Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

The decline in employment and the rise of its social gradient

Alternativ tittel: Den fallende sysselsettingsraten og dens tiltagende sosiale gradient

Tildelt: kr 10,2 mill.

Prosjektets hovedmål har vært å identifisere og analysere mekanismene bak reduserte sysselsettingsrater i yngre aldersgrupper, herunder den forsterkede sammenhengen mellom sosial bakgrunn og sysselsetting. Siden midten av 1980-tallet har sysselsettingsratene blant unge og middelaldrende personer i Norge falt på en måte som er høyt korrelert med familiebakgrunn. Mens det har vært et markert fall i sysselsettingen blant personer som har vokst opp i familier som ligger nederst i inntektsfordelingen, har sysselsettingen vært stabil blant personer som har vokst opp i mer velstående familier. Et sentralt element i prosjektet har vært å kombinere lærdom fra forskning om sosial (intergenerasjonell) mobilitet med lærdom fra forskning om vridninger i etterspørsel etter arbeidskraft pga. endringer i teknologi, handel, og migrasjon. Vi har også hatt som mål å studere utdanningssystemets rolle. Noen utvalgte resultater fra prosjektet: Familiebakgrunn og skoleresultater: Vi finner at familiebakgrunn har fått økende betydning for karakter- og eksamensresultater i ungdomsskolen. Spesielt viser vi at barn som har vokst opp i de fattigste familiene har sakket akterut. Dette har skjedd på tross av en massiv barnehageutbygging som har flyttet mye av barneoppdragelsen fra familien til fellesskapet og på tross av at skolene er tilført økte lærerressurser per elev. Vi viser at både barnehageutbygging og økte lærerressurser i skolen har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Når mobiliteten likevel har blitt svekket kan en mulig forklaring være at avkastningen av utdanning har økt over tid, og at dette har fått foreldre til å involvere seg sterkere i barnas skolegang. Innvandring og sosial mobilitet: Vi finner at innvandring fra lavinntektsland til Norge har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle økonomiske mobiliteten blant norskfødte, mens innvandring fra høyinntektsland har bidratt til å øke den sosiale mobiliteten. Siden det er innvandring fra lavinntektsland som har dominert tilflytningen til Norge de siste tiårene har innvandringen alt i alt har bidratt til å redusere den intergenerasjonelle mobiliteten. «Overutdanning»: Vi finner at det de siste tiårene har vært en tilbøyelighet til økende «overutdanning» i det norske arbeidslivet, ved at stadig flere har mer utdanning enn det vi anslår som nødvendig i sitt yrke. Tilbøyeligheten til overutdanning har en klar sosial gradient, ved at omfanget av overutdanning stiger med foreldrenes inntektsrang. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og senere yrkesinntekt har blitt sterkere over tid, men dette skyldes i hovedsak at utdanning har fått økende betydning for sannsynligheten for overhodet å komme i arbeid. Gitt at man er i arbeid har sammenhengen mellom utdanning og inntekt vært ganske stabil. Innvandreres suksess i arbeidsmarkedet og betydningen av inntektssikring: Innvandrere fra lavinntektsland har lavere sysselsettingsrater enn jevnaldrende norskfødte, og er i større grad avhengige av inntektssikring. Ved å analysere en tidligere omlegging av inntektssikringen for personer med nedsatt arbeidsevne (det som i dag kalles arbeidsavklaringspenger) undersøker vi om de økonomiske insentivene nedfelt i inntektssikringen påvirker innvandrere og norskfødte ulikt. Resultatene tyder på at innvandrere i gjennomsnitt er mer følsomme for nivået på ytelsen, dvs. at deres framtidige arbeidsinntekt påvirkes sterkere av ytelsesnivået enn det som er tilfelle for norskfødte. Dette ser i hovedsak ut til å være forårsaket av at innvandrere i gjennomsnitt har mindre å vinne på å være i jobb enn norskfødte. Voksenfullføring av videregående utdanning: Vi finner at sammenhengen mellom foreldres utdanning og barnas tilbøyelighet til å fullføre videregående utdanning blir svakere ettersom barna blir eldre, og at den ved alder 40 er om lag 35% svakere enn ved alder 20. Vi finner også at mer erfaringsbaserte veier til videregående utdanning (dvs. voksenlærling- og praksiskandidatordningene for yrkesfag) benyttes særlig hyppig av barn av foreldre med lav utdanning. Dette betyr at institusjoner som tilbyr muligheter for å få sertifisert kvalifikasjoner man reelt sett har opparbeidet seg i arbeidslivet, og ikke på skolebenken, bidrar til å styrke den sosiale mobiliteten. Hypergami: Vi undersøker hvordan kvinner og menn matches i par (ekteskap og/eller felles barn), og diskuterer mulige virkninger på lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi finner en tendens til at menn og kvinner i Norge matches slik at han i gjennomsnitt har en høyere sosioøkonomisk rang enn henne, der sosioøkonomisk rang er basert på foreldrenes inntektsrang i sin generasjon. Dette kan bety at mannen i gjennomsnitt har et større inntektspotensial enn kvinnen, og dermed gi et insentiv til at hans yrkeskarriere prioriteres foran hennes. En nærmere beskrivelse av forskningsresultater fra dette prosjektet med referanse til de aktuelle publikasjonene kan finnes her: https://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=1191

