KLIMAFORSK-Stort program klima

Climtour-prosjektet har studert virkninger av klimaendringer på norsk naturbasert reiseliv. Det overordnede målet med prosjektet har vært å bringe frem ny kunnskap om vilkår for en bærekraftig tilpasning til klimaendringer i naturbasert reiseliv i Norge. Prosjektet har studert både kyst- og alpin turisme i Lofoten, vandreturisme og hytteturisme i Jotunheimen, infrastruktur knyttet til sightseeing i destinasjonen Flåm/Nærøyfjorden verdsarv, brerelatert turisme på Folgefonna og topptur sommer- og vinterturisme i Sogn. I hvert av casene er det identifisert lokale aktører innen naturbasert reiseliv som har deltatt i kunnskapsutvikling gjennom hele prosjektet. I dialog mellom brukerne i studieområda og forskerne er det valgt ut et antall klimaindikatorer som blir brukt for å lage klimaframskrivinger med størst mulig lokal oppløsning for å skissere mulige konsekvenser lokalt for reiselivet. Disse framskrivningene viser at skisesongen blir kortere og høyere til fjells enn i dag både i Sør og i Nord-Norge, nedbøren vil øke både i mengde og i form av mer intens nedbør. Forskerne har hatt en pågående dialog med brukerne i prosjektet om hvordan næringen selv vil respondere på disse endringene. Vi finner at det småskala reiselivet har en større evne til å tilpasse seg klimaendringene i sin aktivitet enn den delen av reiselivet som er knyttet til tung fysisk infrastruktur som «låser» næringen til en gitt økosystemtjeneste og en gitt geografisk lokalitet. Det småskala naturbaserte reiselivet har en større evne til å tilpasse seg fordi de relativt enkelt kan skifte over til andre naturbaserte reiselivsprodukter om klimaendringer skulle føre til vesentlig negativ virkning på de økosystemtjenestene som et gitt reiselivsprodukt i utgangspunktet baserer seg på. Andre resultat fra prosjektet er at det naturbaserte reiselivet kan være mer sårbart for virkninger av klimatiltak enn klimaendringer; for eksempel i form av økende priser på flyreiser som følge av klimaavgifter. Også her er sårbarheten påvirket av hvorvidt næringen er «låst» inn i en avhengighet av en særlig karbonintensiv transportform, for eksempel cruisebasert reiseliv der det er vanskelig å transportere inn turister på en alternativ og mindre karbonintensiv måte. En egen analyse av hvordan klimaendringene påvirker utbredelsen av skog viser at det vil skje en heving av skoggrensen frem mot 2050, men i hovedsak under dagens klimatiske skoggrense, og i hovedsak som følge av opphør/reduksjon i beite og ikke som resultat av klimaendringer. Dette vil kunne påvirke opplevelsen av landskapet hos turistene, men mest fremtredende og omfattende i kulturlandskapet er den gjengroing som skjer pga. redusert beite og vedhogst. Vegetasjonens sårbarhet for tråkkslitasje, for eksempel langs turstier, vil påvirkes av klimaendringer. Dette fordi klimaet ventes å bli våtere og vegetasjon blir mer sårbart jo fuktigere det er. Konsekvensene for naturbasert turisme vil trolig i første rekke kunne bli økt behov for opparbeiding av turstier, med steinlegging og klopper over myr og annen våt, tråkksvak vegetasjon, samt erosjonsutsatte partier. Trolig vil dette utgjøre en nevneverdig faktor, men likevel ikke særlig stor eller viktig for det naturbaserte reiselivet. Økt intens nedbør vil også gjøre det mer krevende å forsere vadeplasser, og økt tilsyn og vedlikehold av broer over elver vil bli nødvendig. De viktigste funnene i rapporten er likevel at det er den samlede belastningen på økosystemer, fra arealforbruk, høsting av arter, klimaendringer, forurensning og fremmede arter, som vil utgjøre den viktigste trusselen mot fungerende økosystemtjenester. En kan ikke se på effekten av klimaendringer alene for å forstå hvilke utfordringer fremtiden vil bringe. Prosjektet har lansert turismens klimautslippstall (både til og fra Norge). Dette stimulerte NHO reiseliv til å utarbeide et eget klimaregnskap for norsk reiseliv som for første gang tok med utslipp fra utlendingers flyreiser til Norge. Dette regnskapet viste noe mindre utslippstall enn regnskapet lagt frem av Vestlandsforsking, bl.a. fordi NHO reiseliv bare hadde valgt å ta med utslipp fra flyreiser til og ikke fra Norge.

Prosjektet har for reiselivsnæringen vist hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for norsk naturbasert reiseliv ved å: - Identifisere relevante kategorier av klimaendringer i dialog med brukerpartnerne - Identifisererelevante klimamodeller og klimaindekser - Vurdere den isolerte effekten av klimaendringer på utvalgte aktiviteter og produkter fra reiselivet - Utvikle en klimaservicemodulen formidlet på www.klimaservicesenter.no for reiselivet Prosjektet har for reiselivsnæringen beskrevet de viktigste klimaendringene på økosystemtjenester som er kritiske for den naturbaserte reiselivsnæringen ved å: - Identifisere relevante kategorier av klimaendringer i dialog med brukerpartnerne - Identifisere relevante klimamodeller og klimaindekser - Vurdering av den isolerte effekten av klimaendringer på utvalgt økosystemtjenester Prosjektet har for reiselivsnæringen identifisert de viktigste klimaendringene for fysisk infrastruktur som er kritiske for den naturbaserte reiselivsnæringen ved å: - Identifisere relevante kategorier av klimaendringer i dialog med brukerpartnerne - Identifisere relevante klimamodeller og klimaindekser - Vurdere den isolerte effekten av klimaendringer på valgt fysisk infrastruktur Prosjektet har for reiselivsnæringen vurdert de kombinerte virkningene av klima- og samfunnsendringer på den naturbaserte reiselivsnæringen ved å: - utvikle og demonstrere klimaspillet - vurdere og formidle de kombinerte virkningene av klima- og samfunnsendringer på den naturbaserte reiselivsnæringen Prosjektet har for reiselivsnæringen vurdert motstandskraften til reiselivssektoren ved å: - Undersøke turisters oppfatning av forventede endringer i klima - Vurdere motstandskraften til tilbudssiden av reiselivssystemet. - Gjennomføre arbeidsseminarer med brukerne for å få innspill om klimaendringers innvirkning og motstandsdyktighetsvurderinger

Development of tourism, one of the worlds fastest growing industries, has become an important strategy for regional economic development in Norway. At the same time, climate change is altering the conditions on which tourism is based. Ski-tourism is already being affected by a lack of snow in multiple destinations across the globe, recently also identified to be the case for some of the Norwegian destinations. Tourism, and nature based tourism in particular, is dependent on ecosystem and climate services such as snow, aesthetic landscapes and wildlife, as well as being dependent of well-functioning physical infrastructure such as roads, harbors and telecommunications; all of which is subject to impacts from climate change. Still, little is known about how the Norwegian tourism industry will be affected, or its ability to cope with potential challenges and stress caused by climate change. The tourism industry has responded very positively on this project initiative, seeing a need for better knowledge on these issues. The participating stakeholders will take active part in the knowledge production, in line with the concept of co-production of knowledge. This approach will ensure the quality of the knowledge output, secure ownership to it among tourism stakeholders, and promote the practical use of the knowledge in adapting to climate change. The project consists of five case studies: Mountain hiking, physical infrastructure, fishing and hunting, winter tourism, and coast- and alpine based tourism. Furthermore, the project will benefit by getting input from some of the highest ranking international researchers on tourism and climate change in the world. The two user-oriented outputs from the project will be a climate services module tailormade for tourism on www.klimaservicesenter.no, and an interactive climate game designed to promote reflections on climate change impacts and adaptation options for tourism.