New families- Innovation and Development of the Child Health Services in Oslo

2018: Med bakgrunn i store utfordringer på flere hold satte Bydel Stovner i 2013 i gang utviklingen av et prosjekt med fokus på primærtiltak og forebyggende arbeid. Resultatet ble «Nye mødre», en pilot utformet som et universelt tilbud, der helsesykepleiere gjennomførte gjentatte hjemmebesøk til alle førstegangsforeldre fra uke 28 i svangerskapet og, avhengig av familiens behov, frem til barnet var to år. Prosjektet ble integrert i helsestasjonstjenesten, og innebar at samme helsesykepleier gikk på hjemmebesøk og fulgte opp barna og familien i ordinært helsestasjonsprogram. Tanken bak hjemmebesøk i svangerskapet var at helsesykepleier skulle bli kjent med den kommende familien før fødsel, og dermed skape en god relasjon som ga trygghet og tillit for videre samarbeid. Det teoretiske perspektivet var salutogenetisk, der mestringstro og brukermedvirkning står sentralt. Det innebar at fokus under hjemmebesøkene var rettet mot ressursmobilisering for å styrke familien og være en drivkraft for positive endringer og valg. Med bakgrunn i erfaringer fra «Nye mødre», samt tilgjengelig kunnskap om nytten av tidlig intervensjon besluttet Byrådet i Oslo i 2016 å bygge videre på pilotprosjektet. Resultatet ble intervensjonsprogrammet «Nye familier», der både mor, far/medmor og barn inkluderes. Programmet benytter i hovedsak samme teoretiske grunnlag og metodiske tilnærming som «Nye mødre». Noe ulikt er at målgruppen nå er de som venter sitt første felles barn, første barn i Norge og flerbarnsfamilier som har behov for ekstra støtte og hjelp. Målene for «Nye familier» er å styrke barnefamilier og fremme god helse hos foreldre og barn, skape en god og trygg start på barndommen, fremme barns skolemodenhet og styrke mor og fars mestringsevne og trygghet i foreldrerollen. I tillegg skal det arbeides tverrfaglig for å styrke familiens deltakelse i samfunnslivet. Langsiktig er målet å redusere kostbare sekundær- og tertiærforebyggende tiltak, for eksempel barnevernstiltak og redusere utgifter til velferdsytelser. Programmet er i per dag implementert i 11/15 bydeler, og vil innen utgangen av 2019 være ute i hele Oslo. 2019: Programmet har fått mediefokus, da dette er et sterkt politisk satsningsområde for Oslo kommunes Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. I tillegg har det gjennom deltakelse i ulike nettverk, på konferanser og kongresser i inn- og utland blitt presentert både muntlig og på postere. I løpet av 2018 har "Nye familier" sju ganger blitt presentert eller vært i media, og i 2019 har "Nye familier" blitt presentert 12 ganger i ulike settinger. Forskningsprosjektet er historisk i den sammenheng at det er det første som er eid av Oslo kommune og der VID vitenskapelige høyskole er akademisk ansvarlig i samarbeid med UiO og FHI. Prosjektet har avsluttet rekruttering av foreldre i intervensjons- og kontrollbydeler i oktober 2019. Det er 428 deltakere som har sagt ja til å delta i prosjektet. Datainnsamling vil fortsette til våren 2021. 2020: Datainnsamlinger er avsluttet for de første tre målepunktene og data er plottet inn. Det er gjennomført en spørreskjemaundersøkelse til deltakende foreldre i forbindelse med konsekvenser av Covid 19. Data er analysert og en artikkel er innsendt til tidsskrift for publisering. En ny spørreundersøkelse til deltakende foreldre om konsekvensene av Covid 19 ble gjennomført i november/desember 2020. Det ble høsten 2020 gjennomført intervjuer med foreldre i intervensjonsbydelene. 2021: Alle data (5 spørreskjemaer) er plottet og kontrollert og klare for analyse. Det er 428 deltakere i studien (mødre og fedre) på første måletidspunkt 28 uker i graviditeten. 60% av deltakerne har svart på siste spørreskjema 12 måneder etter fødsel. Det er publisert 2 vitenskapeliege artikler fra prosjektet i 2021. Prosjektet er presentert på fire konferanser og i fire forskningsrelaterte møter i 2021. Prosjektgruppen har hatt 2 styringsgruppemøter og 4 prosjektgruppemøter og et seminar med Advisory Committee. 2022: Foreløpige resultater viser at helsesykepleierne opplever hjemmebesøksprogrammet som nyttig for foreldrene og nyttig for å få kontakt med foreldrene tidlig for lettere å kunne gi tilpasset oppfølging senere. Foreldrene opplevde hjemmebesøket før fødsel med helsesykepleier som nyttig og betryggende og mente det var et godt tilbud. Prosjektet har publisert 8 vitenskapelige artikler. Syv vitenskapelige artikler er under review og under arbeid. En masteroppgave er gjennomført og en er under arbeid. Prosjektet er presentert 8 ganger på internasjonale og nordiske konferanser og 12 ganger på nasjonale konferanser. Prosjektet er presentert 32 ganger på nasjonale og internasjonale samarbeids- og forsknings-møter. Prosjektets resultater er omtalt i Aftenposten, nettavis 10.12.2022 og papiravis 11.12.2022. I 2022 arrangerte prosjektet et fysisk møte med Styringsgruppen og Rådgivende komite og en konferanse i Oslo Rådhus med 150 deltakere, samt 2 kursdager med 100 helsesykepleiere fra Oslo kommune.