Prosjektet har bidratt med ny og relevant kunnskap knyttet til utviklingen av sosial (intergenerasjonell) mobilitet og økonomisk ulikhet i Norge. Spesielt har vår studie av samspillet mellom innvandring og sosial mobilitet blant norskfødte fått mye oppmerksomhet både i forskersamfunnet og i allmenheten, og gitt et bidrag til problemforståelse og politikkutvikling på dette området. Artikkelen skapte mye debatt, og ble gjenstand for et eget symposium i «Tidsskrift for samfunnsforskning». Vi tror også at våre studier av ekteskapsmønstre (hvem som gifter seg eller får barn med hvem), og betydningen dette har for barnegenerasjonen har bidratt til økt kunnskap om mekanismene bak endringer i intergenerasjonell mobilitet. Endelig anser vi at vår analyse av formuesskattens virkninger på sysselsetting i familieeide bedrifter har bidratt til en mer informert offentlig diskusjon om formuesskattens rolle og betydning i det norske skattesystemet. Også denne studien dannet utgangspunkt for mye diskusjon, både blant forskere, politikere, og andre samfunnsaktører. For deltagerne har prosjektet bidratt til økt kunnskap om intergenerasjonell mobilitet og økonomisk ulikhet og gitt opphav til nye forskningsspørsmål som analyseres i nye prosjekter. For prosjektets doktorgradsstudent har arbeidet i prosjektet vært en sentral del av kompetanseutvikling og etablering av forskningsnettverk.

The project seeks to identify and assess societal and labor market trends that can explain the recent decline in prime-age employment and the sharp increase in its social gradient. The starting point is the observation that prime-age employment rates have declined sharply since the mid-1980s in a way that is highly correlated with family background. While employment rates have dropped quite spectacularly for young adults born into the poorest families in Norway, they are more or less unchanged for those born into wealthy families. The main idea of the project is to combine insights from research on social (intergenerational) mobility with insights from research on the impacts of skill-biased changes in labor demand and supply, to improve our understanding of the causal mechanisms behind the observed changes in employment patterns. The project is empirical and will take advantage of extremely rich longitudinal administrative register data from Norway. It consists of three sub-projects. The first sub-project examines whether skill-biased changes in the demand/supply of labor generated by longitudinal and spatial variation in immigration patterns can explain the decline in prime-age employment and the rise in disability program participation in a way that fits with the steep increase in the social gradients. The second sub-project studies the role of education. It asks how the expansions of publically provided child-care and recent educational reforms have affected the social gradient in educational achievement and through that potentially also labor market performance. In this part of the project, we will also examine trends in overeducation (mismatch) in the Norwegian labor market. The third sub-project examines the behavior of employers. It focuses on how employers' efforts to invest in long-term employee relationship - e.g. in terms of offering apprenticeships and develop inclusive work environments - depend on the ease by which they can find new employees.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon