Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition

MILJØFORSK-prosjektet Building trust to environmental policy as catalyst for a green transition (2018-2022) handlet om forvaltningen av naturvernområder i Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker. Erfaringer fra Svalbard, Finland, Frankrike, Sør-Afrika osv. supplerte den nasjonale forskningen. Forskergruppe: Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU, prosjektleder), Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Nordlandsforskning, og Norsk Institutt for naturforskning (NINA) samt Museene i Akershus (MiA). Norsk referansegruppe: forvaltere, regional- og nasjonalstyrte organisasjoner, direktorater, og lokale interessegrupper. Europeisk referansegruppe: VetAgro Sup (F), University of Newcastle (UK), Cornwall Council (UK), University of Wageningen (NL), University College London (UK), og University of Ghent (B). I PARKAS har vi utforsket hvordan naturmangfold, kulturhistorisk- og naturverdier og andre miljøgoder i nasjonalparker kan forvaltes og bevares på en helhetlig måte i et komplekst forvaltningssystem. Utgangspunktet for prosjektet har vært at tilliten befolkningen har til myndighetene om forvaltningen og politiske beslutninger i verneområder kan være avgjørende for å finne langsiktige løsninger og lykke med bærekraftsmålene. Vi har søkt å gi en bedre forståelse av kulturarven som en viktig ressurs for å sikre verdiene i verneområdene, samt øke kunnskap og bevissthet om sammenhengene mellom natur og kultur. Hovedmålet har vært å ta hensyn på alles interesser og legge til rette for en mer helhetlig praksis i nasjonalparker og i nærliggende områder. Å bygge tillit og samarbeid har vært en forutsetning i prosjektet. Siden 2018 har vi sørget for å samle inn et representativt datamateriale om natur- og kulturverdiene i Hardangervidda og Saltfjellet-Svartisen gjennom dybdeintervjuer med forvaltere og lokale interessegrupper, samt feltarbeid og analyser, særlig botaniske registreringer, landskapsanalyser, og undersøkelser av kulturmiljøer, gjerne med informanter. Som komplement, har vi avholdt flere møter og workshops med lokale og regionale aktører om blant andre forvaltningspraksis, kunnskapsutveksling, samarbeid og teknologiske løsninger. Vi har arrangert flere seminarer om utfyllende temaer med faglige foredrag og diskusjoner mellom forskergruppen, referansegruppen og partnere fra Europa: i 2018, «The integration of cultural heritage in national park management» (Geilo, 6-8 november 2018); I 2021, «Future parks: why should we listen to people?», digital samling, 3-4. juni 2021); og i 2022, «Building trust in environmental policy as a catalyst for a green transition» (Oslo/digitalt, 1-2. juni 2022). I tillegg har vi tatt del i mange lokale, regionale arenaer og internasjonale konferanser med flere foredrag om blant andre natur- og kulturarvforvaltning (bl.a. Norske Parker Levende Landskap Konferanse 2022, 10-12. mai, LAC2020+, 8-11 juni 2021). Vi arrangerte også en fagreise til Frankrike for å lære om nasjonal- og regionalparker i Alpene og Auvergne («internasjonale komparative studier: forvaltningspraksis og økonomiske, politiske og kulturelle forskjeller», 14-18 okt 2019). I pandemi-perioden 2020-2021, la vi stor vekt på å opprettholde en tett dialog og nær kontakt til de aktørene lokalt i Hardangervidda og i Nordland. Medvirkning prosesser, aktiv kunnskapsdeling ble brukt, samt utbredt populærformidling av forskning og resultater. I 2021 organiserte vi to lokale digitale workshops med kommunen i Hardangerviddas studieområdet (tema: «Lokal kunnskap om natur og kultur er viktig i kulturmiljøpolitikken: hvordan ivareta lokale verdier for fremtiden?», 28.1.2021 og 25.2.2021). Arrangementene forankret forskningsresultatene i den lokale kultur-/naturbaserte kunnskapen og skaffet bedre kunnskap om sammenhengen mellom kultur- og naturarven. Flere oppfølgingssamtaler ble gjennomført digitalt og på telefon i 2021 og 2022. Teknologiske løsninger til registrering og formidling av verneverdier har vært testet i Hardangervidda i samarbeid med Viken Fylkeskommune og Statens naturoppsyn. Dette har skaffet verdifull informasjon (fortalt i en ArcGIS StoryMap) om brukervennlig feltteknologi for registrering av kulturarv som kan tilpasses flere formål og sikrer natur- og kulturhistoriske verdier for fremtiden. I prosjektet har vi utforsket nasjonalparkforvaltning, kulturarv og tillit, med nærmere undersøkelse av flere innflettet tematikker: kulturmiljøvern, miljøpolitikk, samarbeid og deltakelse, identitet, kunnskapsbygging, bærekraftig utvikling, friluftsliv og slitasje, teknologisk innovasjon. Dette munner ut i vitenskapelige publiseringer. Flere avisartikler, en vitenskapelige artikkel, bokkapitel, og ArcGIS StoryMap er allerede publisert. Flere andre publikasjoner forventes publisert i 2022 og 2023. Det arbeides med formidling og EU/nasjonale prosjekter som spin-off av PARKAS forskningsspørsmål. Les mer på PARKAS nettsted https://parkas.niku.no/ og på niku.no

