Tilbake til søkeresultatene

NANSEN-Arven etter Nansen

The Nansen Legacy

Alternativ tittel: Arven etter Nansen

Tildelt: kr 362,6 mill.

Utbredelsen av arktisk havis minker. Dette åpner for nye isfrie havområder. I sentrum av denne endringen står det nordlige Barentshavet. Målet for Arven etter Nansen (2018-2024) er å forstå konsekvensen av isens tilbaketrekking for økosystemet i det nordlige Barentshavet og tilgrensende dype Polhavet. Dette forutsetter en holistisk forståelse av komplekse sammenhenger mellom atmosfære, havis, havstrømmer, og marine planter og dyr. Derfor forener Arven etter Nansen mer enn 230 forskere fra mange ulike naturvitenskapelige disipliner og ti norske forskningsinstitusjoner. Prosjektet er en historisk stor satsning i Norge som er essensiell for å sikre vitenskapelig kunnskap for en bærekraftig forvaltning av arktiske havområder også i framtiden. Etter seks år er 21 vitenskapelige tokt til det nordlige Barentshavet og det sentrale Polhavet gjennomført, og data er samlet inn gjennom hele året. Måleinstrument på to undervannsbøyer viderefører de viktigste målingene. Målet for tokt og bøyesystemer er å kartlegge og forstå sesong- og mellomårsendringer i det marine økosystemet og i det fysiske pådrivet fra atmosfæren, havstrømmene og isforholdene. Toktene kartlegger hvordan økosystemet påvirkes av menneskelig aktivitet som forurensing, fiskeri og havforsuring. De bidrar også til testing av ny marin teknologi og forbedring av bølge-, vær- og isvarsel i Arktis. Geologiske undersøkelser setter observasjoner av dagens tilstander i et historisk perspektiv, mens numeriske modeller brukes for å forstå hvordan klimaet og økosystemet kan utvikle seg i framtiden. Hovedfunn fra prosjektet så langt viser at det nordlige Barentshavet har vært preget av vinteris og Atlantisk vann helt siden siste istid, mens klimaprediksjoner identifiserer samme området som det første Arktiske sokkelhav uten vinteris i løpet av dette århundret. Det stadig varmere Atlanterhavsvannet er hovedregulator av is og havklima i området. Vind og havisimport omfordeler og endrer isforhold på kort varsel. De nye isfrie havområdene tar opp mer CO2 enn før, og varmetransporten med havstrømmene gjennom Barentshavet og inn i Polbassenget har økt. Økosystemet responderer med endring i produksjon, arter som spres nordover og nye næringsnettkoblinger. Endringene skjer også trinnvis i marine hetebølger som registreres oftere og varer lengre enn før i Barentshavet. Arktiske arter taper for et mer tilpasningsdyktig økosystem hvor krill, lodde og torsk er vinnere, men det nordlige Barentshavet har fortsatt et arktisk økosystem. Videreutvikling av ulike økosystemmodeller gir bedre verktøy for å vise hvordan økosystemet historisk har respondert på nedfisking av bestander og på endring i havtemperatur, og hva som er mulig scenarier i framtiden. Modellstudier kombinert med historiske data viser at temperaturøkning påvirker bestander og næringsnett mer enn fiskeri, men fiskeri kan forsterke negative klimaeffekter. Miljøgiftmålinger av både polartorsk, torsk og lodde viser lave kvikksølvverdier langt under EUs grenseverdier. Nye måleinstrumenter på undervannsroboter gir bedre observasjoner av både Polarfronten og av mikroalger under isen. Kobling av bølge- og atmosfæremodeller har forbedret varsling av sterk vind og store bølger betydelig. Bedre havismodeller viser hvordan sprekker i isen gir flere råker og varmetap til atmosfæren, og 25-30% av Arktisk havis produseres nå i råker. Nye studier av stormbaner og værforhold finner ikke støtte for at det er en direkte sammenheng mellom havisen i Arktis og vinterværet lenger sør i Europa. Derimot kan ekstremnedbør på vestkysten av Svalbard knyttes til redusert isdekke på Øst-Grønland sokkelen. Problemstillinger og resultater formidles aktivt gjennom ulike kanaler. Målgruppene inkluderer ungdom, et bredt publikum, ulike interessegrupper for nordområdene, forskere og beslutningstakere. Kunstnere og journalister har formidlet fra forskningsaktivitet i felt. Forskerne skriver om forskning og aktivitet i Arven etter Nansen blogg på Forskning.no og sciencenorway.no. Dialogmøter, debatter og foredrag har vært holdt i inn- og utland. Syntesearbeid diskuterer og sammenstiller kunnskap for å forstå de større sammenhengene og framtidige scenarier for klima- og økosystemet både med interne workshops, og i samarbeid med brukere. En serie med faktaark sammenstiller viktige resultater fra prosjektet med gode illustrasjoner for å synliggjøre ny kunnskap. Resultatene ble også løftet fram på et internasjonalt avslutningssymposium. Fokus og kompetanseheving på datapublisering har vært vellykket. Over 120 yngre forskere har vært involvert i prosjektet. I Arven etter Nansen samarbeider Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, UNIS, Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet og Meteorologisk institutt, samt Nansensenteret og Akvaplan-niva. Budsjettet er 740 mill kr, med 50% egeninnsats fra institusjonene. Arven etter Nansen representerer en ny forskningsstruktur for å løse store og utfordrende oppgaver. https://arvenetternansen.com

-

The Nansen Legacy is a joint, concrete and ambitious plan to follow Nansen?s example in exploring the Arctic. To establish a holistic understanding of a changing Arctic Ocean and ecosystem, the project will provide the scientific knowledge base needed for future sustainable resource management in the transitional Barents Sea and the adjacent Arctic Basin. An ice-free Arctic is gradually emerging. The winter sea ice retreat is to date most pronounced in the Barents Sea, the Atlantic gateway to the Arctic. As sea ice retreats and technology and infrastructure improves, it is imperative to rise to the scientific and exploratory legacy of Fridtjof Nansen and move poleward through the Barents Sea. The Norwegian Arctic research community, joint in the Nansen Legacy, will take on Nansen?s tasks with several approaches. First, through a number of multidisciplinary cruises, a holistic ?ground truth? will be established for the physical environment and the ecosystem in the northern Barents Sea, and adjacent Arctic Basin. Secondly, there will be an assessment on the impact of human activities in this region, with an emphasis upon ocean acidification, pollution and the impacts of fisheries. Thirdly, using scientific models, a 2020-2100 outlook for the expected state of climate, sea ice, and ecosystem will be provided. This include development of multi-perspective scenarios for the northern Barents Sea developed by scientists and users in a 2050 perspective. Fourthly, in order to improve safety for people and commercial operations, improved polar weather forecasts will be developed. Fifthly, to ensure open data availability in accordance with national and international standards, the Nansen Legacy will improve, secure and operationalize national data archives. At last, most importantly, the core aspect will be the emphasis on recruitment and training of the next generation of cross-disciplinary Arctic researchers, and on engaging and educating the public.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

NANSEN-Arven etter Nansen

Finansieringskilder