Tilbake til søkeresultatene

SKATT-Skatteøkonomi

Behavioral responses to taxes

Alternativ tittel: Skattetilpasning

Tildelt: kr 3,0 mill.

Prosjektnummer:

283322

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2018 - 2022

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Samarbeidsland:

Dette prosjektet bidrar med ny innsikt til de internasjonale og nasjonale debattene om hvordan skatt og støtteordninger påverkar aktørenes atferd, både når det gjeld lovlig og ulovlig skattetilpasning, også i relasjon til ulikhet. Norge et av få land med formuesskatt, og formuesskatt er nå i økende grad på dagsorden også internasjonalt som et mulig tiltak for å styrke offentlige budsjetter i lys av Covid-19-krisen og motvirke økende ulikhet. Et fellestrekk for debattene i de ulike land er de i liten grad bygger på grundige studier av effektene av formuesskatt på økonomien. I dette prosjektet analyserer vi hvordan formuesskatten påvirker sysselsetting og investering i nært eide foretak, samt hvordan den påvirker personers sparenivå og -portefølje. Vi finner at formuesskatten ikke ser ut til å ha negative effekter på sysselsettingen i små og mellomstore, familieeide bedrifter. Resultatene fikk stor oppmerksomhet i den offentlige debatten høsten 2020, og fornyet impact i valgkampen ledende opp til stortingsvalget høsten 2021. I tillegg var vårt arbeid på måling av ulikhet og hvordan de offentlige statistikken ikke fanger store deler av inntekten til de rikeste fått økt aktualitet. Siden offentlig ulikhetsstatistikk baserer seg på skattemeldingen, betyr det at man kun måler realisert og ikke faktisk inntekt, og den utstrakte bruken av holdingselskap som låser inn inntekt som før skattereformen ville blitt utbetalt som utbytte nå ikke lenger blir synlig på den enkeltes realiserte skattbare inntekt. Dette er resultater som kommer fra et tidligere, beslektet prosjekt, som vi jobber videre med under dette prosjektet. Som en respons på den umiddelbare økonomiske krisen som følge av Covid-19 pandemien våren 2020 har vi vist hvordan tilgjengelige, historiske registerdata kan brukes til å simulere effektene av ulike offentlige tiltakspakker. Vi finner at både norske og amerikanske krisetiltak mer enn halverer den negative effekten krisen har hatt for bedrifters profitt, likviditet og soliditet. Lønnstilskudd har vært det mest effektive krisetiltaket rettet mot bedrifter, uavhengig av om den blir gitt som utvida permitteringsordning, som i Norge, eller gjennom lønnstilskudd, som i USA. Vi bruker ulike data, for det meste norske registerdata, i kombinasjon med innovative metodar, og mye av tiden og ressursene har gått til å sikre og betale for utlån av data fra SSB, samt til å sikre at det formelle med DPIA, sikker datalagring, og etterleving av GDPR, noe som er svært tidkrevende.

The project generated several academic papers that have been published or are in the final stages of international journal publication (AER Papers and Proceding, Journal of Public Economics, National Tax Journal, ITAX), 16 op-eds , 153 media coverages, and 68 presentations/disseminations worldwide to academics, policy makers, and the public, many of these digital during the last two years due to the pandemic. In addition, research insights have been communicated to students in classes. The output from the project has renewed the understanding of the magnitude of tax evasion and tax avoidance and provided useful policy insights for the Ministry of Finance and the Norwegian Tax Administration. The project has also substantially contributed to the public debate. For instance, For instance, a paper from the project was even featured in the popular Friday night entertainment show "Nytt på Nytt" on NRK, autumn 2020, as well as being discussed in the Norwegian Parliament.

Our work provides new insights for the international and national debates on the design of the VAT and on the role that wealth taxation might play in targeting inequality, all using rich Norwegian administrative micro data and innovative methods. One of the main goals of this project is to build an infrastructure to access rich micro data on individual and firm level, and the interaction between the two, and to make these data available for project members through remote access, in order to facilitate more tax research and enable an efficient division of work among the project members. We will use these data to analyze behavioral responses to taxes in various settings. First, the VAT is one of the main sources of revenue for many countries, but it also is provides opportunities for fraud. EU estimates that export related VAT fraud led to 50 Billion Euro in lost tax revenue for EU in 2014. In spite of this, little research has been done on VAT and tax evasion in developed countries. We will study issues of tax fraud driven by rate differentials and export exemptions that have not been studied in the academic literature before. Second, Norway is one of the very few countries that imposes an annual wealth tax, and it was one of the main topics in the public debate leading up to the 2017 election. However, very little empirical research is done on the wealth tax, and the debate is mostly based on anecdotes and beliefs, rather than facts. We aim at shedding light at the impacts of the wealth tax design on wealth distribution and investment behavior. In the same context we will investigate another tax on capital, namely the individual level capital taxation and its impact on firm level investments.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

SKATT-Skatteøkonomi

Finansieringskilder