Prosjektet OASIS2 har utviklet neste generasjons raudåtetrål basert på teknologi fra oljevern, komprimert luft og kontinuerlig ombordpumping av biomasse fra trålen. Dette er teknologiske konsepter som er tatt i bruk i andre sektorer, f. eks. ved høsting av krill, men som har et tilsvarende potensiale for høsting av raudåte i overflaten. Ved å tilføre trykkluft foran og dypere enn selve trålåpningen (30-50 m) gjennom en flotasjonsrigg (boblegardin), skapes lokale soner der vann strømmer mot overflaten. Dette 'løfter' raudåta til overflata, der den samles opp i en grunn og bred overflatetrål. Det er slik at raudåta har liten egenbevegelse, og flyter fritt med vannmassene. Også de vannmassene som beveger seg vertikalt. Dette er kjent som lokale 'upwellingssoner'. Dette fører til en transport av biomasse til overflata, og en har økt det effektive fiskedypet til 30-50 meter, selv om trålene dybde er 5-8 meter.
Ved å bygge inn 2 elektrisk drevne pumper bak i trålsekken (kontinuerlig ombordpumping) økes effektiv fisketid, slitasjen på utstyret reduseres og en oppnår en mer jevn flyt av råstoff tilbake til båten. Dette er særlig fordelaktig med tanke på innfrysingen av råstoffet, der en får en jevnere belastning på mannskap og fryseanlegg. Dette er et konsept kjent fra krillfiske, men som aldri har vært brukt under høsting av raudåte.
Prosjektet har prosjektert og bygget flotasjonsriggen (boblegardinen) og hele pumpesystemet. Det er også gjennomført FEM analyser, skalatesting og felttesting av flotasjonsriggen. En omfattende del av prosjektet har vært å beregne og simulere lastbærende krefter, luftbehov og geometriske stabilitet. Dette er gjort i bassenget til SINTEF i Hirtshals og ved bruk av FEM verktøy.
Prosjektet har også designet utstyrsbehov og dekkskonfiguasjonen ombord i båtene for drifte systemet.
Helt siden NFD kommersialiserte høsting av raudåte i 2019 og lyste ut tillatelser for tråling av raudåte har det store spørsmålet vært hvordan høsting utenfor 1000 meter batymetrisk konturlinje (oseanisk område) skal gjennomføres? Av 254 000 tonn årlig totalkvote, så skal 251 000 tonn høstes i dette området. Det har ikke vært tilgjengelig eller passende teknologi for å møte denne utfordringen. Dagens trålteknologi, som er utviklet av Calanus AS, er tilpasset kystnær høsting på høye, lokaliserte konsentrasjoner av raudåte nært kysten. I oseanisk område står raudåte mer spredt i vannsøyla, og det kreves en helt annen teknologisk tilnærming
Trålsystemet som er prosjektert og bygget i OASIS2 prosjektet er den eneste kandidaten som svarer ut utfordringene knyttet til oseanisk høsting. Ved full effekt vil systemet flytte raudåte fra 30-50 meters dybde ved hjelp av komprimert luft, før raudåte deretter tas i en bred og grunn overflate trål. Dette vil være en ny tilnærming til konvensjonell tråling, der en tar i bruk en mekanisme mellom trålen og båten (boblegardin) som har som funksjon å samle opp raudåte foran trålen.
Pga. kompleksiteten ved å skyte dette trålsystemet er det nødvendig å ta i bruk andre metoder for flytte fangsten fra trålsekken og inn i båten. I pelagiske fiskeri gjøres dette ved å ta trålen inn i båten, tømme den og sette den ut igjen. Dette er tidkrevende og reduserer den effektive fisketida. I OASIS 2 er det tegnet og bygget inn 2 separate pumper som monteres bak trålen(e). På denne måten vil biomassen fra trålsekken transporteres fremover til båten på kontinuerlig basis. Fordelene er at en kan tråle for mye lengre tidsrom av gangen, fangsten blir til enhver tid transportert frem til båten og en kan ha en mer kontinuerlig innfrysing og belastning av fryseanlegg. Det er samme metoden som brukes ved krillfiske i Sørishavet. Den mest åpenbare forskjellen er at krill pumpes fra 400+ meter, mens pumpene for raudåtetråling flyter i overflaten bak båten. De driftes elektrisk.
Det er en rekke industribedrifter som har deltatt i prosjektet, og det er helt åpenbart at dette vil være et positivt bidrag til ordretilgangen og teknologiutviklingen. Det gjelder de ulike delene av systemet, som f. eks. trål (NOFI), innernett (Fiizk), ombordkonfigurering og prosjektering (NSK ShipDesign AS), boblegardin og pumper (Z-Marine). I tillegg kommer firma som leverer komponenter (elektrodeler, slanger, tau ++), råvarer og tjenester (elektro, sveising, vulking osv.).
Det er en rekke fartøy som har fått tillatelse til å høste raudåte utenfor 1000 meter batymetrisk konturlinje i NØS. Alle disse mangler en kostnadseffektiv teknologi for å gå i gang. Trålsystemet utviklet i prosjektet er et forslag på en realistisk, teknologisk løsning som svarer ut på denne utfordringen.
I sum vil dette muliggjøre de politiske ambisjonene om å flytte høsting av raudåte utenfor 1000 meter batymetrisk konturlinje, og i så måte unngå uønsket innblanding av larver og yngel.
Calanus AS is currently leading the expansion of a new industrial value chain based on the marine copepod Calanus finmarchicus, which is not only the most abundant animal species on the planet, but also the main renewable and harvestable resource in the Norwegian Sea. In this project 'OASIS 2', the company proposes to develop technology that will enable it to harvest commercially viable yields of Calanus finmarchicus in oceanic waters as opposed to coastal waters, something which has never been done before, by using a second generation zooplankton harvesting system. This system utilises continuous on-board pumping similar to successfully being utilized in krill fisheries in the Southern Ocean. This technology has never been adapted or applied to zooplankton harvesting. The second key technology proposed involves induced upwelling. Induced upwelling as a physical process has been studied in scientific field campaigns, but has never been transformed into zooplankton harvesting. We propose to use a bubble rig ahead and below of the trawl to elevate zooplankton into the surface. This will position the biota ahead of the trawl frontal opening. This physical principlehas has been demonstrated scientifically in previos studies. The aggration of biota in the surface will enable a more shallow and wider trawl to be used, with an effective harvesting depth of 40 meters. The project will also address bycatch reduction grids and methods to reduce bycatch mortality.
The overall objective of the proposed project is to harvest zooplankton efficiently and commercially viable in oceanic regions, where concentrations are lower compared to the coast.
The proposed research and successfull conduction of the project will be a quantum leap forward in harvesting technology.
Budsjettformål:
MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2