Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet

Alternativ tittel: Prestige: Gender Balance in Research Leadership at UiT the Arctic University of Norway

Tildelt: kr 5,0 mill.

Prestisjeprosjektet: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT var et femårig forsknings- og tiltaksprosjektet basert ved Senter for kvinn- og kjønnsforskning i samarbeid med Institutt for filosofi og Likestillingsutvalget ved UiT Norges arktiske universitet. Dette prosjektet samlet et mangfoldig team bestående av forskere fra ulike fagområder, administratorer og ledere, hadde som ambisjon å fremme bærekraftige strukturelle og kulturelle endringer innen organisasjonen. Hovedmålet var å fjerne barrierer som hindrer inkludering og representasjon av kvinner og kjønnsminoriteter i forskningsledelse gjennom kunnskapsbasert tiltak. For å oppnå dette målet gjennomførte Prestisjeprosjektet en rekke konseptuelle, kvalitative, kvantitative og normative studier for å undersøke hvordan kjønn påvirket fordelingen av makt, ressurser og karrieremuligheter innenfor organisasjonen. Betydningsfulle kvantitative funn avslørte at til tross for at over 40% av professorene var kvinner, slet UiT fremdeles med kjønnssegregasjon innenfor ulike fagfelt. Kvinner var overrepresentert innenfor områder knyttet til omsorg og utdanning, mens menn dominerte fremdeles innenfor STEM felter (vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk). Når det gjaldt ledelse av forskningsgrupper, oppdaget prosjektet at selv om over 40% av forskningsgruppene ved universitetet ble ledet av kvinner, meldte dobbelt så mange menn at de hadde kontroll over forskningsagendaen og oppgavefordelingen. Dette indikerte ulikehet i tilnærminger til forskningsledelse basert på kjønn. Når det gjaldt ledelse av forskningsprosjekter, inkludert motivasjon, kapasitet og institusjonell støtte for eksterne søknader om finansiering, fant prosjektet at mens 40 % av både menn og kvinner skrev søknader på fritiden, rapporterte kvinner lavere institusjonell støtte for søknadsforberedelse og styring av eksisterende eksternt finansierte prosjekter. Fremdeles innenfor den kvantitative kartleggingen, undersøkte Prestigeprosjektet også erfaringer og opplevelser av kjønnsbasert diskriminering på arbeidsplassen. Mens rapporter om kjønnsbasert diskriminering i organisasjonen var lave, indikerte funnene at kjønnsbalanse hadde en negativ innvirkning på kvinner, men ikke på menn. Stereotyper knyttet til kjønn var mer uttalt blant kvinner i enheter med dårlig kjønnsbalanse. Kvalitative studier, inkludert dialoger og fokusgruppeintervjuer med senior og yngre forskere fra ulike fagområder, fremhevet at endringene i universitetenes landskap førte til nye praksiser innen forskningsledelse. Studien antydet spesifikt at tiltak for kjønnslikestilling, utformet innenfor en prestasjonsbasert ramme, skapte en kløft mellom ledere som vektla omsorg og de som fokuserte på fremragende prestasjoner. Basert på disse studiene kom Prestige-prosjektet med flere konkrete anbefalinger, inkludert: videreføring av oppryksprosjektet for kvinner i målrettede enheter med lav kjønnsbalanse, der antallet kvinner i førsteamanuensis-stillingen ikke var tilstrekkelig for å sikre bedring i kjønnsbalansen på professornivå på kort eller mellomlang sikt; sikring av en ressursfordelingens systemet til forskningsgrupper som ikke basert på kriterier som straffer kvinnelige ledere for å inkludere flere ansatte i 80/20 stilling i forskningsgruppe. Mer spesifikt bør midler ikke fordeles etter antall medlemmer i gruppen i forhold til akademiske produksjon, men etter antall forskningstimer gruppen har til rådighet; økning av forståelsen av de negative effektene at mangel på kjønnsbalanse kan ha på kvinnelige ansattes trivsel og velferd på jobben; bedre tilpassing av arbeidet med søknadsskriving i forhold til andre akademiske aktiviteter som undervisning og forskning for alle ansatte, og sikring for at kvinner får like mye institusjonell støtte både for å utarbeide en søknad og for å gjennomføre innvilgete prosjekter. Avslutningsvis understreket disse studiene, som alle ble publisert som rapporter og artikler, at arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse på UiT fremdeles var langt fra fullført, da betydelige ubalanser fortsatt vedvarte. Som en avslutning på våre innsats for å bringe om strukturelle og kulturelle endringer innen organisasjonen og akademia mer generelt, dykket prosjektet ned i vokabularet til mangfold, likestilling og inkludering og relaterte begreper. Det skapte en kritisk refleksjonsplass, anvendte teori på konkrete sammenhenger i akademia for å fremme grunnleggende endringer i kommunikasjonsmønstrene. Denne analysen kulminerte i publikasjonen av boken "Gender Diversity, Equity, and Inclusion in Academia: A Conceptual Framework for Sustainable Transformation" av Routledge i 2023 (åpen tilgang).

Prestisjeprosjektet ble initiert med målsetningen om å fremme kjønnsbalanse i akademia ved UiT Norges arktiske universitet. Dette ambisiøse prosjektet hadde som hovedoppgave å identifisere og adressere barrierer som hindrer kjønnsbalanse i forskningsledelse ved universitetet. Prestisjeprosjektet har hatt betydelige virkninger og effekter på arbeidet med å forbedre kjønnsbalansen ved UiT. Dette inkluderer økt bevissthet, konkrete løsningsforslag, internasjonal påvirkning, endringer i universitetets praksis og omfattende formidling av kunnskap. Faser: Forbedring av forskningsdesign (2018-2019): Den første fasen involverte utviklingen av en solid forskningsplan, metodetilpasninger, og etablering av nødvendige nettverk. Dette la grunnlaget for pålitelige datainnsamlingsmetoder og en bredere forståelse av problemet. Forskning (2020-2022): Den andre fasen var kjerneforskningen, der Prestisjeprosjektet analyserte kjønnsfordelingen i ulike aspekter av universitetet. Dette inkluderte professorstillinger, ledelse av forskningsgrupper, ledelse av forskningsprosjekt, ledelse av enheter og generell arbeidsklima og erfaringer med kjønnsdiskriminering. Nasjonal og internasjonal formidling (2023): Den tredje fasen fokuserte på å dele prosjektets funn og kunnskap gjennom publikasjoner og arrangementer. En betydelig prestasjon var publiseringen av en bok utarbeidet i lag med IMPLISITT prosjektet, som adresserer kjønnslikestilling i akademia på et teoretisk nivå i konkrete setninger. Resultater og Forventede Virkninger og Effekter: Økt Bevissthet: Gjennom kartleggingsarbeidet i fase 2 ble det avdekket kjønnsrelaterte utfordringer ved UiT. Dette har ført til økt bevissthet om problemene og behovet for endringer. Virkningen inkluderer en bredere anerkjennelse av kjønnsbalanseutfordringene i akademia. Konkrete Løsningsforslag: Prosjektet har ikke bare identifisert problemene, men også foreslått konkrete løsninger. Dette inkluderer opprykksprosjekter for kvinner i enheter med lav kjønnsbalanse og retningslinjer for ressursfordeling til forskningsgrupper. Internasjonal Påvirkning: Prestisjeprosjektet har arrangert konferanser og publisert forskning i et internasjonal forlag. Dette har økt bevisstheten om kjønnslikestilling i en global sammenheng og kan forventes å ha innflytelse på den internasjonale akademiske samfunnet. Endringer i Praksis: Et medlem av Prestisjeprosjektet har vært med på utformingen av UiTs nye handlingsplan for kjønnslikestilling. Dette indikerer at prosjektet har ført til konkrete endringer i universitetets praksis. Formidling og Påvirkning: Prestisjeprosjektet har vært aktivt i å formidle kunnskap om kjønnsbalanse i akademia gjennom kronikker, intervjuer, videoer og konferanser. Dette har økt offentlig oppmerksomhet rundt temaet og påvirket diskusjonen om kjønnslikestilling.

