Development of job-exposure-models for risk assessment of benzene exposure.

Målsettingen for prosjektet var å utvikle statistiske modeller for å estimere eksponering for benzen blant stillingsgrupper med antatt eksponering på olje- og gassinstallasjoner under gitte prosessbetingelser. Modellene skulle bygges opp på grunnlag av resultater fra eksponeringsmålinger av benzen fra perioden 2002-2018 som ble hentet inn fra vår industripartner. Dette datasettet inkluderte 924 fullskift (>=60 min) og 765 korttidsmålinger (<60 min) fra 130 rapporter hentet fra 30 installasjoner. På grunnlag av dette bygget vi opp en database med informasjon om måleresultat og om kontekstuelle forhold som kunne ha betydning for måledataene. De ferdige eksponeringsmodellene skulle valideres ved å evaluere samsvar i benzen-konsentrasjon mellom nye eksponeringsmålinger gjort offshore og tilsvarende konsentrasjoner som ble estimert ved bruk av eksponeringsmodellene. Den første vitenskapelige artikkelen fra prosjektet omhandler resultater fra 924 personlige fullskiftmålinger av benzen fra 25 oljeplattformer. Artikkelen beskriver eksponering i ulike jobbgrupper, tidstrender i eksponeringsnivå og effekten av ulike determinanter for eksponering. Det ble vist at eksponeringsnivået varierte med jobbgruppe, arbeidsoppgaver, design av prosessområdet, vindstyrke og sesong. Industrirengjørere hadde høyere benzeneksponering enn mekanikere, prosessoperatører og laboratorieteknikere. Det var en generell tendens til økende eksponeringsnivå i perioden 2002 til 2018. En endring i målestrategien med tiden, dvs fra målinger tatt på tilfeldige dager til målinger i større grad tatt på dager med forventet eksponering kan ha bidratt til dette. Den andre vitenskapelige artikkelen omhandler eksponering for benzen ved ulike arbeidsoppgaver hos offshoreansatte, og hvilke faktorer/determinanter som bidrar til denne eksponeringen. Dette er basert på 763 personlige korttidssmålinger fra 28 offshoreinstallasjoner. Den norske grenseverdien for benzen på 0,2 ppm er basert på gjennomsnittlig fullskifteksponering (8 timer), men siden benzen er klassifisert som et sikkert kreftfremkallende stoff skal eksponeringen reduseres så mye som praktisk mulig. Artikkelen dokumenterer hvilke arbeidsoppgaver som har mest betydning for arbeidstakernes eksponering for benzen, og vil dermed kunne bidra til å identifisere målrettede tiltak for å redusere denne eksponeringen. Videre vil resultatene kunne benyttes i risikovurdering for benzen ved arbeid i prosessområdene ved at fullskifteksponering for en stillingsgruppe eller for enkeltpersoner kan estimeres ut fra sammensetningen av ulike arbeidsoppgaver som skal utføres. Hovedtemaet for den tredje artikkelen er å validere eksponeringsmodellen for fullskifteksponering for benzen som ble utviklet i den første artikkelen. Dette blir gjort ved å benytte to uavhengige datasett. Det første settet består av 96 nye eksponeringsmålinger av benzen som ble utført på fire offshore-installasjoner i 2019-2020 som en del av dette prosjektet, mens det andre datasettet består av 84 eksponeringsmålinger fra to installasjoner i 2003-2006. Graden av samsvar gir nyttig informasjon før modellene benyttes i risikovurdering av benzeneksponering, eller til å utvikle eksponeringsestimat i jobb-eksponerings-matriser til bruk i epidemiologiske studier av sammenheng mellom eksponering og kreft blant ansatte i oljebransjen. Vi har i prosjektperioden hatt 6-10 årlige møter med industripartneren for å diskutere framdrift, resultater og planer videre. PhD-kandidaten har presentert resultater fra prosjektet på 31st Annual Conference of the International Society for Environmental Epidemiology i Utrecht, Nederland i 2019, deltatt med poster på American Occupational Health Conference i 2021, og hadde muntlig presentasjon på 33rd International Congress on Occupational Health in Melbourne 2022. Resultater fra prosjektet har også blitt formidlet i forskningsmøter ved Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og i nettverksmøte for yrkeshygienikere. Vi har i perioden 2018-2022 arrangert årlige brukerseminar der PhD-kandidaten har presentert status og resultater fra prosjektet. Til disse seminarene har vi invitert personer fra nasjonale og internasjonale institusjoner til å holde innlegg om tilgrensende prosjekter, dvs fra Statens arbeidsmiljøinstitutt om biomonitorering av benzen i oljebransjen, Kreftregisteret om sine Petromaks2-prosjekter samt representanter fra EU Committee for Risk Assessment (RAC) og det norske Arbeidstilsynet om sine arbeid med nye, lavere grenseverdier for benzen. Vår samarbeidspartner ved Universitetet i Utrecht har hatt innlegg om eksponeringsvurdering og jobb-eksponerings-matriser. Referansegruppen, som består av representanter fra partene i arbeidslivet og Petroleumstilsynet, har også deltatt på seminarene.

Prosjektet har medført økt samarbeid og stimulert til utveksling av kompetanse mellom forskningsgruppen og fagpersoner hos den industrielle samarbeidspartneren. Fagpersonene fra bransjen har representert både målgruppen og brukerne av resultatene. De årlige brukerseminarene med deltakelse fra en større gruppe brukere fra oljebransjen har også bidratt til tettere samarbeid og utveksling av ideer og resultater mellom forskningsmiljøet og bransjen. Prosjektet har også styrket det internasjonale samarbeidet med et av verdens ledende forskningsmiljø innen risikovurdering og eksponeringsmodellering. Prosjektgruppen og brukergruppen har med dette økt sin kompetanse på å benytte modellering som et ledd i risikovurdering av kjemisk eksponering. Eksponeringsmodellene som har blitt utviklet kan benyttes til å predikere eksponeringsnivåer for benzen under ulike betingelser for fire av de mest eksponerte jobbgruppene på produksjonsinstallasjoner offshore. Modellene dokumenterer hva som har størst betydning for arbeidstakernes eksponering for benzen, og kan dermed bidra til å identifisere målrettede tiltak for å redusere denne eksponeringen. Siden benzen er klassifisert som et sikkert kreftfremkallende stoff skal eksponeringen reduseres så mye som praktisk mulig. Denne metodikken vil supplere, og etter hvert kunne erstatte dagens praksis i bransjen som omfatter eksponeringsmålinger som er ressurskrevende både med hensyn til kostnad og tidsbruk. Det har blitt lagt til rette for at brukerne i bransjen skal kunne oppdatere og videreutvikle eksponeringsmodellene ved at eksponeringsmålinger som tas i løpet av de kommende årene blir lagt inn i databasen. Denne kompetanseoverføringen styrkes ved at brukerne har vært involvert og oppdatert gjennom hele prosjektet, samt at PhD-kandidaten i prosjektet går over i stilling hos industripartneren. Metodene som har blitt utviklet kan benyttes innen risikovurdering av andre helsefarlige kjemiske komponenter både i oljeindustrien og i annen type industri. Dette kan bidra til å øke den nasjonale kunnskapsbasen på dette feltet. Som et ledd i dette har myndighetene på dette fagfeltet, representert ved Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, vært invitert og deltatt i brukerseminarene vi har arrangert. Resultatene fra prosjektet vil også danne grunnlag for å oppdatere eksponeringsestimatene i jobb-eksponerings-matrisene vi har utviklet til bruk i Kreftregisteret sine epidemiologiske studier av sammenheng mellom eksponering for benzen og kreft blant ansatte i oljebransjen.

Recent research has suggested that benzene might cause adverse health effects at even lower concentrations than indicated by the present Occupational Exposure Limits. Taking into account such decreasing (safe) exposure levels, the performance of risk indicators needs to be strengthened, by improving their accuracy and precision. The presently used tools for risk assessments on benzene exposure in the petroleum industry are not designed to fully utilize the accumulated set of measurement data. The primary objective is to develop task- and job-exposure models to estimate benzene exposure by inhalation among the five job categories assumed to have the highest exposure at oil and gas processing installations. We will establish a database of relevant exposure measurements collected from the industry. Exposure models will be development for relevant job tasks, as well as full-shift exposure models for typical sets of work tasks for different job categories. These models will provide a new, refined tool for risk assessments. Validation of these models will strengthen the confidence for implementation in the industry. The exposure models can predict the benzene exposure under different scenarios, and is applicable for controlling exposure and in evaluating the effects of preventive measures.