Communication Power of Politicians in a Digital Age. Consequences for Participation and Democracy

Digitaliseringen av offentligheten kan utfordre medienes tradisjonelle rolle som portvoktere og formidlere av politisk informasjon. Samtidig åpnes nye muligheter for politikere til å sette agendaen, og for en annen type kommunikasjon mellom folkevalgte og velgere. CEPOL studerer hvordan digitaliseringen påvirker det representative, deliberative og deltagerdemokratiet ved å undersøke norske politikeres nettverk i sosiale medier, og deres muligheter til å sette agenda og forme budskap overfor borgerne. Vi studerer også hvordan borgernes bruk av politisk informasjon har endret seg over tid, og hvordan dette henger sammen med deltagelse i debatt og i politiske aktiviteter. CEPOL bruker spørreundersøkelser, medieinnholdsdata og data fra sosiale medier for å undersøke: 1) Ekkokamre og polarisering i norske politikeres Twitter-nettverk CEPOL har høstet, klargjort og analysert et datasett fra Twitter, for å studere politiske nettverk knyttet til kandidater til Stortingsvalget i 2017. Dataene gjør det mulig å studere nettverk av venner/følgere på Twitter, samt aktiviteter for eksempel i form av retvitringer, tagging og spørsmål og svar. Bernard Enjolras og Andrew Salway har undersøkt forekomst av polarisering, ideologisk likhet og ekkokamre i disse nettverkene, og finner at på tross av at mange befinner seg i nettverk med likesinnede, er det også utstrakt kontakt mellom nettverk. De konkluderer at den norske politiske Twitter-sfæren er karakterisert av ideologisk polarisering, men uten ekkokamre. 2) Politikernes makt til å sette agenda og forme budskap gjennom sosiale medier Basert på en survey til politikere, journalister og borgere, studerer CEPOL hvordan disse tre sentrale gruppene vurderer maktforhold i den digitale offentligheten. Resultatene av analysen viser at alle tre grupper tror at tradisjonelle medier har noe mer makt til å sette dagsorden enn politikere, men det er stor variasjon i meninger innad i gruppene. Syn på sosiale mediers dagsordensmakt, samt politikernes bruk av sosiale medier for å formidle nyhetssaker har betydning for vurderingen. 3) Betydningen av sosiale medier for demokratisk deltagelse blant norske borgere CEPOL har gjennomført ulike studier av forholdet mellom politisk bruk av sosiale medier og demokratisk deltagelse. Karlsen og Steen-Johnsen (2021) fant i kapitlet «Nyheter, sosiale nettverk og lokalpolitisk orientering i lokalvalgkamp» at sosiale medier bidrar til sterkere bånd mellom velgere og kandidater i valgkampen. Sosiale medier fungerer både som nettverk og som nyhetskilde, er viktige for både å knytte velgere og kandidater sammen. De bidrar også til å mobilisere til politisk handling: de som har sosiale medier som viktigste nyhetskilde, eller som har nettverk til politikere på Facebook, avgir i større grad personstemmer. I et kapittel om endringer i ungdoms politiske holdninger, politiske deltagelse og bruk av sosiale medier i perioden fra 2011 til 2018 viser Bergh, Steen-Johnsen & Ødegård, 2021, at unge i større grad enn eldre deltar i politisk aktivisme online, og at generell politisk deltakelse og mobilisering øker blant de yngste. Sosiale medier framstår som viktige i denne mobiliseringen. I to ulike artikler undersøkes sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og henholdsvis politisk kunnskap og politisk interesse. Resultatene viser at de som bruker sosiale medier som nyhetskilde sitter igjen med noe mindre politisk kunnskap enn andre, men også med mindre tiltro til at de svarer riktig. Studien av politisk interesse viser at det å diskutere og formidle politikk, kan føre til økt interesse, spesielt blant ungdom, men også blant de i eldre aldersgrupper. Dette ser ut til å gjelde online og offline. 4) Demokratiske konsekvenser av digitaliseringen av offentligheten CEPOL har som ambisjon å skape teoretiske forståelser av hvordan digitaliseringen påvirker ulike sider ved demokratiet. Enjolras og Steen-Johnsen fremfører et teoretisk og empirisk argument for at digitaliseringen har skapt en paradoksal situasjon, der noen sider ved demokratisk deltagelse og mobilisering er blitt styrket, mens systemer for representasjon, tillit, legitimitet og troverdig informasjon er under press. Ulike sider ved demokratiet påvirkes dermed på ulike måter.

Digitalization challenges the traditional role of mass media as gatekeepers and distributors of political information in the public sphere. Thus new opportunities open up for politicians to set the agenda and communicate with voters. The CEPOL project will study the implications of this development for representative, deliberative and participatory democracy by studying politicians' agenda setting and framing powers vis-a-vis citizens on the one hand, and citizens' use of this type of political information on the other. Digitalization can be positive for representative democracy, by enabling effective dissemination of political information and direct communication between politicians and citizens. But it can also give politicians excessive power vis-à-vis their voters. For deliberative democracy a main question is whether increased media power of politicians leads to an open and pluralistic public sphere, or whether it leads to polarization and the formation of echo chambers and ideological clusters. For participative democracy, a core issue is whether digitalization leads to more civic and political participation, across social groups, and what role political information emanating from politicians play in this context. Making use of a combined longitudinal and experimental approach, and based on both survey data, media content data, and social media data, CEPOL will examine 1) The structure of Norwegian politicians' media audiences 2) The agenda-setting and framing power of politicians in social media; and 3) Changes in political media use and consequences for democratic participation among Norwegian citizens from 2011 to 2018. A specific work package uses findings from the empirical studies as basis for a normative discussion of the implications of the new media power of politicians to representative, deliberative and participatory democracy.