Det primære forskningsspørsmålet når det gjelder effekten av intervensjonen (NF) sammenlignet med ordinært helsestasjonstilbud er evaluert gjennom en prospektiv ikke-randomisert kontrollert studie med parallell gruppe design. Målene som skal belyse deltakernes, helsesykepleiere og foreldre, tilfredshet med hjemmebesøksprogrammet Nye familier er belyst gjennom kvalitative forskningsintervjuer og observasjon. Foreløpige resultater viser at helsesykepleierne opplever hjemmebesøksprogrammet som nyttig for foreldrene og nyttig for å få kontakt med foreldrene tidlig for lettere å kunne gi tilpasset oppfølging senere. Foreldrene opplevde hjemmebesøket før fødsel med helsesykepleier som nyttig og betryggende og mente det var et godt tilbud. Andre mål var blant annet å undersøke om intervensjonen ville øke foreldres mestringstro, redusere risikoen for barseldepresjon blant førstegangsfødende, redusere foreldres stress, øke livskvaliteten til foreldrene mm. sammenlignet med vanlig helsestasjonstilbud. Disse målene vil bli nådd i løpet av 2023 når resultatene fra den kvantitative undersøkelsen foreligger. Et av prosjektets mål var å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanning og profesjonell praksis innenfor tjenesten ved å styrke eksisterende forskning innenfor feltet. Gjennom de resultatene som kommer frem fra de fire doktorgradene og postdoktorstillingen vil dette målet bli nådd. Prosjektet har så langt publisert 8 vitenskapelige artikler. To vitenskapelige artikler er under review og ytterligere fem artikler er under arbeid. En masteroppgave er gjennomført og en er under arbeid. Prosjektet er presentert 8 ganger på internasjonale og nordiske konferanser og 12 ganger på nasjonale konferanser. I tillegg er prosjektet presentert 32 ganger på nasjonale og internasjonale samarbeids- og forsknings-møter. Prosjektets resultater er omtalt i Aftenposten, nettavis 10.12.2022 og papiravis 11.12.2022.

The Primary health care (PHC) in Norway is experiencing an escalating demand for complex and long-term social services. A high degree of social disparity and poverty increases the need for comprehensive measures and expanded services for a larger number of families and individuals. The Child Health Service (CHS) is an integrated part of the primary care services. CHS includes all children from birth until 18 years. CHS is perhaps the most under-researched entity in the PHC. New families (NF), an early intervention program will be implemented in all of Oslo by the end of 2020. The NF universally targets all first-time parents regardless of socioeconomic status, and consists of PHNs providing extensive home visits from gestational week 28 until the child is two, in order to support and help families based on their needs. The intention of the proposed project is to use the four next years, to explore if, and to what degree, the NF improves the quality of the existing services, secures personalised service and early intervention in CHS in Oslo. We will create two work packages; The effect of a primary prevention family-centred healthcare intervention and Service development in Child Health Service. The primary objective is that the New Families project will secure innovative and needed practice-based research that enhances the quality, knowledge-base and impact of the CHS service in Norway. An experienced group of researchers and content experts are confident in the merits of the proposed evaluation. The project will be led by the Department for Primary Health and Social Affairs, City of Oslo and VID Specialized University (VID) as administrative responsible main partner. Core collaborators are UiO and the Norwegian Institute of Public Health (FHI). The project has an international Advisory Committee. The risks are mainly lack of funding, long term illness among central team members, and political decisions that could change the context of the involved areas.