier (CUP) publisert i henholdsvis 2020 om forholdet mellom internasjonal investerings- og handelsrett og i 2022 om legitimitetskrisen i internasjonal investeringsrett. Tre spesialnummer av tidsskrifter ble publisert i henholdsvis 2020 om UNCITRAL-forhandlingene (Journal of World Investment and Trade, Brill), 2021 om menneskerettigheter (Leiden Journal of International Law, CUP) og 2023 om UNCITRAL-forhandlingene (Journal of International Dispute Settlement, OUP). En artikkel om rolleblanding blant voldgiftdommere (Journal of International Economic Law, OUP) vant John H. Jackson prisen i 2020. I 2023 fikk PhD-stipendiat Runar Lie godkjent en artikkelbasert avhandling om hvordan internasjonal investeringsrett påvirkes. En av avhandlingens artikler, som viser at fornyelse av avtalene har hatt liten gjennomslagskraft, ble tildelt European Society of International Law sin Early-Career Scholar Prize i 2023. PhD-avhandlingen til Laura Létourneau-Tremblay om integreringen av miljøhensyn i investeringsrett og -voldgift ble innlevert i 2023. I løpet av prosjektperioden har det skjedd omfattende endringer i norsk og internasjonal politikk angående investeringstraktater. En del land, inklusive Norge, har reforhandle og sagt opp internasjonale avtaler. I kontrast til dette har antallet saker som bringes inn for voldgift vært stigende og er fortsatt på det høysete nivået noensinne. Også Norge har måttet forsvare seg i en sak anlagt av latviske fiskere om tilgang til snøkrabbefiske rundt Svalbard. For miljøpolitikk har LEGINVEST vist at langvarige initiativ til endring av traktater for å sikre bedre ivaretagelse av miljøhensyn har hatt begrenset gjennomslag, både ved utforming av traktater og særlig i voldgiftsavgjørelser. Statistisk har investorer vunnet fram med sine krav overfor stater i større grad i miljøsaker enn i andre saker. Dette tyder på at miljøpolitikk, som ofte er preget av betydelig skjønnsfrihet og sak-til-sak vurderinger, er særlig sårbar i møte med en rettighetsbasert voldgift. Sett fra et menneskerettighetsperspektiv innebærer investeringstraktatene at investorer får menneskerettighetslignende beskyttelse av økonomiske rettigheter. Noen av de mest kontroversielle voldgiftssakene angår situasjoner der slike rettigheter kommer i konflikt med sårbare gruppers økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Slike menneskerettigheter nevnes i økende grad i voldgiftsdommer. Til tross for dette har LEGINVEST pekt på at en hovedutfordring for effektiv ivaretagelse av slike menneskerettigheter er at de som rekrutteres som dommere og advokater i all hovedsak er menn utdannet og bosatt i vestlige land. Prosjektet har også vist at voldgiftsmiljøet er dominert av et begrenset antall personer og selskaper som veksler mellom å ha ulike roller, til dels samtidig. LEGINVEST har bidratt til at UNCITRAL har foreslått nye regler for å unngå inhabilitet og at det igangsettes tiltak for økt mangfold blant dommere og advokater. LEGINVEST har pekt på at traktatbeskyttelse av utenlandsinvesteringer i liten grad dekker investeringer i de fattigste og minst utviklede landene og at traktatbasert voldgift helt unntaksvis benyttes overfor slike land. Prosjektet har også pekt på at slike traktater er i konkurranse med beskyttelse basert på lovgivning og kontrakter, samt at kunnskap om og empirisk basert forskning på sistnevnte er svært begrenset. På denne bakgrunn har prosjektet konkludert med at det finnes et uutnyttet potensial for å benytte traktatbasert investeringsbeskyttelse for å fremme bærekraftig utvikling. Særlig vil traktatsystemet kunne bidra til bedre ivaretagelse av tredjepartsinteresser og større forutsigbarhet enn lovgivnings- og kontraktbasert voldgift.