PARKAS har tre overordnede, sammenkoblede studiemål: 1) bygge tillit til miljøpolitikk, og til natur- og kulturarvforvaltning, 2) forbedre samordning mellom ulike forvaltningsområder, og 3) integrere kulturarven innenfor en dominerende naturvernramme. Det er behov for en ytterligere forståelse av kulturarvens forankring og rolle i miljø- og samfunnsmessige forhold i verneområder, inkludert praksiser rettet mot forvaltning. Det er også et behov for å ta lærdom av tradisjonell lokalkunnskap, ressursbruk og fortiden, for å finne langsiktige løsninger og vernetiltak som svarer på utfordringene som adresseres i FNs bærekraftsmålene. PARKAS resultater primært gir en bedre forståelse av dagens nasjonalparkforvaltningssystem og kulturarvens plass i store verneområder. I prosjektet har vi søkt å gjengi en sann tolkning av situasjonen og legger fram kvaliteter, potensialer, interesser, og eventuelle konflikter mellom aktørene. Vårt mål har vært å fortelle og informere øvrige forvaltere, ansvarlige etater og myndigheter, og på sikt bringe fram bedre tilpasset løsninger og praksiser. Resultatene gir også en klar indikasjon på at tillit til miljøpolitikken er sentral for hvorvidt forvaltningen av verneområder er vellykket. Forskningsaktivitetene i prosjektet, samt arrangementer og publiseringer, har hatt som hovedmål å danne en helhetlig kunnskap og tilrettelegge for at forvaltningspraksisen skal kunne forbedres gjennom økt samarbeid mellom interessegrupper. Et like viktig mål har vært å sikre natur- og kulturverdier nasjonalparkene betjener samfunnet med. Vi har satt oss fore å få en bedre forståelse og anerkjennelse av kulturarven i verneområder og gjøre den informasjonen lettere tilgjengelig for samfunnet og brukere. Vår ambisjon med PARKAS er at prosjektresultatene bidrar til et mer forent, bedre integrert og tverrfaglig nasjonalparkforvaltningssystem.

The project takes as point of departure the necessity of public trust to political decision-making and formal management actions as fundamental for achieving sustainability goals. We use protected landscapes through a focus on National Park (NP) and Landscape Protection Area (LVO) management to study environmental policy and its impacts for the transition to a green society. Management of such high nature and cultural value landscapes extends across a wide range of policy fields and public interests; biodiversity, cultural heritage, the outdoors, public health, demography and rural socioeconomic development. Rural-urban relationships are formed through interdependencies of various transactions in such fields through mobilities of populations, communities, economics and environments. Hence the services of environmental goods produced in connection to protected remote landscapes are of benefit not only for local communities, but society at large. We have three overall aims:1) build trust to environmental policy and heritage management;2) improve collaborative governance;3) increase integration of cultural heritage within the dominant nature conservation framework of protected landscapes. Seeing opportunities as well as challenges of managing such landscapes, the project ambition is both sustaining and the enhancement of heritage values and their environmental services. This will be achieved through research and evaluation of existing heritage management framework, in practice involvement of stakeholders, and technological innovation. By experience, we depart from the strand that public participation is a prerequisite both for legitimacy and improved management, and that integration of cultural heritage in management of protected landscapes is a means to achieve this, because of the comprehensive user interests attached and potential of management contribution it represents. Overriding of user interests undermine the trust and legitimacy of management decisions.