å verdensbasis er omtrent 40 millioner blinde. Sykdommer som rammer bakre del av øyet, netthinnen, er krevende. Det er denne formen for blindhet som er dominerende globalt og inkluderer grønn stær, som gir synsnerveskade, og aldersrelatert makuladegenerasjon, hvor sentralsynet gradvis svekkes.
Stadig flere studier tyder på at elektrostimulering har mulighet til å stoppe eller bedre patologiske prosesser med det resultat at synshemming stoppes eller reverseres. Hvilke virkningsmekanismer som ligger til grunn for dette er i liten grad forstått. I dette prosjektet ønsker vi å få en dypere forståelse av virkningsmekanismer samt optimalisere protokollen for elektrostimulering i håp om at enda flere sykdomsgrupper kan behandles med bedre resultater.
Forskere fra Harvard Medical School, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo samarbeider om prosjektet. Prosjektet er ambisiøst og har et høyt innovasjonspotensial. Vi har så langt vi at elektrostimulering kan gi økt overlevelse av fotoreseptorer. Vi har også avdekke sannsynlige mekanismer for hvorfor elektrostimulering har effekt. Våre forskningsdata knyttet til elektrostimulering er allerede blitt presentert på verdens største øyekongress (ARVO). Videre har vi fått tre artikler akseptert, hvorav to i høyt rangerte tidsskrifter. Vi har også informert Inven2 om data som kan har kommersiell verdi med tanke på mulig patentsøknad.
-
Blindness affects 39 million people worldwide, and treatment for vision loss, especially those caused by retinal neuron damage, remains as an unmet medical need. The leading causes of irreversible blindness in the developed world are usually diseases that affect the optic nerve (e.g. glaucoma) and retina (e.g. age-related macular degeneration (AMD) and retinitis pigmentosa). There is increasing evidence supporting the idea that non-invasive electrostimulation (ES) of the eye may be useful for preserving and/or restoring vision in retinal and optic nerve diseases. The potential impact of the current project, in which we aim to develop a non-invasive transpalpebral ES method for the treatment of blinding condition, is thus considerable.
In 2004, Chow et al. first demonstrated the therapeutic potential of ES of the retina by reporting improved vision in patients with retinitis pigmentosa who received subretinal implants of an electrical device (e.g. microchip prosthesis) peripheral to the macula. The authors suggested a generalized neurotrophic effect of ES, an observation that sparked an enormous research interest in ES for treating blindness. However, to date, how ES improves vision in patients with retinal degeneration remains poorly understood. In this application, we have presented unpublished results from multiple in vitro and animal pilot experiments that form the foundation for the present proposal. Our main goal is to optimize ES settings for therapeutic purposes and establish the underlying mechanisms through which it works to improve vision.
