BROHODE HAVBRUK 2050 - en regional kunnskapsplattform for effektiv utnyttelse av teknologikompetanse i havbruksnæring

Brohode havbruk 2050 skal gjøre havbruksnæringa bedre rustet for framtida. Nøkkelen er Midt-Norges mange sterke teknologimiljø. Tett samarbeid mellom forskere, teknologibedrifter, oppdrettsselskap og offentlige virksomheter bidrar til ny og bærekraftig teknologi på biologiens premisser. Nyskaping utvikler bransjen og kystsamfunnet til å bli smartere, grønnere og mer ressurseffektiv. Forskere og studenter får bedre kjennskap til havbrukssektoren og deres behov for kunnskap. NTNU inviterer derfor næringsaktører og andre som vitenskapelige ansatte i delstillinger, forelesere og studentveiledere, og motiverer ansatte til å ta doktorgradsutdanning, såkalt nærings-ph.d. Gjennom tildeling av gaveprofessorater knyttet til kritiske forsknings- og utdanningsområder har bedrifter vist et tydelig engasjement i kunnskapssamarbeid. Prosjektet har etablert en unik tilleggsfordypning for 5-årige sivilingeniørstudenter, en såkalt "Minor i havbruk". Studenter fra mer enn ti ulike studieretninger har hatt tilgang til denne fagpakken, med 29 uteksaminerte kandidater hittil. Minor i fagbruk hjelper studentene til å kombinere sin teknologiske spisskompetanse med en grunnleggende forståelse for prosessene i akvakultur og hvordan teknologien virker inn på indre og ytre miljø. Fagpakken har fått solid støtte i næringen som erfarer et økt behov for kandidater fra ulike teknologi- og ingeniørdisipliner. Havbruksingeniørstudium på bachelornivå er basert på maskiningeniør, drift og vedlikehold, men tilpasset med emner innen fiskebiologi og fiskevelferd, samt havbruksteknologi innen resirkulerende havbrukssystemer og sjøbaserte havbrukskonstruksjoner. Studiet, etablert i 2020, har hatt plass til 35 studenter, dette økes til 45 i 2024. Antall oppgaver på bachelor, master eller ph.d. nivå med havbruksrelevans økte fra 29 i 2017 til 156 i 2023. Alle er gjort tilgjengelig på nett. Dette er kandidater som er svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Brohode Havbruk jobber aktivt for å gjøre stadig flere bedrifter og studenter bevisst på mulighetene oppgavesamarbeid byr på. Videreutdanning på masternivå tilpasset næringens behov er en egen arbeidspakke i Brohode-prosjektet. Med utgangspunkt i fagmiljøenes spisskompetanse og erfaringsbasert kunnskap fra havbruksnæringen, tilbys samlingsbaserte kurs. Tre kurs ble avholdt: «Sikkerhetsstyring og risikoanalyse i havbruk», «Resirkulerende akvakultursystemer» og «Praktisk prosjektledelse for akvakulturnæringen». Totalt deltok 142 personer fra næringslivet. Brohodekonferansene er faste møtepunkter for å sikre den gode dialogen mellom akademia og industri. Dialog er essensielt for å sikre en bærekraftig og konkurransedyktig næring i fremtiden. På konferansen utfordrer bedriftsledere, forskere og studentene hverandre til kritisk og kreativ tenkning. Brohode havbruk 2050 bidrar i tillegg aktivt i en rekke næringsfora. Spesielle studentarrangement organiseres under næringens møteplasser: Nor-Fishing og AquaNor, TEKSET og TEMAR, NCE Aquatech Cluster og Sjømat Norge Midt sine årskonferanser. Brohode havbruk 2050 skal også bringe professorer, forskere og studenter til landanlegg, merdkant, slaktelinje og leverandørbedrifter. Hospiteringstiltaket «Forsker i bedrift» har vist seg å være en god måte å starte et samarbeid på som kan utvikle seg over tid. Ordningen er også et viktig ledd i å omsette kunnskapen man får fra forskning. Det å ta ned de mentale barrierene mellom forskning og næring har blitt et viktig resultat. Brohodesamarbeidet har økt i innhold og i omfang, med bl.a. utvikling av NTNU Alumninettverk innen akvakultur, strategisk samarbeid med studentenes linjeforeninger og opprettelse av Gemini-senteret Bærekraftig havbruk. Det er et strategisk samarbeid mellom NTNU, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF, som vil styrke og videreutvikle institusjonenes samlede evne til å levere relevant kunnskap og kandidater, finne løsninger og delta i samfunnsdebatten om videre utvikling av næringen. De mest vellykkede tiltakene i Brohode havbruk 2050 vil videreføres og videreutvikles gjennom Brohode havbruk 2.0. Dette nye privat-offentlig samarbeid vil dra gjensidig nytte av ferdigheter og kompetansen på tvers av universitet, fagskole og videregående skole med NTNUs nye satsingsområde «Hav og kyst» som navet. Slik vil prosjektet ha skapt endringer som forsterkes også etter prosjektperioden. Les mer på: www.ntnu.no/brohode-havbruk

Brohode Havbruk 2050 har satt ambisiøse mål for utdanning, forskning og næring innen havbrukssektoren. De spesifikke effektene og virkningene er knyttet til utdanning, forskning og næringsutvikling: 1. Utdanning: Ved å introdusere minor i havbruk i sivilingeniørstudier, etablere havbruksingeniør profesjonsstudiet, få tverrfaglige studentgrupper ut på merdkanten, og involvere næringsaktører i undervisning og oppgavesamarbeid, har en stor bredde av studenter fått en dypere forståelse av bransjen. 2. Forskning: Ved å øke bruken av nærings-ph.d. og utvikle et hospiteringsprogram for forsker i bedrift, har akademisk forskning blitt kombinert med praktisk erfaring fra industrien og dermed blitt mer relevant og anvendt. Forskningssamarbeid har også blitt utvidet til flere fagområder, spesielt innenfor ingeniørfaglige og teknologiske forskningsfelt. 3. Næring: Ved å rekruttere nye type kandidater med økt forståelse for havbruksprosessene og videreutdanning av ansatte har en formell kompetanseheving blitt oppnådd i industrien. Det fører til bedre bestillingsevne av forskningsoppdrag, økt implementering av forskningsbaserte metoder og teknologiske løsninger, og en styrket konkurransekraft av bedrifter. Samlet sett har Brohode havbruk 2050 sin verktøykasse bidratt til å øke tillitt og evnen til samspill mellom akademia og industrien, og mellom ulike fagdisipliner. Det har forbedret grunnlaget for å takle de komplekse utfordringene og gripe de mange mulighetene i havbruksnæringen.

BROHODE HAVBRUK 2050 har som ambisjon å løfte havbruksnæringens innovasjonskapasitet i region Midt-Norge. Dette skal oppnås gjennom et bedre samspill mellom teoretisk kunnskap og realkompetanse. Som følge av den generelle teknologiutviklingen vokser det fram nye muligheter, men også kompetansebehov. Muliggjørende teknologier preger allerede norsk sjømatnæring og antas å bli stadig viktigere. Regionens FoU-miljøer er i verdenstoppen innen kunnskapsområder som intelligente strukturer, smarte og sikre havbruksoperasjoner, nye bioteknologiske metoder, tilpassede materialer og effektive innovasjonsprosesser. BROHODE HAVBRUK 2050 vil gi norsk havbruksnæring konkurransefortrinn ved å utnytte denne kapasiteten bedre, gjennom følgende tiltak: 1. Etter- og videreutdanningskurs innenfor unike kunnskapsområder og basert på næringens behov 2. Involvering av næringsaktører i undervisningen av havbruksrelevante fag (teknologi, naturvitenskap, samfunnsvitenskap) 3. Etablering av en spesialisering («Minor») innen akvakultur i teknologi- / sivilingeniørstudiene 4. Studentoppgaver i samarbeid med bedrifter 5. Fasilitering av næringsphd i samarbeid med FoU-miljøer 6. Hospitering av forskere i havbruksbedrifter