Tilbake til søkeresultatene

SKATT-Skatteøkonomi

New Evidence for the Debate on Wealth Taxation

Alternativ tittel: New Evidence for the Debate on Wealth Taxation

Tildelt: kr 3,0 mill.

Prosjektnummer:

283315

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2018 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

Omtale av 5 papere: 1. Wealth Taxation and Household Saving: Evidence from Assessment Discontinuities in Norway a. Formuesskattens effekt på sparing står helt sentralt i vurderinger av denne type beskatning, og forventningen er at formuesskatt fører til redusert. Fra et teoretisk ståsted er ikke dette åpenbart da sparere vil også måtte øke sparing for a? eliminere effekten av redusert kapitalinntekt (på grunn av formueskatt) på fremtidig konsum. I dette arbeidet diskuteres sammenhengen mellom formueskatt og sparing ved hjelp av norske data for perioden fra 2004 til 2015. Helt sentralt idet økonometriske opplegget står verdsettelse av boliger i formuesskatten, dvs. at det norske verdsettelsessystemet innebærer at det er store diskontinuiteter for boliger som er nær hverandre geografisk, men som befinner seg på hver sin side av en kommunegrense. Resultatene viser at for hver krone som utsettes for 1 prosent formuesskatt øker sparingen med 4 øre. Denne økningen er i stor grad finansiert ved at det arbeides mer. b. Nytt av 2021 er en dekomponering av effektene mht variasjon i marginalskattesatser og gjennomsnittsskattesatser på formue (MTR og ATR). For kapitalinntektsbeskatning, så er MTR og ATR typisk den samme. Men for progressiv formuesbeskatning, så er disse vanligvis forskjellige, da MTR er større enn ATR siden ikke hele formuen er beskattet. Dekomponeringen vår er derved nyttig for å forstå hvordan endringer i både skatterater og selve progressiviteten kan påvirke spareatferd. c. Nytt av 2021 er også en forbedret analyse av forholdet mellom de empiriske funnene og sentral parametre fra optimal-skatt litteraturen. Våre resultater viser til intertemporale substitusjonselastisiteter som er mindre enn de som vanligvis blir brukt. Vårt estimat (Elastisity of Intertemporal Substitution) på rundt 0.1 vil nok gjøre at skattemodeller tilskriver større gevinst av det å beholde formuesbeskatning. d. Dette arbeidet er til vurdering i et int. tidsskrift. 2. Entrepreneurial Wealth and Employment: Tracing Out the Effects of a Stock Market Crash a. Ved å skattlegge formue kan en redusere likviditeten til bedriftseiere. Et viktig spørsmål er da i hvilken grad finansieringen, sysselsettingen og investeringsaktivitetene til eksisterende private bedrifter avhenger av eiernes likviditetsforhold. For å øke statistisk presisjon og etablere kausalitet på dette delspørsmålet bruker vi variasjon i likviditet som kommer fra eiernes eksponering til aksjemarkedet (dvs. ikke-private bedrifter). De empiriske analysene viser følgende: Negative sjokk til bedriftseiers likviditet (1) fører til redusert finansiering av bedriften, (2) redusert sysselsettingsvekst og (3) mindre investeringer i realkapital. b. Dette arbeidet er til vurdering i et int. tidsskrift. 3. A wealth tax at work a. I det siste ti-året har formuesbeskatning fått betydelig mer oppmerksomhet internasjonalt. Vi benytter rike norske administrative data for å belyse flere sentrale spørsmål i debatten rundt formuesskatten. Vi diskuterer også hvordan formuesbeskatning passer inn sammen med den norske inntektsbeskatningsmodellen. Vi ser videre på formuesskattens omfordelende effekt og undersøker potensiale for negative likviditetseffekter av formueskatten for bedrifter. Våre empiriske funn gir ikke betydelig støtte til typiske argumenter mot formuesskatten: Vi vurderer at formuesskatten har klare gunstige omfordelende effekter, at effektivitetstapene er begrenset og at likviditetsproblemene er begrensede. b. Dette paperet er til vurdering i et int. tidsskrift. 4. Wealth Taxation and Charitable Giving a. Effekten av skatteinsentiver på donasjoner har fått mye akademisk oppmerksomhet. Men oppmerksomheten er begrenset til direkte insentiver, slik som betydningen av skattefradrag i den personlige inntektsskatten. Hvorvidt og i hvilken grad formuesbeskatning påvirker hvor mye husholdninger gir til veldedige organisasjoner er et åpent spørsmål. I følge økonomisk teori bør det være en kobling, men det er uvisst hvilket tegn effekten tar: fører formuesbeskatning til mer eller mindre donasjoner? Oppsummeringsvis, peker våre funn på at formuesbeskatning har en begrenset effekt på donasjoner og at den effekten og at aktører i formuesskatteposisjon er noe mer påvirket av effekten vi skattefavoriseringen i den personlig inntektsskatten. 5. The Risk Premium and Portfolio Allocation: Evidence from Differential Wealth Taxation a. I mange tilfeller blir formuesskatterater utformet slik at mer risikable investeringer får en lavere effektiv skattesats. Dette var blant annet tilfelle i Norge fra 1994 til 1997, hvor aksjer telte mindre mot skattbar formue enn f.eks. bankinnskudd. I 1998, ble disse aksjerabattene fjernet. Vi finner en relativt stor effekt av dette på skattebetaleres portefølje. Vi diskuterer hvordan de empiriske funnene kan rasjonaliseres med hjelp av standard optimal porteføljeteori. b. Dette paperet kommer ut som working paper om kort tid.

-

The project is motivated by the current discussion of capital taxation as a potential policy tool to mitigate economic inequality and a need to finance government deficits in many countries, as well as the continued debate on whether Norway should continue its wealth tax. We do so by constructing a team of Norwegian and international researchers to address the following questions using Norwegian micro data: (1) How do wealth taxes affect individuals' ability to finance investment in their own firm? (2) How do changes to the liquidity of investors in private firms' affect employment? (3) Do wealth taxes distort the allocation of household savings away from businesses? (4) Can wealth alleviate financial constraints in entrepreneurship, and what does that teach us about potential effects of wealth redistribution on entrepreneurship? (5) Do wealth taxes affect charitable giving? (6) What are the patterns of charitable giving in Norway, and how does this change with wealth? (7) How does capital taxation affect the heterogeneity in returns to wealth and what is the "optimal" mix of capital taxation? Our projects will use econometric techniques to test and investigate theoretical predictions of the economic consequences of capital taxation, using variations tax rates in Norway, thereby offering results particularly relevant to the evaluation of Norwegian tax policy. Although the analysis is based on Norway, results will have broad international validity, given that taxation of wealth is back on the tax policy agenda. Norway is in this sense a unique setting since it already levies both taxes, and has the richness of data necessary to study these important questions.

Aktivitet:

SKATT-Skatteøkonomi

Finansieringskilder