Tilbake til søkeresultatene

PETROMAKS2-Stort program petroleum

The Norwegian oil and gas supply industry in hard times: Innovation in global supply chains.

Alternativ tittel: The Norwegian oil and gas supply industry in hard times: Innovation in global supply chains.

Tildelt: kr 13,2 mill.

Prosjektet GLOBOIL har studert hvordan norske oppstrøms olje- og gassleverandører har tilpasset sin produksjonsstrategi og leverandørkjeder i en tid med voldsomme konjunktursvingninger og store spenninger mellom det globale og lokale. Innovasjon i oljevirksomheten offshore petroleum skjer i et komplekst samspill mellom oljeselskaper, en stadig mer integrert gruppe av globale leverandører, og en stor, ofte lokal, gruppe med mindre underleverandører. Siden virksomheten er internasjonal, må samtlige aktører tilpasse seg ulike nasjonale reguleringsregimer. Utviklingen i tiden etter oljeprisfallet fra slutten av 2014, som har vært prosjektets hovedfokus, har vært preget av intens innsats for en gjennomgripende automatisering og digitalisering av oljeindustrien. Boring foregår nå fullautomatisert, hvor boremannskapene kontrollerer operasjonene med joysticks og datamaskiner. Digitalisering preger alt fra modellering av piloter til utforming av nye felt og drift. Teknologier som digitale tvillinger, «big data» osv. er i ferd med å få sitt gjennombrudd som daglige arbeidsredskap. Samtidig har reguleringer og en erkjennelse av klimautfordringene bidratt til at norsk oljeindustri har blitt ledende når det gjelder elektrifisering av offshore installasjoner. I de siste årene har imidlertid organisatorisk innovasjoner vært en vel så viktig som tekniske innovasjoner. Tendensen har vært at integrerte hovedleverandører har inntatt en langt mer dominerende rolle, fra den første planleggingen av prosjekter (Concept studies, pre FEED, FEED) til konstruksjons og installasjonsfasen (EPCI). Små og mellomstore oljeselskaper har etablert allianser med leverandører som utfører oppgaver som tidligere har vært oljeselskapenes domene. Nye organisasjonsformer er et svar på store utfordringer: 1. En langsiktig usikkerhet knyttet til klimaspørsmål. 2. Økt konkurranse fra skiferolje /gass der tidsperioden fra investering til produksjon er mye kortere. 3. En tendens hvor nye uutviklede felt er stadig mindre. Et viktig virkemiddel for å sikre lønnsomhet i et slikt scenario er å redusere tiden fra tidlige investeringer til produksjon drastisk. Selv om det har vært flere prosjekter med store budsjettoverskridelser, har hovedtrenden fra 2010-tallet og frem til 2020-tallet vært selskapene har fått bedre kontroll på kostnader. Oljevirksomheten offshore hadde fra den ekspanderte ut fra Mexicogolfen på 1960-tallet et internasjonalt preg. En sentral hypotese da prosjektet startet var at offshoremarkedet har opplevd en tendens til regionalisering. I USA har en økonomisk orientering hvor støtte til lokale leverandører har blitt mere sentralt. I Brasil har «local content-politikken» som preget det brasilianske offshoremarked fra tidlig på 2000-tallet blitt dempet noe. Selv om norske myndigheter har fortsatt den samme type åpenhetsstrategi som har preget leverandørmarkedet siden EØS-medlemskapet fra 1994, har vi sett en tendens hvor det nasjonale offshoremarkedet har blitt viktigere for mange leverandører med norsk tilhørighet. Dette betyr ikke at store leverandører er mindre globale i sin orientering. De største leverandørene har fortsatt å strømlinjeforme sine globale organisasjoner. Hos mange ser vi et bevisst fokus på å så raskt som mulig overføre gode erfaringer fra en del av verden til en annen. Samtidig vurderes det å ha et sett med regionale baserte kompetente underleverandørene som viktig. Aker Solutions aktiviteter i subsea markedet er et eksempel på denne tendensen. Aker Solutions skaffet seg kapasitet til å bygge undervannsutstyr ved å kjøpe en fabrikk ved Mexicogolfen. Nøkkelutstyr fra den amerikanske fabrikken ble flyttet til Tranby i Norge. Med en ytterligere oppgradering av maskinparken og satsing på ingeniørkompetanse, ble anlegget fra tidlig på 2000-tallet selskapets viktigste kompetansesenter globalt. Ved siden av store leveranser til norsk sokkel, var eksporten betydelig. Men samtidig prioriterte selskapet å oppgradere en egen fabrikk og underleverandører i Brasil. Selskapet etablerte også en fabrikk i Malaysia som skulle kunne bygge mindre avansert utstyr. Tanken var å beholde Tranby og Norge som et kompetansesenter. Men allerede før Covid 19-krisen var tendensen til å øke aktivitetene i Brasil, der det fremtidige markedet ser ut til å ligge, samtidig som aktivitetene på fabrikken i Norge ble trappet ned. Studiene gjennomført i av prosjektet Globoil bekrefter en allmenn oppfatning av at den norske oljevirksomhetens leverandørindustri er ledende innenfor mang av sine felt og samtidig står for mye av den industrielle kompetansen som finnes i Norge. Dette gjelder både teknisk kompetanse og evne til å gjennomføre store, kompliserte prosjekter. Men en tendens hvor sentrale leverandører flytter mer av teknologiutviklingen utenlands, viser at hvis hensikten er å overføre så mye som mulig av denne kompetansen til andre grønnere næringer, kan man stå overfor et kritisk vindu hvis denne skal overføres på mest mulig effektivt vis.

Vi mener prosjektet Globoil vil være med på å skape en bedre forståelse av utviklingen av leverandørindustriens offshore. I samspill med oljeselskap i rollen operatører og myndigheter — tett integrert i globale leverandørkjeder — har denne industrien i mange tiår stått for en vesentlig del av verdiskapningen i Norge. Selv om den vil trappes ned som en del av «et grønt skifte», vil leverandørindustrien rettet mot petroleumsvirksomhet offshore i mange år forbli Norges største industri. Nettopp fordi denne industrien i så sterk grad har trukket til seg det ypperste av ingeniører, andre ekspertgrupper og fagarbeidere, vil erfaringer og kompetanse fra denne industrien måtte være en viktig del av svaret for fremtiden. Utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor også avgjørende å forstå utviklingen av næringen i et sosio-teknologisk perspektiv som kjenne tegner studien. Foruten utdanningseffekten av å engasjere to Ph.d.-studenter som begge har hatt muligheten til å drive en dypstudie av næringen, har prosjektet bidrat til å skape nettverk mellom Akademia og næringen selv. Med prosjektgruppes internasjonale karakter og deltagelse har prosjektet samtidig vært med på å skape sterke nettverk mellom forskere. Utenfor Norge først og fremst i USA og Brasil, men også i Asia. Vi har for eksempel erfart at når prosjektet har påpekt det unikt tette samarbeidet mellom leverandører, operatører, myndighetsinstitusjoner og også arbeidstaker representanter i planleggingsfasen for store utbygginger og andre sider ved teknologiutviklingen, er det erfaringer som relevante fagmiljøer og aktører i andre land med offshorevirksomhet merker seg. Det å foreta dypdykk ikke bare i selve teknologiutviklingen, men også å forstå dynamikken i det komplekse organisatoriske samspillet som gjør seg gjeldende mellom aktørene er viktig når erfaringer fra næringen skal overføres til nye næringer med mindre klimautslipp.

The project GLOBOIL studies how Norwegian upstream oil and gas suppliers are adapting their production strategy, supply chains and innovative capabilities to the demands of recent development in global manufacturing. Understanding the dynamics of the oil industry's global supply chain will critically contribute to Norway's abilities to facilitate the optimal use of its own resources, as well as maintain its position as a large exporter of offshore technology. Innovation in offshore petroleum takes place in a complex interplay between oil companies, an increasingly more integrated group of global suppliers, and a large, often local, group of smaller sub-suppliers. In this scenario, the Norwegian oil sector needs to learn concepts, technologies and practices developed elsewhere. Even though the Norwegian model has been a successful case of the creation of an entire industry of capable offshore suppliers, there is a lack of systematic studies about how the internationalization of the industry has affecting the foundations of this model. In a context of intense pressure to reduce costs and innovate and of increasing protectionism, aiming to capture segments of the offshore supply chain within national boundaries, makes a better understanding of the integration of Norwegian companies in the global value chain critical. Therefore, this project proposes to use extensive case studies and a survey to answer the following questions: How have Norwegian suppliers evolved their strategy and are governing their relationship with suppliers to continue moving up the global value chain? In what way does the participation in challenging projects abroad affect the industry's capabilities on the Norwegian continental shelf? Are there barriers in form of path dependency, technological standards or other forms of socio-economic structures that prevent or promote certain kinds of technologies? Is the Norwegian institutional setting that previously nurtured the industry still effective?

Budsjettformål:

PETROMAKS2-Stort program petroleum