Assessing the potential for multifunctional blue-green infrastructure in southern Scandinavia

Vi mennesker omformer og setter preg på landskapet rundt oss gjennom ressursutnyttelse, utbygging av byer og teknisk infrastruktur, men også gjennom våre turer i skog og mark. Landskapet vårt blir stadig mer oppsplittet, og vi finner stadig færre områder som er lite påvirket av oss mennesker. Denne oppstykkingen av landskapet er ofte betegnet som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Vi kaller de områder som er særlig viktige leve- og forflytningsområder for arter, eller andre sentrale økologiske prosesser, for grønn infrastruktur. I dette prosjektet har vi sett på hvordan vi kan bruke naturen på en måte som opprettholder den grønne infrastrukturen. Dette vil bidra vi til å forhindre tap av biologisk mangfold og sikrer oss grunnleggende naturgoder. Vi har undersøkt hvordan ulike tjenester kommer i konflikt med hverandre. Dette kan være konflikter mellom mennesker og dyreliv (mellomstore og store pattedyr) gjennom vår bruk av disse områdene til rekreasjon og skogbruk. Vi har studert dette på flerre ulike måter. I tre år har vi hatt et nettverk av studieplott som er fordelt tilfeldig innenfor et studieområde fra Oslo og Østmarka i nord til Follo og Hobøl i sør. I hvert plott har viltkamera blitt benyttet for å tallfeste tilstedeværelse av pattedyr fra ekorn i størrelse og oppover. I tillegg hatt tilgang til anonymiserte mobilsporingsdata på menneskers bruk av stier og veier fra Strava. Strava er en internettjeneste for sporing av menneskelig trening ved hjelp av GPS-data. Til slutt har vi også benyttet tidligere innsamlede data fra GPS-merkede store rovdyr og hjortevilt, i tillegg til data fra et tusentalls viltkamera i fra 11 andre studieområder i Skandinavia. Vårt arbeid med bruk av viltkamera til å studere hele pattedyrsamfunn, og data fra Strava til å studere menneskers bruk av marka, er på mange måter et nybrottsarbeid. Vi har derfor brukt ressurser på å utvikle metodene. Eksempelvis vil viltkameraene ikke alltid fange opp alle dyr som passerer foran kameraene. Det vil alltid være kamera hvor dyr oppholder seg i nærheten av viltkameraet uten å bli fotografert. Vi har undersøkt hva som påvirker denne «oppdagbarheten» for ulike arter, og hvordan vi kan ta hensyn til dette i statistiske analyser. Vi har også sett på hvordan vi på best mulig måte kan utbytte data fra GPS-halsbånd på dyr til å studere dyrenes bruk av landskapet. Data fra viltkameraene og fra Strava har gitt oss en unik mulighet til å tallfeste folks bruk av grønt- og naturområder, og effektene av friluftslivet på tilstedeværelsen til pattedyrene rundt oss. Områdene rundt Oslo er populære friluftsområder, og vi fant at COVID-19-pandemien førte til betydelige endringer i menneskers rekreasjonsbruk under den delvise nedstengningen i Norge i 2020. Data fra Strava fra tusenvis av rekreasjonsbrukere i Osloområdet viste at friluftsaktiviteten under nedstengingen økte med 291% i forhold tidligere år. Vi så at folk bruker hele studieområdet til rekreasjon, men selvfølgelig er områdene nærmest Oslo og nærmest store turstier mest brukt. Vi så også at menneskers bruker skogområder mindre når disse blir fragmentert av flatehogst. Vi fikk gode tall på fordelingen av de fleste mellomstore og store pattedyrene i studieområdet vårt sør for Oslo med unntak av gaupe og ulv. Alle artene var vidt spredt over hele landskapet og viste generelt lite storskala unngåelse av enten mennesker eller habitatmodifikasjoner. Det var noen forskjeller mellom artene, for eksempel viste elg og hare en viss grad av unngåelse av de områdene som var mest besøkt av mennesker. Pattedyrenes evne til å bruke finskala tidsmessige og romlige tilpasninger gjør at de kan sameksistere med mennesker i selv disse sterkt modifiserte landskapene. Rekreasjon, skogbruk og jordbruk ser generelt ut til å være forenlige med tilstedeværelsen av mye av dyrelivet, noe som innebærer liten konflikt mellom ulike de naturgodene. Hvordan er det så med de store rovdyrene? Den viktigste dødsårsaken hos store rovdyr er mennesker, og dette har gitt de store rovdyra en god grunn til å frykte oss. Det kan være energikrevende å bevege seg bort fra mennesker. Dette er tid som dyra heller kunne brukt på å slappe av eller innta næring. Vi undersøkte hvordan gauper unngår å møte folk ved å bruke data fra appen Strava og tidligere innsamlede data fra radiomerkede gauper rundt Oslo. Det vi oppdaget var at gaupene like gjerne brukte delene av reviret sitt med mange turgåere som med få. Turgåere hadde med andre ord ingen eller liten effekt på habitatvalg hos gaupe på stor skala. Når vi derimot undersøkte dette på en fin skala, oppdaget vi at gaupene valgte områder med færre turgåere. Gaupene brukte også stier og veier med turgåere i større grad om natta, når det ikke er så mange turgåere i terrenget. Denne finskala responsen hos gaupe er antagelig viktig for at gaupene skal fortsette å leve i flerbrukslandskapet med stor grad av menneskelig aktivitet og infrastruktur.

Ikke relevant for dette søknadsformatet

As urbanisation continues in Norway there is increasing pressure on the green infrastructure - such as forests, rivers and lakes - in the area adjacent to the rapidly growing cities to provide multiple ecosystem services. These services are as diverse as habitat for biodiversity conservation, green-space for recreation, areas for hunting and fishing, and land for agriculture and construction. While some of these demands can be integrated into the same landscapes (synergies), many demands come into conflict with each other (trade-offs). Land-use planning is essential in order to manage these competing demands and come up with realistic plans for integrating multiple uses into the existing green infrastructure. However, for land-use planning to operate effectively it needs to be informed by an understanding of the synergies and trade-offs between multiple potential uses. These relationships are likely to be highly context specific, and therefore require area specific research. In this project, we propose to explore the ability of blue-green infrastructure (forests and their associated freshwater habitats) in the vicinity of Oslo to provide multiple ecosystem services, explicitly examaning the synergies and trade-offs between different synergies. The services we shall consider are wildlife (medium and large mammals, trout and salamanders), key habitats of high ecological value, recreation, hunting and forestry. We shall also examine the disservices caused by human-wildlife conflicts including vehicle collisions, carnivore damage on livestock, and the presence of ticks. The study will be conducted using multiple field methods and existing map / database data to assess the above mentioned ecosystem services within a stratified random network of study plots distributed along the gradient from suburban and periurban Oslo, through the agricultural matrix to the deep forest. End users from municipal and county level administration will be involved throughout.