Samspill og kommunikasjon i samfunnsfaglig energiforskning

Forskningskommunikasjon er en av kjerneoppgavene til forskere og forskningsmiljøer i Norge og skal bidra til at forskningen kommer samfunnet til gode. I dette prosjektet studerer vi forskningskommunikasjon innenfor samfunnsvitenskapelig energiforsking som er et felt som preges av kompleksitet og usikkerhet, samtidig som det er høyst relevant for samfunnet og med betydelig potensial for å oppnå 'impact'. Ved å studere samspillet mellom forskere, forskningskommunikatorer og ulike brukere av forskning skal vi på den ene siden undersøke hvordan forskningskommunikasjon bidrar til å forme forskernes roller, praksiser og aktiviteter. På den annen side vil vi undersøke hvordan kommunikasjonsaktivitetene bidrar til at forskningen blir tatt i bruk utenfor akademia. Prosjektet vil kombinere innsikter fra public understanding of science-perspektivet med sosiologiske tilnærminger til forskerrollen og forskningens rolle i samfunnet. Vi skal studere forskningskommunikasjon gjennom observasjon, intervjuer og kvalitative nettverksanalyser.

Ved å kombinere innsikter fra public understanding of science-perspektivet med vitenskapssosiologiske tilnærminger til forskerrollen vil ENERGISAM belyse de særskilte kommunikasjonsfaglige utfordringene som oppstår i møtet mellom forskerne og brukerpartnere i to samfunnsvitenskapelige forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME Samfunn); CICEP og Censes. Sentrene danner et særlig godt utgangspunkt for en case-basert komparativ tilnærming av kommunikasjonsaktiviteten av flere grunner. Disse er kombinasjonen av at sentrene arbeider innenfor et kunnskapsområde preget av både vitenskapelig usikkerhet og politisk uenighet, sentrenes involvering av brukerpartnere, samt den brede porteføljen av kommunikasjonsaktiviteter på tvers av ved de ulike sentrene. Fordi de også har noe ulik faglig innretning og har valgt ulike strategier for kommunikasjonsvirksomheten sin, danner de et naturlig laboratorium for å studere betydning av forskernes faglige ståsted og forståelse av egen rolle i kommunikasjonsvirksomheten, og for samspillet med brukerpartnere og andre interessenter for forskningen. Slik vil ENERGISAM bidra til en fornyet forståelse av forskerrollen, som er lite studert innenfor konteksten av forskningskommunikasjon og nye måter å organisere forskningsaktiviteten på. Ved å følge forskernes deltakelsesmønstre vil vi i tillegg kunne koble forskernes deltakelse og kommunikasjonsaktiviteter med brukere utenfor akademia til forskningens samfunnseffekter. Dette representerer en ny måte å vurdere forskningens effekter på innenfor impact-paradigmet. En viktig del av ENERGISAM vil bestå i å utvikle sosial nettverksanalyse som et verktøy for å spore forskningens impact på arenaer utenfor akademia.