Hvordan påvirker prosjektet Kultur for læring lærernes profesjonalitet?

Erkjennelsen av at statlige reformer og strategier i liten grad påvirker lærernes undervisningspraksis har ført til en ny desentralisert modell for kompetanseutvikling i skolen (St.meld.nr 21(2016 2017)). I samarbeid med universiteter og høgskoler (UH-sektorene) har kommuner og fylkeskommuner fått ansvar for å drive kvalitetsutvikling og kompetanseheving lokalt og regionalt, slik det er beskrevet i Stortingsmelding nr. 21 (2016-2017) Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen og videreutviklet i Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kultur for læring (KFL) er et regionalt innovasjonsprosjekt hvor kartleggingsresultater om egen skole og kunnskap fra forskning og data skal brukes som grunnlag for å forbedre elevenes sosiale og faglige kunnskaper og ferdigheter. KFL skal bygge kapasitet og kompetanse på alle nivåer i skolen ved å bruke data i utviklingsarbeid (Prosjektbeskrivelse KFL s. 5). Prosjekt er initiert og koordinert av Fylkesmannen i Hedmark og utviklet i samarbeid mellom skoleeiere og UH-sektoren. Prosjektet Kultur for læring er derfor godt egnet som case for å få innsyn i hvordan et lokalt initiert utviklingsprosjekt virker inn på utvikling av lærernes kunnskapsarbeid og av skolenes profesjonsfellesskap. I dette PHD-prosjektet er det et mål å utvikle kunnskap om potensialet som lokalt initierte utviklingsprosjekter kan ha i læreres kunnskapsarbeid, samt avdekke utfordringer knyttet til det å ta i bruk nye kunnskapskilder og ny forskning i skolen. Med utgangspunkt i profesjonsteori vil jeg ha særlig fokus på lærernes kunnskapsbase, hva består den av, hvordan fornyes den og hvordan forholder lærerne og skoleledere seg til den i innenfor rammen av et lokalt utviklingsprosjekt? Siden profesjonaliseringstiltak «ovenfra» har vist seg å skape spenninger i arbeidet med profesjonsutvikling vil jeg ha særlig oppmerksomhet på hvordan prosjektet Kultur for læring forstås og operasjonaliseres internt i lærergruppen og mellom lærere og ledere. Prosjektet tar sikte på å belyse hvordan ulike spenninger kan påvirker samarbeidet mellom lærere og ledere i skolens kunnskapsarbeid. Ved å ha både et horisontalt og vertikalt perspektiv vil PhD-prosjektet bidra med ny kunnskap om forutsetninger for at lærere skal ta i bruk data og forskning i sine profesjonsfellesskap. På denne bakgrunn er følgende problemstilling formulert for prosjektet: Hvordan styrker deltakelse i prosjektet Kultur for læring lærernes kunnskapsbase og støtter deres kunnskapsarbeid? Forskningsspørsmålet vil bli besvart gjennom tre artikler som tar opp følgende tema: 1. Hvordan rekontekstualiserer skoleledere kunnskapsressurser i det som beskrives som et datadrevet utviklingsprosjekt og hvilke implikasjoner får dette for kunnskapsressursens potensiale som støtte i lokalt utviklingsarbeid? 2. Hva kjennetegner lærernes kunnskapsarbeid i prosjektet Kultur for læring? 3. Hvordan samarbeider lærere og ledere om utviklingstiltak i prosjektet Kultur for læring? Problemstillingene vil studeres gjennom et kvalitativt forskningsdesign basert på dokumentanalyser, observasjon og intervju, som gjennomføres over et skoleår. Hvert forskningsspørsmål vil danne grunnlag for en artikkel.

-

Kandidaten har vært skoleleder i 17 år. Parallelt med jobb har hun studert hos Jorunn Møller, Knut Roald, Sølvi Lillejord og Johan From. Hun har skrevet masteroppgave om «Produktive læringsprosesser i skolers arbeid med kvalitetsvurderinger» (Kirkerud, 2007) med Sølvi Lillejord som veileder. Hun har jobbet som skoleleder og forsøkt å legge til rette for produktive læringsprosesser i personalet på de to skolene hun har ledet. Hun er redd for at hun som skoleleder har vært for mye opptatt av profesjonalisering utenfra - og for lite av profesjonalisering innenfra. Nå ønsker hun å finne ut hvordan lærere forstår sin egen profesjonalitet og sitt eget profesjonsfellesskap og hvordan skoleledere - i samarbeid med lærerne - kan bidra til å styrke skolene som profesjonsfellesskap. I møte med FOU-prosjektet Kultur for læring , er hun opptatt av å finne ut hvordan det vil påvirker lærernes profesjonalitet. Siden alle skoler i kommunen med tilhørende skoleledere og lærere er delaktige i Kultur og læring oppleves det for skoleeier som meningsfullt og viktig å forske på hva dette prosjektet gjør med profesjonsforståelsen i skolene. Aktuelle forskningsspørsmål: Hva er lærerprofesjonalitet? Hva er et profesjonelt læringsfellesskap? Hvordan beskriver lærere sin egen profesjonalitet og sitt profesjonelle fellesskap? Hvilke aktiviteter/arbeidsformer fører til opplevelse av profesjonalisering «innefra» hos lærere?