Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSKFISK-Marine ressurser og miljø - fiskeri

The impact of new technologies on fisheries management

Alternativ tittel: Flerbestandsdynamikk over og under havet

Tildelt: kr 6,8 mill.

Utviklingen av ny teknologi, den raske utvidelsen av stordata og den dype digitaliseringen av samfunnet åpner hittil ukjent potensiale for mer effektiv ressurskontroll og økt verdiskapning. Dette gjør det bl.a. mulig for forbrukerne å spore produkter til deres opprinnelse eller bedrifter til å strømme direktevideo av trålfiske. Spesielt har det vært en kraftig utvikling av ny teknologi som øker effektiviteten av kontrollaktiviteter, som satellittovervåking av fartøyer og elektroniske loggbøker. Dette gir nye muligheter for håndhevelsen av fiskerireguleringer. Forvaltningssystemet må ta hensyn til konsekvensene av overvåking og kontroll, og mer generelt av hvordan nye teknologier påvirker fiskeriene. Dette er utgangspunktet for forskningsprosjektet. Vi bruker ulike metoder for å belyse forskningsspørsmålet fra forskjellige sider: FishTech-prosjektet bruker empirisk, eksperimentell og teoretisk økonomi, i tillegg til biologisk modellering og kvalitative tilnærminger fra samfunnsvitenskap. For å forstå mer generelt hvordan atferdsfaktorer som sosiale normer kan påvirke fiskeriforvaltningen, samarbeider vi med ICES-arbeidsgruppen for marine systemer (WGMARS) om gjennomføringen av en systematisk gjennomgang (Wieczorek et al. 2021). I en studie studerer vi hvordan muligheten for å investere i kapital påvirker dynamikken som enten er uregulert eller regulert gjennom samarbeid som en del av CBM (community-based management). Vi finner at muligheten for å gjøre store kapitalinvesteringer kan destabilisere samarbeidet, spesielt hvis håndhevelseskapasiteten er lav. Videre finner vi at lokalsamfunn kan bevare samarbeidet ved å bli enige om et ressursnivå som er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Dette reduserer insentivet til å avvike fra samarbeidsstrategien og investere i kapital. I en annen studie gjennomførte vi en spørreundersøkelse om oppfatningen av tradisjonelle og moderne kontrollaktiviteter blant over 650 norske fiskere deltok. Vi fant at forventninger om og erfaringer med tradisjonelle kontrollaktiviteter har en betydelig innvirkning på overholdelsesatferd, selv om kontrollintensiteten er relativt lav. Undersøkelsen viste også at moderne kontrollaktiviteter, som satellittovervåking av fartøy og elektroniske loggbøker, er langt mindre aksepterte enn tradisjonelle kontrollaktiviteter - i hvert fall foreløpig. Ved å bruke landings- og fartøyregisterdataene for kystfiskeriet, har vi analysert fartøyets (dis-) investeringsatferd etter introduksjonen av strukturkvoteordningen. Vi finner at det er mer sannsynlig at små fartøy blir skrotet, mens de med store fartøyer investerer mer i kvoter og i større fartøy. Vi finner også økende konsolidering av kvoter geografisk, der kvote konsentreres i et utvalg kommuner. Konsolideringen har implikasjoner for flåtestrukturen, som igjen har implikasjoner for fangstteknologien som brukes. Vi har presentert dette arbeidet på flere konferanser, samt gitt det ut som arbeidsnotat. Studien har per nå revise-and-resubmit-status hos et tidsskrift (Abe mfl. 2023). I en annen studie kombinerte vi landingsdata og loggbokdata for den norske torsketrålerflåten for å studere fangstadferd for høyteknologiske fartøyer. VI utviklet og estimerte en dynamisk modell for kvoteutnyttelse for flere arter. Vi planlegger å videreutvikle modellen for å undersøke hvordan teknologiske endringer og forskjeller mellom fartøy påvirker atferd gjennom sesongen samt implikasjoner for ressursforvaltning. Tidligere studier har typisk antatt at fiskerne følger fisk som fisk flytter seg for å tilpasse seg oseanografiske forhold, f.eks. på grunn av klimaendringer. Vi tester om fiskerne følger fisken ved hjelp av et rikt høyoppløselig datasett av landingssedler kombinert med en detaljert oseanografisk modell for å forutsi områder som egner seg for gyting av torsk. Vi finner ingen signifikant sammenheng mellom antall aktive fartøy og gyteegnethet. Antall fartøyer i forrige uke og år forklarer det nåværende antall fartøy i et område. Dette innebærer rikere atferdsreaksjoner fra fiskere i respons til endringer fisketilgjengelighet enn ofte antatt. Fremtidige prognoser av klimaendringer bør ta hensyn til denne mer nyanserte atferdsreaksjonen. Sist, men ikke minst, arrangerte vi en spesiell sesjon om "Investeringsatferd og ny teknologi i fiskeriene" på IIFET 2022-konferansen i Vigo. Vi presenterte to egne forskningsarbeider sentrert rundt observasjonen at forståelse av investeringsdynamikk er nøkkelen til bærekraftig evidensbasert fiskeriforvaltning. Investeringsdynamikken avgjør gjennomførbarheten og effektiviteten til ulike politiske alternativer, noe som krever dypere innsikt om driverne for investeringer. Vi så også nærmere på ulike sammenhenger mellom investeringsatferd og etterlevelse. Fiskere som bryter reglene kan ha en urettferdig fordel i forhold til sine konkurrenter, noe som kan påvirke kvotemarkeder og investeringsdynamikk. Sesjonen var godt besøkt av et internasjonalt publikum.

The advance of new technologies, the rapid expansion of big data, and the deep digitalization of society that allows consumers to trace products to their origin, or firms to live stream their trawl hauls online, opens hitherto unknown - and unassessed - potential for more effective resource control and increased value creation. In particular, there has been a surge in new technologies increasing the effectiveness of the enforcement activities, such as satellite monitoring of vessels and electronic logbooks. Compared to traditional fisheries enforcement, this allows for control of all operations of every vessel at all times, which significantly boosts enforcement efforts. At the same time, such approaches may also raise serious concerns about privacy and data protection that may easily undermine compliance unless they are accompanied by conscious efforts to maintain maximum transparency. This implies that the management system carefully has to take into account the repercussions of monitoring and compliance, both in the short- and long-term, which will be at the heart of the proposed research. We also analyze how new technologies may enhance the value created from the oceans, for example by allowing for finer selectivity or increased seafood traceability and how management may contribute to harnessing the full potential of the oceans. Because the impact of new technologies on compliance is difficult to study, we approach it from different angles. FishTech uses empirical, experimental, and theoretical economics as well as biological modelling and qualitative approaches from social science to understand what determines compliance behavior and generate the knowledge that informs management how to strengthen compliance behavior. FishTech brings together the Norwegian social and economic marine research centers of Bergen, Oslo, and Tromsø to join forces and further strengthen Norway's world leading position in fisheries science.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MARINFORSKFISK-Marine ressurser og miljø - fiskeri

Finansieringskilder