Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Changing Health And Skills Requirements in the Labour Market

Alternativ tittel: Endrede jobb-krav i arbeidsmarkedet

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektet tar for seg nye endringer i krav til kvalifikasjoner og helse i arbeidsmarkedet som følge av teknologisk endring og globalisering. Vi oss av registerdata i hovedsak fra Norge, men også fra USA, der vi samarbeider med Harvard University og NBER. Fra 1990 tallet til midten av 2000 tallet så vi en klar polariseringstendens i arbeidslivet: Sysselsettingsvekst både i bunnen og på toppen av yrkeshierarkiet. Siden 2005 har veksten i sysselsetting fortsatt vært størst på toppen av lønnsstigen, mens lavt-lønnsyrkenes andel av de sysselsatte har falt. Samtidig har lønnsforskjellen mellom toppen og bunnen av arbeidsmarkedet økt med over 10 prosent i perioden. Vi ser også at kvinneandelen har gått ned i lavt-lønns yrkene, og at kvinner som gruppe derfor har forbedret sin posisjon på arbeidsmarkedet. Både globalisering og teknologisk endring står nok i hovedsak bak disse endringene. Vi har sett en svak nedgang i kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet. Vi har brukt internasjonalt sammenliknbare data for sysselsetting på tvers av yrker, og identifisert et «likhets hinder» som land med økende yrkesdeltakelse må over. Ved lav yrkesdeltakelse øke kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet, mens ved høy yrkesdeltakelse går segregeringen ned. Tar vi med hjemmeoppgaver i beregningen blir sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og segregering mer negativ. Effektene av globalisering på arbeidsmarkedet avhenger av institusjoner for lønnsfastsettelse. Vi har studert variasjoner i effekten av økt handel med Kina innenfor Europeiske land. I land uten koordinering i lønnsdannelsen falt sysselsettingen markert i regioner som møtte sterk importkonkurranse, mens land med koordinering i lønnsdannelsen ikke opplevde tilsvarende fall i sysselsettingen. EU-utvidelsen i 2004 ga en mulighet for å studere virkingene av økt innvandring på sysselsetting, lønn og arbeidsfordeling mellom kvinner og menn. Vi finner en reduksjon i arbeidsinntekter etter EU-utvidelsen blant arbeidstakerne i ikke-lisensierte yrker sammenliknet med arbeidstakere i lisensierte yrker. Noe av dette tapet ble kompensert ved endringer i arbeidstilbud innen husholdningene. Ektefellenes arbeidstilbud økte og kompenserte for om lag 40 prosent av tapet, uten at det førte til endringer i fordelingen av hjemmearbeid. For å studere virkningene av ny teknologi har vi benyttet import-data fra norske bedrifter for å identifisere virksomheter som innfører robot-teknologi. Vi finner at industri-robotene øker lønningene for høyt kvalifisert arbeidskraft, særlige ledere, men også i noe mindre grad arbeidstakere i STEM- og andre profesjonsyrker, mer enn for arbeidere og yrker med lavere kvalifikasjonskrav. På amerikanske data finner vi en klart positiv effekt av bedriftenes investeringer i digitale verktøy på lønningene i alle aldersgrupper under 50 år, men at lønnsgevinsten faller med alder etter 50 år, og når null omtrent ved 65 års alder. Investeringer i software øker lønningene mer i toppen av lønnsfordelingen, både blant arbeidstakere og virksomheter. Med et fokus på jobbmulighetene for ungdommer i Generasjon Covid har vi undersøkt utviklingen i jobbutlysninger i Norge under pandemien i 2020. De 20 viktigste yrkene for ungdommer ble hardt rammet under pandemien. Vi undersøkte også utviklingen for typiske oppstarts-yrker for ungdommer rett etter avsluttet utdanning. Oppstarts-jobbene for ungdommer uten høyere utdanning var de som ble rammet hardest. Nedgangen i vakanser tok til før nedstengingen av samfunnet, men nedgangen var størst under nedstengningsperiodene. Utlysningsratene gikk oppover under åpningsfasene, men nådde ikke tilbake til nivået fra før pandemien. I en studie av arbeidsløse ungdommer på norske data finner vi at mental helse har betydning for effekten av arbeidspraksis. Økende antall ungdommer på uføretrygd er en bekymring i mange land. Vi har sammenliknet virkningene av tiltak for denne gruppen mellom Norge og Sverige. Selv med store forskjeller mellom tiltakene i de to landene, er det små forskjeller i virkninger mellom landene. Vi finner sterke innelåsnings-effekter av både praksisrettede og opplæringsrettede tiltak, mens arbeidsrettede tiltak ser ut til å doble sannsynligheten for arbeid eller utdanning etter fullføring. I en studie av arbeidsløse ungdommer på norske data finner vi at mental helse har betydning for effekten av arbeidsmarkedstiltak. Resultatene tyder på at effektene av tiltak varierer med mental helse. De som har opplevd mentale helseproblemer før har positive effekter av arbeidsrettede tiltak, mens ungdommer uten registrerte mentale helseproblemer har positive effekter av opplæringstiltak. Det er ikke signifikante virkninger på sysselsetting.

Prosjektet har tatt for seg endringer i kompetanse og helse krav i arbeidsmarkedet som følge av globalisering og teknologisk endring. Vi har dokumentert nye trender i etterspørselen etter arbeidskraft, vist effekter på lønn, sysselsetting og ulikhet av digitalisering, robotisering, innvandring og økt internasjonal handel, og studert sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og kjønnssegregering over tid mellom land. Vi har også tatt for oss virkninger av politikk, både med hensyn til ansettelsestyper, tiltak for uføretrygdede og arbeidsmarkedstiltak for unge med mentale lidelser. Hovedresultater fra forskningen er oppsummert i den populærvitenskapelige framstillingen. Metoder og resultater er presentert og diskutert i internasjonale forskningsseminarer og konferanser og flere av studiene er publisert eller under vurdering i velrennomerte internasjonale forskningstidsskrifter. Publiserte arbeider er listet opp i prosjektbanken. Forskningsresultatene er videre formidlet til viktige brukergrupper i Norge, særlig innenfor politikkområder knyttet til arbeidsliv og utdanning, blant annet gjennom foredrag og kronikker. Vi har ikke mål på effekter av forskningen, men har opplevd stor interesse for resultatene fra media, forvaltning og politikere, noe vi ser på som en klar indikasjon på at forskningen oppfattes som nyttig. Prosjektet har bidratt til å øke kompetansen i prosjektgruppen, både metodisk og substansielt i forhold til forskningsfeltet. Særlig har vi fått økt innsikt i pågående digitaliserings- og automatiseringstendenser, og de virkninger dette har fått for kompetansekrav i arbeidslivet. Vi vil arbeide videre med disse problemstillingene i andre pågående og framtidige prosjekter. Covid-pandemien hadde to følger for vårt arbeid. For det første førte den til en vridning i forskningsarbeidet i retning av også å studere effekter av pandemien på etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft. For det andre førte den til utsettelser og forstyrrelser i forbindelse med det internasjonale samarbeidet. Samarbeidet med forskere fra utlandet er imidlertid blitt styrket på sikt, særlig gjennom tilpasningen til nye kommunikasjonsformer som Zoom etc. og samarbeidet som er gjennomført i dette prosjektet vil bli videreført inn i nye prosjekter.

The goal of this project is to identify ongoing changes in the demand for labour along two dimensions: Skills and competency requirements, together with health and ability requirements. We will quantify and isolate the effects of structural change, technological change, organizational change, and globalization on the composition of jobs in terms of skills and health. The focus is on marginal workers, i.e. worker with low formal skills and/or with health challenges. Which of these underlying forces work for, and which work against, the inclusion of marginal workers, and who are more vulnerable to change, workers with disabilities, weak health or workers with low skills? For instance; while restructuring from globalization may affect workers with low skills and health challenges negatively, the robot revolution may change job requirements to the advantage of workers with certain health challenges positively. At the same time, and partly as a response to the same underlying forces, institutional aspects of the labour market are changing. Non-typical labour contracts appear to be on the rise. Domestic outsourcing creates several layers of organisational units between the worker and the employer or principal, self-employed workers may do tasks that were previously undertaken by employed workers, and various forms of temporary contracts are employed to limit the contractual obligations of the employer. On the one hand, these forms of contracts may be seen as promoting flexibility and innovation, and as providing stepping stones for marginal workers. On the other hand, they may stimulate segregation into a two-tier labour market. Who are impacted by the changes in contractual arrangements, - and how is the sorting in and out of non-typical contracts for workers with low skills or health and disability challenges?

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon