Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

Tilvenning og læringsevne hos rognkjeks i interaksjon med oppdrettslaks, med fokus på atferd og fysiologi

Alternativ tittel: Habituation and learning in lumpsuckers in interaction with Atlantic salmon, with focus on behaviour and physiology

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

283204

Prosjektperiode:

2018 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Rognkjeks har siden 2010 blitt benyttet for å bekjempe lakselus, som per i dag utgjør en av de største utfordringene i havbruksnæringa både med tanke på økonomiske kostnader, vekst og dyrevelferd. Rognkjeks er et miljøvennlig og skånsomt alternativ til medikamentell og mekanisk avlusning, som begge to er metoder som kan stresse laksen, redusere vekst og øke dødelighet. Men bruken av rognkjeks og andre arter rensefisk må optimaliseres da det per i dag utgjør et fiskevelferdsmessig etisk dilemma. Dødelighet hos rognkjeks er for høy, og det forskes for å forbedre overlevelse i alle ledd av produksjonen fra avl, tilrettelegging, fôring og overlevelse i sjø. Optimalisering gjennom tilrettelegging vil være å tilnærme seg et brukerregime som inkluderer å redusere antallet individer, opprettholde god helse gjennom produksjonssyklusen og effektivisere hvert enkeltindivids kapasitet som lusespiser. Per i dag blir om lag 40 millioner rognkjeks oppdrettet årlig i settefiskanlegg og senere transportert ut i sjøanlegg med oppdrettslaks hvor de to artene lever i interaksjon gjennom produksjonsperioden. Hvordan rognkjeks påvirkes av slike overganger har etter hvert blitt dokumentert gjennom dette forskningsprosjektet. Rognkjeks har vist seg å være tilpasningsdyktig i møte med oppdrettslaks, noe som har vært målbart både ved hjelp av fysiologiske mål og endring i atferd. Det er klare indikasjoner på at rognkjeks trenger tid på å komme til ro i oppdrettsmerden, og at lusespising vil øke etter hvert som rognkjeks tilvenner seg det nye miljøet. Data fra laboratorieforsøk høsten 2018, der forskjellige sanseinntrykk er separert som enkeltvariabler, viser at det er forskjell mellom stressrespons og spesifikke miljøstimuli. Samtidig har det blitt observert morfologiske variasjon hos rognkjeks når det gjelder farge i hud, og det forskes på om det er sammenhenger med helsestatus på individnivå. Videre har prosjektet vist at nevrobiologiske måleenheter kan benyttes for å kartlegge individvariasjon hos rognkjeks i sosial interspesifikk interaksjon med laks. Prosjektet vil også kunne bidra til utvikling av miljøberikelser som forbedrer læringspotensial hos rensefisk før utsett i sjøen.

Fredrik Stavens doktorgradsarbeid hadde som hensikt å kartlegge hvordan rognkjeks responderer til interaksjon med Atlantisk laks både med tanke på medfødte egenskaper og hvordan arten eventuelt tilvennes laksefisk. Arbeidet inkluderer kartlegging av atferd samt fysiologiske og nevrokjemiske faktorer. Forsøkene omhandlet hvordan interaksjon i fullskala merd påvirket rognkjeks og hvordan naive individer responderte til akutt eksponering til laks samt langtidseffekter fra sameksistens i karmiljø. Oppnådde virkninger omhandler i tillegg økt forståelse for fiskevelferd for Norges mest brukte rensefisk-art.

Rognkjeks har siden 2010 blitt benyttet for å motvirke påslag av lakselus, som per i dag utgjør en av de største utfordringen i havbruksnæringa både med tanke på økonomiske kostnader, vekst og dyrevelferd. Rognkjeks er et miljøvennlig og skånsomt alternativ til medikamentell og mekanisk avlusning, men bruken må optimaliseres da det per i dag utgjør et fiskevelferdsmessig dilemma at andre fiskearter benyttes til å bekjempe lakselus. Optimalisering vil være å tilnærme seg et brukerregime av rensefisk som inkluderer å redusere antallet individer, tilrettelegge for god helse gjennom produksjonssyklusen og effektivisere hvert enkeltindivids kapasitet som "lusespiser". Per i dag blir om lag 30 millioner rognkjeks oppdrettet i settefiskanlegg og videre transportert ut i sjøanlegg med oppdrettslaks. Hvordan rognkjeks påvirkes av slike overganger er usikkert, både med hensyn til stressorer og individuell kognitiv kapasitet til å omstille seg til miljøet. Videre er livet i merden annerledes i forhold til det naturlige miljøgrunnlaget for rognkjeks, spesielt med tanke på avgrensing, dybde, nærvær av laks, tilgang på næring, tetthet av artsfrender og smittepress. Dette utgjør noen av de eksterne påvirkninger som vil kunne ha en direkte påvirkning i prosessen med optimalisert bruk. Formålet med prosjektet blir derfor å kartlegge tilvenning og læreevne hos rognkjeks gjennom en evolusjonær tilnærming der målbare endringer i fysiologi og atferd står i fokus. Noen av utfordringene prosjektet kan møte på er tilgangen på tidligere data for sammenligning, da forskning på atferd hos rognkjeks er sparsommelig. Det er derfor viktig å forholde seg til gode metoder for kvantitativ innsamling av data som er etterprøvbare. Andre utfordringer er knyttet til å opprette god fiskevelferd i alle ledd av prosjektet, noe som løses gjennom god overvåkning av rutiner. Potensialet for anvendelse av prosjektresultatene er stor da prosjektet er direkte knyttet til kunnskapsbehov næringen selv etterlyser.

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd