Å gi formidlingen en kropp - en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt

Dette prosjektet undersøker skjæringsfeltet mellom forskning, forskningskommunikasjon, og offentlig agendasetting omkring teknologi som har høy samfunnsrelevans og samtidig kan skape usikkerhet eller bekymring. Motivasjonen for prosjektet er å undersøke hvordan samfunnsaktører og forskningsmiljøer kan inngå tettere dialog, og hvilken rolle tradisjonelt enveis kommunikasjonskanaler som medieomtale og foredrag kan ha for dialog og samhandling. Prosjektet er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og NTNU, og tar utgangspunkt i Kyborgprosjektet ved NTNU, der man lager en kyborg, som er en sammenblanding av robot og biologiske nevrale nettverk. Denne typen teknologi har stort potensiale til å forbedre menneskehetens kår. Den kan for eksempel bidra til utvikling av syntetiske organer og lemmer. Da man kombinerer teknologien med menneskelige nevroner, kan teknologien også si oss noe om hvordan hjernen fungerer, og om man kan lage bio-inspirerte datamaskiner. Samtidig kan denne typen teknologi være kontroversiell. Den kan for eksempel bidra til å skape nye klasseskiller. Teknologien tukler også med vår forståelse av det menneskelige. Denne ambivalensen i teknologien gjør den godt egnet til å forskes på når det gjelder å skape konstruktiv dialog mellom lekfolk og forskere. Dette vil vi gjøre gjennom intervjuer, medieanalyse, og eksperimenter hvor forskerne prøver seg frem med ulike arrangements-formater og fremstillinger av forskningen og hvilken rolle den kan ha i samfunnet. Prosjektet vil resultere i forskningspublikasjoner, formidling, og konkrete råd til andre forskere om hvordan de kan gå frem for å skape dialog med samfunnet.

Det kan ikke tas for gitt at samfunnet automatisk aksepterer ny teknologi og forskning. Folk legger andre hensyn til grunn enn bare kost-nytte- og risikovurderinger når utviklingen skal vurderes. De bryr seg også om verdimessige og prosedurale forhold i forskingen. Innen den tverrfaglige fagretningen Responsible Research and Innovation (RRI) forsøker man å koble sammen forskere og allmenhet, slik at det etableres en dialog om utviklingen før den er ferdig og klar for markedet. Dette har som formål å sikre at samfunnets behov ivaretas, og at kritiske og konstruktive perspektiv fra offentligheten flyter inn i forskning og utvikling. NTNUs Kyborgprosjekt utgjør en spennende mulighet for å undersøke hvordan forskjellige forskningsformidlingsmetoder kan påvirke hvordan forskningen blir forstått, og hvordan formidlingen påvirker selve forskningen. I Kyborgprosjektet gir man tradisjonelt labarbeid en materialitet i form av en robot med menneskelige komponenter, noe som kan bidra til engasjement og til å sette en etisk debatt om forskningen. Et underfelt innen RRI tar for seg public engagement. Her setter man forskere og allmenhet i strukturert dialog. I dette prosjektet ønsker vi å gjennomføre to slike dialoger, med forskjellig vinkling. I den ene ønsker vi å sette kyborgen først, mens vi i den andre ønsker å sette labarbeidet først. Vi vil så, gjennom intervju, undersøke om de to formidlingsmåtene gir forskjellig resultat når det gjelder hvordan teknologien forstås av lekfolkene som deltar, og om forskerne som deltar opplever forskjeller i de to formidlingsmåtene. Samtidig vil vi gjøre en medieanalyse som viser utviklingen i hvordan mediene formidler fra prosjektet. Denne vil avdekke om det i realiteten skjer en endring i hvordan man kommuniserer fra prosjektet. Prosjektet vil være av interesse for forskere og andre som driver med forskningsformidling, da det vil si noe om hvordan forskning best kan formidles, og hvordan allmenheten kan kobles på forskningsprosessen.