Tilbake til søkeresultatene

SKATT-Skatteøkonomi

New Evidence for the Debate on Wealth Taxation

Alternativ tittel: New Evidence for the Debate on Wealth Taxation

Tildelt: kr 3,0 mill.

Prosjektnummer:

283315

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2018 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

Omtale av 5 papere 1. Wealth Taxation and Household Saving: Evidence from Assessment Discontinuities in Norway a. Formuesskattens effekt på sparing står helt sentralt i vurderinger av denne type beskatning, og forventningen er at formuesskatt fører til redusert sparing. Fra et teoretisk ståsted er ikke dette åpenbart da sparere vil også måtte øke sparing for å eliminere effekten av redusert kapitalinntekt (på grunn av formueskatt) på fremtidig konsum. Den økonometriske identifikasjonen utnytter diskontuiteter i verdsettelse av boliger i formuesskatten, dvs. at det norske systemet innebærer store forskjeller i verdsettelse for boliger som er nær hverandre geografisk, men som befinner seg på hver sin side av en kommunegrense. Resultatene viser at for hver krone som utsettes for 1 prosent formuesskatt øker sparingen med 4 øre. Denne økningen er i stor grad finansiert ved at det arbeides mer. b. Våre resultater tilhører den delen av litteraturen som viser til lave responser. Vårt estimat innebærer at den intertemporale substitusjonselastisiteten er på rundt 0.1 c. Dette arbeid er et svært viktig arbeid i dette prosjektet og forventes å bli publisert i et godt tidsskrift. 2. Entrepreneurial Wealth and Employment: Tracing Out the Effects of a Stock Market Crash Ved å skattlegge formue kan en redusere likviditeten til bedriftseiere. Et viktig spørsmål er da i hvilken grad finansieringen, sysselsettingen og investeringsaktivitetene til eksisterende private bedrifter avhenger av eiernes likviditetsforhold. De empiriske analysene viser følgende: Negative sjokk til bedriftseiers likviditet (1) fører til redusert finansiering av bedriften, (2) redusert sysselsettingsvekst og (3) mindre investeringer i realkapital. Vi finner at disse effektene hovedsakelig blir drevet av yngre bedrifter, hvor forholdet mellom eiers opprinnelige likviditet og størrelsen på bedriften tilsier at eier ville vært en naturlig kilde for finansiering. Et viktig funn er at disse effektene observeres hovedsakelig under finanskrisen, hvor bedriftene gjerne erfarte redusert etterspørsel og redusert tilgang på lån. b. Dette arbeidet har kommet et stykke på veg mot publisering og er Revise & Resubmit i Journal of Finance. 3. A Wealth Tax at Work a. Norge er et av få land som fortsatt har formuesskatt og argumenter for at det er viktig å innhente informasjon om denne formen for beskatning i et "formuesskatte-land". Vi benytter rike norske administrative data for å belyse flere sentrale spørsmål i debatten rundt formuesskatten. Vi diskuterer også hvordan formuesbeskatning passer inn sammen med den norske inntektsbeskatningen. Vi ser videre på formuesskattens omfordelende effekt og undersøker potensiale for negative likviditetseffekter av formueskatten for bedrifter. Våre empiriske funn gir ikke betydelig støtte til typiske argumenter mot formuesskatten: Vi vurderer at formuesskatten har klare gunstige omfordelende effekter og at både effektivitetstapet og likviditetsproblemene er begrensede. b. Dette arbeidet er sendt til tidsskrift. 4. Wealth Taxation and Charitable Giving a.Effekten av skatteinsentiver på donasjoner har fått mye akademisk oppmerksomhet. Men oppmerksomheten er begrenset til direkte insentiver, slik som betydningen av skattefradrag i den personlige inntektsskatten. Hvorvidt og til hvilken grad formuesbeskatning påvirker hvor mye husholdninger gir til veldedige organisasjoner er et åpent spørsmål. Ifølge økonomisk teori bør det være en kobling, men det er uvisst hvilket tegn effekten tar: fører formuesbeskatning til mer eller mindre donasjoner? Dette er på grunn av motarbeidende inntekts og substitusjonseffekter. Vi bruker et naturlig eksperiment i Norge, som gjorde at noen måtte betale mer i formueskatt enn andre fra 2013?2018. Vi finner statistisk signifikante og negative effekter, men disse er beskjedne i økonomisk forstand. Vi undersøker Det vises også at formuesskatten øker prisfølsomheten til donasjoner, som virker gjennom subsidiene av donasjoner i inntektsskatten for personer. Oppsummeringsvis, peker våre funn på at formuesbeskatning har en begrenset effekt på donasjoner at den effekten som identifiseres hovedsakelig er drevet av inntekts- heller enn substitusjonseffekter. b. Dette paperet blir nå revidert internt, deretter lagt ut som working paper og sendt til et internasjonalt tidsskrift. 5. The Risk Premium and Portfolio Allocation: Evidence from Differential Wealth Taxation a. I mange tilfeller blir formuesskatterater utformet slik at mer risikable investeringer får en lavere effektiv skattesats. Dette var blant annet tilfelle i Norge fra 1994 til 1997, hvor aksjer telte mindre mot skattbar formue enn f.eks bankinnskudd. I 1998, ble disse aksjerabattene fjernet. Vi finner en relativt stor effekt av dette på skattebetaleres portefølje. Vi diskuterer hvordan de empiriske funnene kan rasjonaliseres med hjelp av standard optimal porteføljeteori. b. Dette paperet er snart tilgjengelig som working paper.

Resultatene fra dette prosjektet er viktige for debatten om formuesskatt i Norge og internasjonalt. Hovedfunnene har vært formidlet i en kronikk i Aftenposten 8. august, 2021 (Hvordan virker formuesskatten). Dessuten holdt prosjektleder et foredrag på Skatteøkonomisk avdelings årlige seminar 28. september, 2021, med tittelen "En vurdering av formuesskatten".

The project is motivated by the current discussion of capital taxation as a potential policy tool to mitigate economic inequality and a need to finance government deficits in many countries, as well as the continued debate on whether Norway should continue its wealth tax. We do so by constructing a team of Norwegian and international researchers to address the following questions using Norwegian micro data: (1) How do wealth taxes affect individuals' ability to finance investment in their own firm? (2) How do changes to the liquidity of investors in private firms' affect employment? (3) Do wealth taxes distort the allocation of household savings away from businesses? (4) Can wealth alleviate financial constraints in entrepreneurship, and what does that teach us about potential effects of wealth redistribution on entrepreneurship? (5) Do wealth taxes affect charitable giving? (6) What are the patterns of charitable giving in Norway, and how does this change with wealth? (7) How does capital taxation affect the heterogeneity in returns to wealth and what is the "optimal" mix of capital taxation? Our projects will use econometric techniques to test and investigate theoretical predictions of the economic consequences of capital taxation, using variations tax rates in Norway, thereby offering results particularly relevant to the evaluation of Norwegian tax policy. Although the analysis is based on Norway, results will have broad international validity, given that taxation of wealth is back on the tax policy agenda. Norway is in this sense a unique setting since it already levies both taxes, and has the richness of data necessary to study these important questions.

Budsjettformål:

SKATT-Skatteøkonomi