Nytt rammeverk for Grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i Anleggsarbeid

Utbygging av kraftverk, veganlegg og kraftledninger fører til naturinngrep og ødeleggelse av leveområder for dyr og planter. Nedbygging av natur er den største trusselen mot biologisk mangfold globalt, og har i det siste fått stor oppmerksomhet etter rapporten fra FNs naturpanel kom ut i 2019. GRAN jobber mot å finne løsninger og metoder som begrenser tap av natur ved anleggsarbeid og klimagassutslipp. GRAN har strukturert seg rundt fire hovedaktiviteter (H). I H1 har vi gjort feltundersøkelser for å studere vegetasjon ved tidligere inngrep. Vi har dekket kraftledningsnett og tilhørende inngrep fra Kristiansand i sør til Alta i nord, og samlet store mengder data om status, utførte tiltak og artsmangfold. Datasettene er nå analysert og sendt til publisering, og hovedfunnene her er at en overordnet screening av gjenvekst ikke er tilstrekkelig til å vise forskjeller mellom ulike behandlinger. Det viser også at aktive tiltak som å så gressfrø har liten effekt på totalt vegetasjonsdekke få år senere. Det jobbet mot enda en artikkel om forskjeller i artssammensetning mellom ulike behandlinger, som ferdigstilles tidlig i 2022. H2 studerte kunnskap om CO2-utslipp fra naturtyper, med spesiell fokus på myr. Det er samlet kjent kunnskap om karbonlagring og beregning av utslipp, samtidig som det er tatt boreprøver for å undersøke faktisk karboninnhold i ulike typer myr. Dette er nå innarbeidet i en kalkulator for CO2-utslipp fra myr, basert på input som arealbruksplaner, eventuelle dybdemålinger og myrtype. Kalkulatoren vil tilgjengeliggjøres gjennom NINAs nettsider første halvdel av 2022. Med et godt verktøy på plass vil klimagassutslipp ved valg av løsning kunne inngå i prosjektenes totale miljøregnskap, og en versjon av kalkulatoren tilgjengelig for allmennheten vil sikre at denne kan benyttes på tvers av sektorer. Samtidig har vi også testet en ny metode for revegetering av myr, ved hjelp av oppklipte torvmoser. Der vannstanden i myrområdene er gjenopprettet virker denne metoden svært lovende, og de mosene vi strødde ut i 2020 har nå i 2021 sett ut til å etablere seg godt. H3 tar for seg hvordan planer og veiledere omsettes til konkrete løsninger i anleggene. Her har det vært lite aktivitet i 2021, men det er tidligere gjennomgått flere kontrakter og miljøplaner for å se på trender og uklarheter, og evaluere hvordan tiltak og planer fungerer i praksis. Det har vært gjennomført dybdeintervju med ulike personer både på byggeherre- og entreprenørsiden. Kunnskapen fra de ulike hovedaktivitetene er videre tatt inn i ulike former for opplæringsmateriell, fra undervisningsopplegg for studenter til oppstartskurs for entreprenører til byggestart. H4 har hatt som mål å teste ulike løsninger i praksis, og vi har i 2021 produsert en film som kan brukes som en enkel introduksjon til denne typer kurs og forelesninger. Det er nå et mål at denne typen opplæring skal være standard i Statnetts byggeprosjekter, og vi vil bruke erfaringene, kursunderlag og øvrige prosjektleveranser aktivt for å videreføre gode kursformer mot ulike målgrupper i byggeprosjektene. Bevissthet omkring natur, arealbruk og terrenghåndtering vil gi merverdi både for bedriftene og naturen, og kunne gjennomføres uten alt for store kostnadskonsekvenser. Prosjektet har bragt bygg- og anleggsbransjen videre på veien mot mer miljøvennlige utbyggingsprosjekt. Arbeidet er ledet av Statnett, og forskningsarbeidet utført av forskere ved NINA og NTNU, med NVE og SVV som samarbeidspartnere. Prosjektet er nå på vei mot å ferdigstilles, og har derfor jobbet aktivt med formidling av resultatene. Vi har deltatt på svært mange ulike seminar i 2021, både innenfor naturrestaurering og økologi, men også direkte rettet mot bygge- og anleggsbransjen, samt kraftbransjen. Prosjektet har hatt god mediedekning i prosjektperioden, og ble i 2021 bl.a. omtalt i Klima og miljødepartementets Naturstrategi for våtmark.

Effektivisering av dagens rutiner for å oppfylle miljøkrav, samt økt bevissthet om terrenghåndtering i alle ledd i utbyggingsprosjekter, gir både miljøgevinst og kostnadsbesparelser ved å begrense naturinngrep og klimagassutslipp. Det har i løpet av prosjektperioden blitt økt bevissthet om arealbruk og miljøkonsekvenser, og prosjektet har bidratt aktivt til faglig formidling. Prosjektets omtale i flere myndighetspublikasjoner tyder på at bl.a. klimakalkulatoren vil tas aktivt i bruk i forvaltningen når den blir allment tilgjengelig. Statnett oppdaterer nå håndbøker, mens kortfilm og opplæringsmateriell i testet i prosjekter. Dette vil bli brukt videre, og er en stor forbedring fra tidligere arbeidsmetoder. Klimakalkulatoren er testet i Statnett, og har inngått i vurdering for plassering og utforming av nye anlegg. Klimagassberegninger er svært nyttige for en konstruktiv dialog når ulike hensyn skal vektes, og vi forventer mer bruk av både denne og lignende verktøy i årene som kommer.

Anleggsvirksomhet ved etablering og vedlikehold av infrastruktur kan føre til unødvendig store naturinngrep. Dårlig planlegging og uklare avbøtende tiltak fører til endringsordrer, unødvendig ressursbruk og løsninger som gir tap av biologisk mangfold og klimagassutslipp. I dag finnes det ikke noe overordnet kvalitetssystem som håndterer natur og miljø under anleggsarbeid. Omfang og type avbøtende tiltak varierer, og er i stor grad avhengig av de involverte parters personlige erfaringer og kompetanse. Det er behov for metoder og verktøy som kan dekke hele verdikjeden fra tidligfase via planlegging, prosjektering og bygging, til drift og vedlikehold, og eventuell oppgradering/ombygging og avhending. Innovasjonene går ut på å endre og optimalisere metoder for anleggsvirksomhet i naturområder. Ny kunnskap skal gi oppdaterte og nye veiledere for: - planlegging og prosjektering av nye anlegg - rehabilitering av terreng og vegetasjon etter anleggsarbeid, for ulike naturtyper og type anleggsvirksomhet - konkrete tiltak som kan redusere klimagassutslipp og tap av naturverdier, samt hvordan disse tiltakene kan gjennomføres i praksis ute i anleggene - bedre samarbeidsrutiner mellom ulike aktører i anleggsprosjektene for at både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap blir optimalt utnyttet - råd om tildelingsprinsipp og utforming av kontrakter Fire vitenskapelige og praktiske utfordringer må løses for å utvikle bedre rammeverk: - mer konkret kunnskap om restaurering av vegetasjon og terreng etter avsluttet anleggsfase - bedre rutiner for å begrense arealbruk i anleggsprosjektene - bedre prosessen fra overordna planer og generelle veiledere ned til anbudsbeskrivelser, kontrakter og det praktiske arbeidet ute i terrenget - test av hvordan slike forbedringene kan tas i bruk i helt konkrete utbyggingsprosjekter