Prosjektet "Prestisje: Kjønnsbalanse i forskningsledelse ved UiT Norges arktiske universitet" viderefører UiTs betydelige arbeid for likestilling i vitenskapelige toppstillinger ved å rette fokus mot kjønnsbalansen i ledelsen av toppforskningsmiljøer. Målet med prosjektet er å utvikle effektive tiltak og skape en kultur ved institusjonen som gir stabil kjønnsbalanse i ledelsen av store, prestisjefylte forskningsprosjekter. Gjennom prosjektet søker vi innsikt i hvorfor det fortsatt er menn som leder UiTs største nasjonale og internasjonale forskningssatsninger. Vi undersøker hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre innvilgelse av store forskningsprosjekter, og for hvem disse betingelsene er til stede. Når forskjellene i tildelte midler eksisterer, er spørsmålet i hvilken grad den skjeve fordelinga skyldes bevisst eller ubevisst kjønnspartiskhet i interne fora som prioriterer og/eller innvilger store forskningssøknader. Prosjektet inkluderer kartlegging og analyse av fakultetenes arbeid med forskningsgrupper. Parallelt med denne sentrale prosjektaktiviteten jobber individuelle fagmiljøer med fagspesifikke utfordringer med kvinners lederskap i store forskningssatsninger. Ved å bygge kunnskap om hvor og i hvilken form (ubevisst) kjønnspartiskhet forekommer ved egen institusjon, konkretiseres utfordringene ved likestillingsarbeidet på en måte som gjør det mulig å aktivt motarbeide disse mekanismene. I tillegg inviteres sentrale forskningsgruppeledere til dialog om kvalitet og kjønnsbalanse i forskning. Gjennom disse tiltakene signaliseres målet om kjønnsbalanse i ledelsen av prestisjefylte forskningsprosjekter ut til administrative ledere og forskningsgruppeledere. Ved at kunnskap utviklet gjennom prosjektet implementeres i UiTs lederutviklingsprogram konkretiseres og systematiseres likestillingsarbeidet i institusjonens interne rutiner, og vi etablerer en kultur for å tenke likestilling i sammenheng med både karriereutvikling og forskningssatsninger. BalanseHub Prestisje-prosjektet har vært en del av Balanse-programmet siden 2018. Siden da har Prestisje fullført flere av sine milepæler og økt regelmessig antall resultater. En stor kvantitativ kartlegging av kjønnsbalansen i organisasjonen ble gjennomført og det ble avholdt flere arrangementer. UiTs ledelse og individuelle enheter har støttet prosjektet sterkt og dratt nytte av forskningsresultater og aktiviteter som fremmes i denne perioden. Hovedmålet med Prestisjes inkludering i BalanseHub er å samarbeide og yte bistand til de nyetablerte lokale tiltaksprosjekter ved UiT og utveksle akkumulerte erfaringer med andre prosjekter på nasjonalt nivå for å etablere nye formelle rutiner i strukturene ved universitetet. . Mens positive endringene kan sees på som et klart tegn på fremgang ved UiT, er konsolidering av agendaen for kjønnsbalansepolitikk i strukturene ved universitetet likevel usikkert. Med et skifte i administrasjonen i 2021 er det usikkert om dette arbeidet vil fortsette jevnt, spesielt hvis andre forhåndsviste reformer i norsk høyere utdanningssystem overskygger prioriteringer av kjønnsbalanse i nær fremtid. Det er derfor et presserende behov for å etablere nye rutiner i et langsiktig perspektiv og innlemme dem formelt i strukturene ved universitetet. Som en del av BalanseHub skal Prestisje arbeide videre for formalisering av nye rutiner for kjønnsbalanse når det gjelder langvarig sikring av kjønnsbalanse (f.eks. ved rapportering skal det brukes meningsfull beregning i stand til å spore interne forskjeller) og utvikling av praksis og retningslinjer som fører til en mer stabil kjønnssensitiv ledelse ved institusjonen (f.eks. innføring av spesifikt kursmateriale om å lede for likestilling, mangfold og inkludering til UiTs årlige lederkurs). For å nå dette målet vil Prestisje bli drevet av et nært samarbeid med de andre Balanse-prosjektene ved UiT og fungere som et samlingspunkt for utveksling og veiledning.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder