Tilbake til søkeresultatene

SKATT-Skatteøkonomi

FISH TAX: Resource rent and taxation in the Norwegian Fisheries and Aquaculture industries

Alternativ tittel: FISK SKATT: Ressursrente og skattlegging i norske fiskerier og akvakultur

Tildelt: kr 2,0 mill.

I dette prosjektet analyserer vi om det er en lønnsomhet i havbruk og fiskerier som er høyere enn det som er normalt i næringslivet, også kalt økonomisk rente. Vi undersøker hva som er årsakene til dette og hva dette kan bety for skattlegging. Dersom produksjonen utelukkende benytter reproduserbare innsatsfaktorer, som f.eks. bygninger og maskiner, kalles den økonomiske renten gjerne kvasi-rente. Hvis naturressurser er opphavet til en økonomisk rente betegnes dette gjerne som ressursrente eller grunnrente. En inframarginal rente har vi når det er store forskjeller i produktiviteten mellom selskaper i næringen som reflekteres i ulike produksjonskostnader og lønnsomhet. Internasjonal mobilitet til innsatsfaktorene skiller fiskeri og havbruk. Fiskerinæringen har en innsatsfaktor ? fiskeressursen ? som ikke er mobil, mens i havbruk er produksjonen mobil så lenge det fins egnede lokaliteter i andre land hvor ny produksjon kan etableres eller produksjonen kan økes ytterligere. I Norge bidrar offentlige reguleringer og forvaltningen av disse til å begrense tilgangen på egnede lokaliteter og begrensninger i produksjonen. Med utgangspunkt i tilgangen på lokaliteter internasjonalt det vanskelig å knytte begrepet ressursrente til havbruk. Videre er det offentlige reguleringer som påvirker kapasitet og lønnsomhet, noe som bidrar til at det kan være hensiktsmessig å bruke begrepet reguleringsrente om mye av den økonomiske renten i havbruk. Faktorer som kan gi opphav til økonomisk rente i havbruk er offentlige reguleringer av selskapenes individuelle og næringens totale produksjon, ulikheter i kompetanse og teknologi mellom selskaper, og ulike naturgitte forhold på lokaliteter og mellom regioner. Her kan det i utgangspunktet være rom for kvasirente, grunnrente, og infra-marginal rente som kan være forårsaket av både naturgitte og menneskeskapte faktorer. Vi finner at den gjennomsnittlige lønnsomheten varierer betydelig over tid i havbruk, og at det i de senere år har vært høyere gjennomsnittlig lønnsomhet enn tidligere. Samtidig er det innen hvert år betydelig forskjeller i kostnader og lønnsomhet mellom havbruksfirmaer. Våre empiriske analyser tyder på at det er en vesentlig inframarginal rente i havbruk. Men både kostnader og lønnsomhet varierer over tid, og i alle år er det flere havbruksfirmaer som har negativ lønnsomhet. Det er altså ikke en knapphetsrente hvor også det marginale firmaet med lavest lønnsomhet har en positiv lønnsomhet. I fiskerier som er velregulert kan man ifølge teorien forvente en knapphetsrente - en ressursrente - hvor fartøyet med lavest lønnsomhet har en positiv lønnsomhet. I våre analyser av fartøysdata fra norske fiskerier finner vi ikke i dette. Det er en hale med fartøyer som har negativ lønnsomhet. Dette skyldes delvis fluktuasjoner i bestandene som gjør at fartøyskapasiteten ikke er optimal hvert år. Den inframarginale renten, altså at fartøy i et gitt år har ulik produktivitet målt ved lønnsomhet, dominerer i de norske fiskeriene. Over tid har restrukturering i form av reduksjon i fartøyskapasitet og antall fiskere har bidratt til at en økende andel av den underliggende ressursrenten har blitt realisert etter tusenårsskiftet. Men det er store fluktuasjoner fra år til år i lønnsomheten, og for flere flåtegrupper kan det være lav lønnsomhet og ingen ressursrente over flere år etter 2000. I utformingen av skatt for å inndra en økonomisk rente til samfunnet er det ønskelig at man ikke endrer bedriftenes investeringsbeslutninger før og etter særskatten for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Vi sier at skatten er «nøytral» når den ikke endrer investeringsbeslutninger. Våre analyser basert på investeringsprosjekter i havbruk indikerer at en utforming av skattesystemet som i vannkraft vil ha negative effekter på samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i mer miljøvennlige lukkede teknologier og offshore teknologier hvor størrelsen og risikoen knyttet til investeringene er høy. Skatten er altså ikke nøytral. En kontantstrømskatt er å foretrekke for å sikre at investeringer som er lønnsomme for samfunnet blir gjennomført. Men den praktiske utformingen av en kontantstrømskatt kan innebære mange utfordringer knyttet til å unngå skatteunndragelse. En enkel og moderat - dog ikke-nøytral - avgift på salgsinntekt eller på produsert volum kan være å foretrekke. I havbruksnæringen har samfunnet innført et vederlag for retten til å oppdrette nye biomasse oppdrettsfisk (MTB) som havbruksfirmaene må betale og som delvis prises gjennom auksjon. I den grad havbruksfirmaer har forventninger om økonomisk rente innenfor investeringshorisonten sin vil en auksjon kunne fange opp denne. Ved auksjon må offentlige myndigheter heller ikke estimere framtidig økonomisk rente selv, men kan overlate til markedsaktørene som gjør investeringene å danne forventninger. Godt utformede auksjoner kan derfor være en effektiv måte å fange opp en forventet økonomisk rente.

Resultater fra prosjektet og vurderinger basert på disse har blitt formidlet til forskere, politikere, offentlige byråkrater, næring og media gjennom ulike kanaler. Det er grunn til å tro at denne kunnskapen har blitt brukt i beslutningsprosesser i forbindelse med vurdering av særskatt i havbruk og har vært en del av kunnskapsgrunnlaget for utforming av særskatten i 2020 som ble vedtatt i Stortinget.

This project is organized in three work packages to address different aspects of economics and fisheries and aquaculture resource rent creation, distribution, dissipation and capture. In the first work package (WP1), we will seek to identify different sources of economic rent in fisheries and aquaculture. While resource rent has been a topic of several studies in fisheries, none exist for salmon aquaculture. Moreover, we will quantify the resource rent in both industries using consistent methodologies. In WP1, we will take a step further and differentiate between resource rent and infra-marginal rent. The latter arises because of heterogeneity in production factors, leading to unequal distribution of rent among companies. Very little is known about infra-marginal rents in fisheries and aquaculture, and our research will shed some light on this issue. The second work package will address the topic of optimal, and viable, resource rent capture in fisheries and aquaculture. In WP3, we will examine the impact on profitability and risk of salmon farmers from the partial implementation of a resource tax. Since 2000, new production licenses have been issued to salmon farmers for a fee paid to the government/state. The fees, and especially the changing fee amounts over time, complicates the calculation of resource rent since some farmers have paid this fee, while others have not. This may have had an impact on the profitability and risk of salmon farmers, and may also distort rent calculations.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SKATT-Skatteøkonomi