Communication Power of Politicians in a Digital Age. Consequences for Participation and Democracy

Digitaliseringen har utfordret medienes tradisjonelle rolle som portvoktere og formidlere av politisk informasjon, men samtidig åpnet nye muligheter for politikere til å sette agendaen i offentlig debatt og kommunisere direkte med velgerne. Disse endringene kan være positive for demokratiet, ved at de muliggjør rask spredning av informasjon og direkte kommunikasjon mellom politikere og borgere. Men de kan også gi politikere uforholdsmessig stor makt overfor velgerne. CEPOL-prosjektet har brukt spørreundersøkelser og data fra sosiale medier til å undersøke disse forholdene i Norge, og kommet fram til følgende nøkkelkonklusjoner: Norske politikeres Twitter-nettverk er polarisert, men ikke preget av ekkokamre CEPOL har studert politiske Twitter-nettverk i Norge, med utgangspunkt i kandidater til Stortingsvalget i 2017. I to artikler undersøkte vi forekomst av polarisering, ideologisk likhet og ekkokamre i disse nettverkene, og fant at på tross av at mange befinner seg i nettverk med likesinnede, er det også utstrakt kontakt mellom nettverk. Med andre ord er den norske politiske Twitter-sfæren karakterisert av ideologisk polarisering, men uten ekkokamre. Graden av ideologisk polarisering varierer, og temaer knyttet til ytre høyre, økonomi og skatt viser høyere polarisering enn andre temaer. Politikerne bruker i stor grad sosiale medier til å videreformidle og forsterke budskap fra mediene Med utgangspunkt i begrepet «News Media Relations» (NMR) viser vi at majoriteten av norske politikeres kommunikasjon på sosiale medier primært består av å dele nyhetssaker fra redaksjonelle medier. Denne delingen handler i hovedsak om å forsterke tolkningsrammene i de delte nyhetssakene, en strategi vi kaller «amplify-framing». Muligheten til å utfordre eksisterende tolkningsrammer og tilby velgerne alternative forståelser – det vi kaller «re-framing» – brukes derimot i svært liten grad. Et survey-eksperiment viser at verken amplify-framing eller re-framing har målbar effekt på velgernes holdninger, vurderinger eller følelser. Videre undersøker CEPOL, gjennom en survey blant politikere, journalister og borgere, hvordan disse gruppene vurderer maktforholdene i den digitale offentligheten. Resultatene indikerer at alle tre grupper oppfatter tradisjonelle medier som noe mer dagsordensettende enn politikere, men det er betydelig variasjon i oppfatningene innad i gruppene. Synet på sosiale mediers innflytelse og politikernes bruk av sosiale medier til å formidle nyhetssaker har betydning for disse vurderingene. Sosiale medier mobiliserer borgerne innenfor demokratiet, men kan bidra til noe lavere politisk kunnskap CEPOL har også gjennomført et sett studier av forholdet mellom politisk bruk av sosiale medier og demokratisk deltagelse i Norge, blant ungdom og i den øvrige befolkningen. Det overordnede funnet er en mobiliserende effekt av sosial mediebruk, det vil si at det å bruke sosiale medier henger sammen med politisk deltagelse og aktivisme, samt medlemskap i frivillige organisasjoner. En komparativ surveyundersøkelse vi bidro til, med data fra Frankrike, USA og Storbritannia viste at bruk av både sosiale medier og websider hang sammen med å engasjement i frivillige organisasjoner. I studier vi har gjort av lokalvalgkampene i 2019 og 2023, ser vi at sosiale medier også brukes av politikere til å knytte bånd til og mobilisere velgere. Vi fant at Facebook fungerte både som nettverk og som nyhetskilde for velgerne, og at de som hadde sosiale medier som viktigste nyhetskilde, eller som hadde nettverk til politikere på Facebook, i større grad avga personstemmer. Med andre ord bidro Facebook til å mobilisere velgere i valgkamp. I tillegg til studiene som setter søkelys på sammenhenger mellom bruk og politisk deltagelse, har vi gjort nærmere undersøkelser av hvordan sosial mediebruk henger sammen med demokratiske nøkkelfaktorer som politisk interesse og politisk kunnskap. Å diskutere og formidle politikk kan føre til økt politisk interesse, spesielt blant ungdom, men også blant eldre aldersgrupper. Dette ser ut til å gjelde online og offline. Studien av politisk kunnskap viser likevel at de som bruker sosiale medier som nyhetskilde sitter igjen med noe mindre politisk kunnskap enn andre, og samtidig med mindre tiltro til egen kunnskap. Disse funnene indikerer at sosiale medier kan gi dårligere fundamenter for å danne seg politiske meninger og handle på dem, med andre ord at de kan være mindre verdt som demokratisk kapital. Demokratiske konsekvenser av digitaliseringen av offentligheten Samlet sett ser digitaliseringen ut til å ha styrket demokratisk deltagelse og mobilisering i Norge, men samtidig settes systemer for representasjon, tillit, legitimitet og troverdig informasjon er under press. Ulike sider ved demokratiet påvirkes dermed på ulike måter.

CEPOL har formidlet funn og resultater bredt, og bidratt med nye perspektiver og empiriske innsikter til det norske samfunnet. Kapitler i antologier, tidsskriftsartikler og kommentarartikler er blant bidragene. Blant disse er artikler i spesialnumre om Maktutredningen 20 år etter (NoSt, 7/23) og om Polarisering av Norge (TfS 3/23), som belyste overordnede spørsmål knyttet til digitalisering og demokrati. Tekstene er tilgjengelige digitalt og med åpen tilgang. Perspektiver og resultater fra prosjektet er også presentert ved flere offentlige arrangement, og gjennom ulike medieopptredener. Perspektiver på informasjonslandskapet utviklet i CEPOL har også vært integrert i arbeidet i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen på KI og valg, og vil kunne ha betydning for det videre politiske arbeidet med dette feltet. Resultatene er også integrert i masteremnet MEVIT4320 Political Communication: Power and Opinion Processes, ved Universitetet i Oslo. I prosjektperioden har CEPOL utgjort en viktig arena for å utvikle teoretisk og empirisk forskning om digital kommunikasjonsmakt og et endret informasjonslandskap, blant prosjektets medlemmer, og i samspill med andre akademiske miljøer. Eksempler på gode samarbeid nasjonalt er med valgforskningen og lokaldemokratiforskningen ved ISF, samt ungdomsforskningen ved NOVA. Vi har også bygget gode internasjonale nettverk rundt våre problemstillinger, gjennom samforfatterskap med ledende akademikere innenfor politisk kommunikasjon, organisering av internasjonale konferanser og samarbeid om nye initiativer. Et eksempel på slike initiativer er en global survey om KI og politisk kommunikasjon som gjennomføres våren 2025 under ledelse av Universitetet i Amsterdam. Et tegn på synligheten til våre perspektiver og arbeid var at vårt paper om betydningen av å ytre seg for politisk interesse vant Best Conference Paper Award på ITP-seksjonen på den amerikanske statsviterkonferansen, APSA, i 2023. En mulig langsiktig effekt av CEPOL vil være nye prosjekter om digitalisering og demokrati, bygget på faglige fundamenter, perspektiver og nettverk etablert innenfor prosjektet. Dette har allerede gitt uttelling i form av finansiering fra NFR høsten 2024 til prosjektet «KnowAI- The Impact of Generative Artificial Intelligence on Political Knowledge, Opinion Formation, and Democracy», i samarbeid mellom UiO, ISF og SimulaMet. Arbeidet med CEPOL var også avgjørende for at ISF valgte å lede et søknadsinitiativ rettet mot NFRs nasjonale KI-senterutlysning i 2025, i samarbeid med et bredt sett partnere.

Digitalization challenges the traditional role of mass media as gatekeepers and distributors of political information in the public sphere. Thus new opportunities open up for politicians to set the agenda and communicate with voters. The CEPOL project will study the implications of this development for representative, deliberative and participatory democracy by studying politicians' agenda setting and framing powers vis-a-vis citizens on the one hand, and citizens' use of this type of political information on the other. Digitalization can be positive for representative democracy, by enabling effective dissemination of political information and direct communication between politicians and citizens. But it can also give politicians excessive power vis-à-vis their voters. For deliberative democracy a main question is whether increased media power of politicians leads to an open and pluralistic public sphere, or whether it leads to polarization and the formation of echo chambers and ideological clusters. For participative democracy, a core issue is whether digitalization leads to more civic and political participation, across social groups, and what role political information emanating from politicians play in this context. Making use of a combined longitudinal and experimental approach, and based on both survey data, media content data, and social media data, CEPOL will examine 1) The structure of Norwegian politicians' media audiences 2) The agenda-setting and framing power of politicians in social media; and 3) Changes in political media use and consequences for democratic participation among Norwegian citizens from 2011 to 2018. A specific work package uses findings from the empirical studies as basis for a normative discussion of the implications of the new media power of politicians to representative, deliberative and participatory democracy.