Forskningsmessig har prosjektet lansert og videreført en omfattende database over traktatbasert investeringsvoldgift. Databasen er unik i den forstand at den er fritt tilgjengelig og innrettet mot forskningsmiljøer, samt at den er lagt opp til å kunne integrere ny og relevant datainnsamling. Databasen er videreført i forskningsprosjektet Compliance Politics and International Investment Disputes (COPIID, prosjektnummer 326269), og det er sendt inn prosjektsøknader som tar sikte på å utvide forskningen til kommersielle voldgiftssaker mot stater. Det er god utsikt til at databasen blir videreført de kommende årene, og forhåpentligvis at det finnes metoder for å bevare dens relevans eller gjøre det lett å reaktivere den. Politikkmessig har prosjektet hatt stor betydning for internasjonale de internasjonale forhandlingene om reform av traktatbasert voldgift om utenlandsinvesteringer. LEGINVEST var sentral ved etableringen av et akademisk forum for bidrag til forhandlingene, og har hatt sekretariatsfunksjoner for det akademiske forumet gjennom nesten hele prosjektperioden. Det har vært avholdt internasjonale møter for forumet i regi av prosjektet, og prosjektmedlemmer har deltatt på alle forhandlingsmøtene som har vært avholdt i prosjektets levetid. LEGINVEST har hatt særlig viktige bidrag til at UNCITRAL har foreslått nye regler for å unngå inhabilitet og at det igangsettes tiltak for økt mangfold blant dommere og advokater. LEGINVEST ble også invitert av EU-kommisjonens møte for forhandlingsdelegater for å redegjøre for prosjektets konklusjoner i forbindelse med diskusjoner om etablering av en investeringsdomstol som et alternativ til ad hoc voldgiftstribunaler. Nasjonalt har LEGINVEST bidratt i diskusjonene av Norges utkast til en modellavtale for investeringtraktater. Denne ble ikke vedtatt, men har vært brukt i forhandlinger. Videre var prosjektet aktivt i å fremme norsk deltagelse i de tidlige fasene av forhandlingene. Norske myndigheter har imidlertid etter dette valgt å holde en lav profil og å prioritere arbeidet med en utfasing av eksisterende og utdaterte avtaler. Hvorvidt Norge vil åpne for å inngå nye generasjoner av investeringstraktater eller å ta inn bestemmelser om internasjonale investeringer i fremtidige økonomiske samarbeidsavtaler er spørsmål som ikke er endelig besvart, og som LEGINVEST har lagt et godt grunnlag for en empirisk informert diskusjon om.

Countries have signed more than 3000 international investment agreements (IIAs). Most of these establish broad rights to foreign investors and allow them to bring disputes to international arbitration tribunals. Many of the cases before such tribunals have been controversial, and they have generated a long-standing debate concerning the legitimacy of IIAs and associated disputes. The project will study the extent to which the significant growth of disputes during the last 30 years has led states to reassess their commitments under IIAs. Arguably, the disputes have shifted state attitudes and strategies towards IIAs: some states have sought to restrict commitments to foreign investors in new IIAs or to terminate or renegotiate existing IIAs. This project also aims to understand the extent to which shifting state attitudes influence decisions of tribunals. While courts are generally required to be impartial and independent, we expect arbitration tribunals to be responsive to shifts in state attitudes. The project will focus on the relationship between IIAs and environmental protection, human rights and the sustainable development of countries facing poverty challenges. It will improve the ability of public authorities to respond to disputes in such settings. It will also seek to improve investors' understanding of how IIAs and disputes can affect countries and help them avoid harmful practices. The project will provide negotiators of IIAs with better tools for assessing consequences of signing, ratifying, revising or withdrawing from IIAs. The project is particularly relevant for Norway and its foreign investment policy due to the long-standing debate on how Norway's IIA policy. Given the exceptionally high number of IIAs and disputes and the secrecy surrounding dispute settlement, the project is highly dependent on gathering data. The Project will establish two extensive databases and make these available to researchers, public authorities and others.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder