Farm-based adapted education for pupils in the secondary school

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan kvalitetssikrede gårdsbruk (IPT-tilbud) kan benyttes for tilpasset opplæring for elever på ungdomstrinnet. Vi vil undersøke hvordan elevene erfarer opplegget på gården. Tilsvarende vil vi undersøke hvordan pedagogene og gårdbrukerne har opplevd elevenes utvikling. Et annet mål er å undersøke hvordan pedagoger og Inn på tunet- tilbyderne opplever samarbeidet om tilpasset opplæring på gård i Norge og hvilke holdninger og erfaringer pedagoger i de nordiske landene har til tilpasset opplæring på gård. Prosjektets mål og design legger vekt på validering av tilbudene og derigjennom kunne motivere pedagoger og skoleledere for å benytte slike tilbud i fremtiden. Prosjektet har tre delstudier: Del-studie 1: En kvalitativ studie (intervju) av et utvalg elever som har deltatt i tilpasset opplæring på gård, deres erfaringer med opplegget, aktivitetene og hvordan dette har påvirket deres læringsprosess, motivasjon for videre utdanning og livet for øvrig. Det er utført to intervju, underveis og ved overgangen til videregående opplæring (totalt 13 elever er intervjuet). Del-studien vil også undersøke hvordan gårdbrukerne og pedagogisk personell som er ansvarlige for elevene har opplevd deres faglige og personlige utvikling (del-studien vil munne ut i to artikler som er i prosess). Del-studie 2: En kvalitativ studie av tverrprofesjonelt og inter-organisatorisk samarbeid mellom tilbydere og kjøpere av IPT-tjenestene for denne elevgruppen. Totalt er 17 deltakere intervjuet. Informantenes erfaringer var at relasjonsarbeid og fellesskapsbygging foregår parallelt med samarbeid om meningsfulle og nyttige arbeidsoppgaver på gården og at de små fellesskapene på gården kan være et viktig supplement til inkludering i basisklassen. En viktig forutsetning synes å være at ansatte i skolen er engasjert i hva som foregår på gården. Del-studie 3: En kvantitativ tverssnittstudie av allmennlærere i hvert av de nordiske landene i forhold til deres erfaringer med og holdninger til bruk av gården som pedagogisk ressurs. Det er knyttet to masteroppgaver til del-studien. Disse viste t bla ingen signifikante forskjeller på lærere som var oppvokst med dyr eller på gård i forhold til lærere uten denne bakgrunnen i forhold til hvilke elevgrupper de mente kan profitere på tilbudet. Et annet funn var at tilpasset opplæring på gård kan passe inn i skolens ordinære kursplaner, men at lærerne bør være ansvarlig for opplæringen av elevene når de er på gården og ikke gårdbrukeren alene.

Mange elever på ungdomstrinnet kan ha nytte av tilpasset opplæring utenfor basisklassen. Tilpasset opplæring på gård (TPO) er et eksempel på dette, men det finnes lite forskningsbasert kunnskap både nasjonalt og internasjonalt om bruk av gården som en pedagogisk ressurs. Målsettingen har vært tredelt: 1. Undersøke hvordan elevene har erfart opplegget på gården i forhold til egen læreprosess og livet for øvrig. Tilsvarende hvordan pedagogene og gårdbrukerne har opplevd elevenes utvikling 2. Undersøke hvordan pedagoger og Inn på tunet- tilbydere opplever samarbeide om tilpasset opplæring på gård i Norge 3. Undersøke hvilke holdninger og erfaringer pedagoger i de nordiske landene har til tilpasset opplæring i en gård kontekst Foreløpige funn fra intervju med elevene har vist at tett oppfølging av gårdbruker og andre ansatte på gården, innlemmelse i et inkluderende miljø og interessante oppgaver var sentralt (artikler i prosess). Intervju med gårdbrukere, kontaktlærere og skoleledere viste at relasjonsarbeid og fellesskapsbygging foregår parallelt med samarbeid om meningsfulle og nyttige arbeidsoppgaver på gården. Små fellesskap på gården kan bidra til inkludering i et lite fellesskap som kan være et viktig supplement til inkludering i basisklassen (Arnesen, S.M.K, Reier Jensen, A., Patil G., Berget, B. Gården som arena for tilpasset opplæring: - Erfaringer med gård-skole-tilbud i et inkluderingsperspektiv. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, NOASP/Cappelen Damm Akademiske. Akseptert for publisering. Tverrsnittsundersøkelsen blant allmennlærere i de nordiske landene ga svært liten svarprosent i samtlige nordiske land, men to masteravhandlinger viste i grove trekk at bakgrunnen til lærerne (om de var oppvokst med dyr eller gård eller ikke) ikke hadde noen signifikant betydning forhold til hvilke elevgrupper de mente kunne profitere på tilbudet. TPO på gård kan passe inn i skolens ordinære kursplaner, men at lærerne bør være ansvarlig for opplæringen av elevene når de er på gården og ikke gårdbrukeren alene. Effekter Tilpasset opplæring TPO) er lovfestet i Opplæringslova § 1 (1998) og gjelder alle elever i den norske skolen. Retten til å få undervisningen tilpasset er en rettighet som skal sikre den enkelte elev en opplæring i tråd med evner og forutsetninger. I Norge er 12,6 % av ungdom mellom 16-25 år «uten og utenfor videregående opplæring» (Utdanningsdirektoratet, 2021). Opplæringstilbud på gårdsbruk for elever som interesserer seg for gårdsaktivitetene og som ikke klarer å benytte ordinær undervisning godt nok, kan således være et viktig bidrag inn i elevenes personlige utvikling og motivasjon for videre skolegang. Dokumentasjon av erfaringer med TPO på gård fra elevene, tilbydere og pedagoger vil være viktig for validering av slike tilbud i fremtiden. Det innovative bidraget er også knyttet et tverrsektorelt samarbeid som er relevant for både utdannings - og landbrukssektoren.

The main objective in the present proposed project is to explore the phenomenon of integrated farm-based educational programs with adapted education (TPO in Norway) for pupils in 8-10 grade. A further aim is to examine how the cooperation between local schools and IPT-services in Norway and in the other Nordic countries may be designed to offer young people an alternative learning environment and successfully complete secondary school. There will be three sub-studies: 1: A qualitative study design to explore the pupils' experiences on how adapted education in a farm context influences their learning process and well-being. Additionally, farmers and teachers involved will be asked to what extend they impact on the pupils' curriculum objectives and well- being, (including personal and social abilities) during the programs. 2: A qualitative study of inter-professional and inter-organisational collaboration between the private sector (IPT-farmers) and public sector (educational) will be performed to examine to what extent collaboration is hindered or promoted by organisational structures and/or professional jurisdictions. 3: A Nordic national cross-sectional survey (questionnaire) among 50-100 educational professionals in each country investigating the implementation and development of farm-based educational services. There is limited research in this field nationally and internationally and documentation of the farm as an educational arena is essential for the validation and optimal structure of this services, as well as on the motivation by educational institutions to buy these services in the future. The project makes use of an interdisciplinary approach and involves a national and Nordic research team as well as collaboration with service providers, teachers and schools and the pupils themselves to meet this knowledge gap.