Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Helsetilstanden til steinfrukttrær må forbedres

Alternativ tittel: Stone fruit tree health need to be improved

Tildelt: kr 7,4 mill.

Prosjektnummer:

282257

Prosjektperiode:

2018 - 2022

Geografi:

Samarbeidsland:

Sølvglans i plomme ble undersøkt i forsøksfelt og kommersielle frukthager i Norge og Chile. Omfanget av sølvglans kan øke gjennom sesongen. Symptomer kan gå tilbake og variere mellom år. Det er tydelige sortsforskjeller. Tidspunkt for utvikling av fruktlegemer (kjuke-lignende strukturer) og levetid ble undersøkt i ulike lokaliteter. Fruktlegemer ble ikke funnet i stor utstrekning, selv ikke i sterkt nedsmittede hager, men det var store forskjeller mellom regioner(lokalklima) i utvikling av fruktlegemer. Det ser ut til å være sortsforskjeller i hvor tidlig etter et angrep det blir sølvfarget bladverk. Trær med sølvfarget bladverk også kan ha angrep av andre sopper. Identifisering av andre sopper som lager kjuker på trær med sølvglans har avdekket en rekke ulike sopper. Disse blir nå undersøkt for hvor lett de kan infisere plommetrær, og hvor lett det er å finne dem rundt plommehager. Utviklingstid av sølvglans ble dokumentert i smitteforsøk, sammen med sortsforskjeller. I tillegg ble to frøplantepopulasjoner smittet høsten 2019 og de hadde sølvfarget bladverk fra vekststart i 2020. Slik var det også for små trær smittet høsten 2020. I 2020 ble podinger smittet med sølvglans, de utviklet symptomer raskt, noe som indikerer at smitte kan oppdages i planteskolen. Ulike metodikker for å finne sølvglans-soppen på trær som ikke viser symptomer ble utviklet i Chile og Norge. Den molekylære metoden utviklet i Norge ble i 2020 og 2021 brukt til å finne ut hvor langt i fra et smittepunkt soppen kan finnes, og i hvilken vedalder det går an å finne igjen soppen. Det ble samlet isolater av sølvglanssoppen både i Chile og i Norge. I Norge ble fem isolater undersøkt for voksefart ved ulike temperaturer. Det var klart raskest vekst ved 25°C og lite eller ingen vekst ved 5 og ved 30. Det var lite forskjell i reaksjon på temperatur hos de ulike isolatene, men voksefarten varierte. To av isolatene ble brukt i smitteforsøk i 2020, både ved 15°C i vekstrom og ute. Utviklingen gikk fortere i vekstrommet. Tilsvarende ble isolaters voksefart undersøkt ved 25, 30 og 35°C i Chile. Veksten var best ved 25°C, og det var ingen vekst ved 35°C. I Chile ble det undersøkt effekt av angrep på fruktkvalitet. Negativ effekt på avling og fruktkvalitet ble funnet. Tilsvarende undersøkelser ble også gjort i Norge, men gav ingen klare forskjeller i to sesonger. Det er ikke funnet sølvglans på planter eller trær rundt frukthager så langt i Norge, men det har bare blitt undersøkt for sølvfarget bladverk. I 2021 ble det observert fruktlegemer rundt plommehager, men sølvglanssoppen ble ikke funnet. I Chile ble sølvglans isolert fra fruktlegemer på 8 ulike treaktige vekster i 2019, men ingen funn av sølvfarget bladverk på disse treslagene. Sesongen etter var det sølvfarget bladverk på flere arter. Bakteriekreftsymptomer blir undersøkt i kommersielle plomme og søtkirsebærhager i Norge. Det er samlet inn prøver og isolert bakterier. Det er funnet Pseudomonas syringae, både fra søtkirsebær og plomme, men ikke andre bakterie-arter som er forventet patogene. Kvantifisering av bakterien med molekylære metodikk har vært utfordrende på bladverk, men gav bedre resultat på ved. Plommetrær kan ha både sølvglans og bakteriekreft i stammen. I Polen blir det gjennomført flere ulike forsøk med plomme, sur- og søtkirsebær. Sprøyteforsøk gav lite resultat i sesongen 2019 som var tørr i Polen og det var lite symptomer på bakteriekreft. Sesongene 2020 og 2021 ble det mer angrep, og i sprøyteforsøk reduserte både kobber og biologiske preparat bakterieangrep uten å gi sviskade på bladverket. I Norge ble det gjennomført sprøyteforsøk flere steder i 2020. Det ble observert sviskade på plomme og mindre på morell. I 2021 ble de behandlingene som gav minst sviskade gjentatt. Bladflekker i plomme. En kvantitativ molekylær screening antydet at bakterien Pseduomonas syringae var en mulig årsak, tilsvarende undersøkelse i 2019 tyder på det samme. I 2019 ble det gjennomført smitteforsøk med denne bakterien og soppen som er årsak til heggerust. Det ble lite bladflekker på trærne, men de molekylære analysene av blad smittet med bakterier viste klart høyere nivå av bakterier i blader fra smittede trær. Prøver fra plommeblader med og uten bladflekker fra ulike steder viste samme resultat. I 2020 ble det derfor satt i gang smitteforsøk med heggerust på nytt, og denne gangen ble det bladflekker. Det er nå dokumentert at både Pseudomonas og heggerust kan være årsak til bladflekker i plomme, men at Pseudomonas er dominerende årsak. Kunnskapen formidles gjennom feltforsøk i frukthager, i demonstrasjonsfelt og gjennom erfaringsgrupper og kunnskapsnettverk på tvers av landegrenser, med fruktdyrkere, rådgivere og forskere.

-

Fruktgården AS har gjennom de siste tre årene satset stort på frukt og bær, gjennom planting av blant annet plommer og epler. Plommesatsingen har ikke gitt de ønskede avlingsresultatene og hovedgrunnen er for dårlig trehelse. Fruktgården ønsker å bedre denne situasjonen og søker sammen med plomme og søtkirsebærdyrkere i andre dyrkingsområder, rådgivere og forskere prosjektet Bedre Trehelse. Det vil finansiere forskningsarbeid i Norge, Finland, Chile og Polen. I dette skal det bygges kunnskap om sølvglans i plomme, bakteriekreft i søtkirsebær og plomme og bladflekker i plomme. Både sølvglans og bakteriekreft er sykdommer som det har vært problematisk å bekjempe i dyrking av steinfrukt, selv med omfattende forskningsinnsats over mange år. Vår tilnærming er kunnskapsbygging på tvers av landegrenser, ny kunnskap om sorter og kobling mot dyrkingsteknikk og lokale klimaforhold. Ny grunnleggende kunnskap om sykdommene sammen med utprøving av nye tiltak og god agronomi vil gi et løft i sykdomshåndtering i steinfruktfelt. Kunnskapen skal formidles gjennom feltforsøk i våre frukthager, i demonstrasjonsfelt og gjennom erfaringsgrupper og kunnskapsnettverk på tvers av landegrenser. Kunnskapsnettverket og erfaringsutvekslingen skal foregå mellom fruktdyrkere, rådgivere og forskere, med et felles mål: å bedre trehelsen gjennom et betydelig kunnskapsløft. Vi vil utnytte våre lokalklimatiske fordeler og dyrke steinfrukt til norsk marked på friske trær med høyt avlingspotensiale. Bedre Trehelse vil gi oss og store deler av steinfruktdyrkingen i mange land et nødvendig løft i kampen mot disse alvorlige sykdommene. Vi forventer en økt verdiskaping fra norsk steinfruktdyrking med minst 100 millioner årlig.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri