Changing Nature. A lexical and argumentative analysis of public debates on nature (1998-2017)

Forskning har vist at vår forståelse av naturen og dens verdi har endret seg dramatisk siden 90-tallet. Disse endringene viser seg i hvordan vi forstår forholdet mellom mennesker og naturen, og hvordan vi verdsetter naturen. Samtidig har ekspertkunnskap fått en viktigere rolle i offentlige debatter om naturen. Dette ser vi blant annet i diskusjoner om menneskeskapte klimaendringer, artsmangfold og begrepet om den «antroposene tidsalderen» - alle disse debattene springer utfra en forestilling om at menneskene er i ferd med å omskape naturen på en grunnleggende måte. Hvordan gjenspeiles disse forandringene i det språket vi bruker for å snakke om naturen? Hvilke argumenter bruker vi for å håndtere natur- og miljøvern, og hvilke typer ekspertkunnskap ansees som legitim og relevant? I dette prosjektet har vi søkt ny kunnskap om disse spørsmålene ved å undersøke endringer i den offentlige debatten om naturen i perioden 1998-2019, ved å se på bruken av fagtermer, språklig variasjon og argumentasjon. Vi har brukt ulike dataverktøy for kvantitativ og kvalitativ analyse av digitale tekstsamlinger (korpus), som dekker store datamengder fra Stortingsdebatter, populærvitenskapelig medier og dagspressen. For å gjøre dette var det nødvendig å utvikle nye datasett (korpus) for å kunne undersøke større deler av samfunnsdebatten om natur og miljø. Disse vil gjøres tilgjengelig for andre forskere. I tillegg sammenlikner vi debatter om naturen som grense for økonomisk vekst i norske medier med tilsvarende materiale fra Frankrike, for å se om naturen fremstilles ulikt i de to landene. Samlet vil prosjektet dermed gi en både bred og dyptgående analyse av hvordan naturen fremstilles og verdsettes i den norske offentligheten i den aktuelle perioden. I den første delen av prosjektperioden fokuserte vi på å bygge opp korpusene vi har brukt i prosjektet. Det dreier seg om korpuset Naturen, som inneholder tekster fra det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen, Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift som ble startet i 1877. I tillegg har prosjektet laget et korpus av alle NOU-er (Norges offentlige utredninger) som ble utgitt i perioden 1998-2018. Begge disse korpusene vil bli gjort tilgjengelige for andre forskere og allmennheten under lisensen CC-BY. I den første delen av prosjektperioden brukte vi dette materialet til å undersøke termdanning innen natur- og miljøfeltet, og i hvilken grad terminologi dannet i en spesialisert sjanger som NOU-ene sprer seg til en bredere offentlighet, både i nyhetsmedia og i stortingsdebattene. I første del av prosjektperioden undersøkte vi også hvordan naturen fremstilles når «folk flest» snakker om klimaendringer. Til dette brukte vi surveydata fra Norsk medborgerpanel og resultatene tyder på at forholdet til naturen kan være en viktig motivator for livstilsending i møte med klimaendringene. Vi har også samarbeidet med de franske prosjektpartnerne ved Université de Bordeaux. De franske partnerne har samlet intervjudata knyttet til kontroverser rundt gruveutbygging for å analysere konflikter rundt naturmangfold og naturvern. Sammen med de franske prosjektpartnerne har vi også undersøkt hvordan ulike etiske perspektiver diskuteres i natur- og miljødebattene vi har sett på. I siste del av prosjektperioden har vi fokusert på debatter om klimaendringene som har utspilt seg i Stortinget i perioden 1998-2018. Vi har sett på hvordan bruken av ulike "klimaord" som 'karbon', 'CO2' og 'klimagass' bidrar til å uttrykk ulike forståelser av klimaproblemet. Vi har også undersøkt hvordan denne kunnskapen kan brukes i formidlingen av bærekraftsdidaktikk i skolen. Videre har vi jobbet med en oversikt over nyord på natur- og miljøfeltet i perioden 1998-2018, basert på fire korpus/datasett (Stortingsdebattene, NOU-ene i perioden, forskning.no og tidsskriftet Naturen). Til sist har vi også analysert vekstkritikk knyttet til naturen i franske og norske medier. Samlet har prosjektet gjennom hele perioden resultert i tre korpus/datasett som blir gjort åpent tilgjengelig. Vi har undersøkt debatter om natur og miljø i to populærvitenskapelige publikasjoner (forskning.no og Naturen), i politiske dokumenter (NOU) og i stortingsdebattene og vi har undersøkt spredningen, i form av nyord og terminologi til en bredere offentlighet i form av nyhetsmedia. De samlete resultatene presenteres i en monografi som kommer ut i 2024.

The project provides insights on the linguistic representation ‘nature’ in public debates in Norway in the time period 1998-2018 through an analysis of emerging terminology in five text corpora and data sets representative of parliamentary debates, popular science outlets and newspapers. The project shows that new terms emerge in specialized corpora and to some extent spread to the newspapers and thus to the general public. However, early half of new terms are not taken up in wider public discourse. Thus, the project contributes with new knowledge about the role of expert knowledge in public debates about issues related to nature and the environment. The results also show thematic clustering where the topics of climate and biodiversity are prevalent over the period, and that in some cases, different new terms correspond to different conceptualisations of environmental topics. In this way, the project has added to existing knowledge about environmental communication in Norwegian, which is essential for public deliberation about these phenomena. Moreover, the project adds to language planning initiatives in Norway, through the analyses of terminology and specialized neology in Norwegian. Specifically, the development of new digital language resources contributes in this respect.

Previous research suggests that recent decades have seen a fundamental shift in our understanding of nature, of the relations between humans and nature, and of why nature is valuable, and that this has been accompanied by an increased importance attributed to expert knowledge. This is reflected in current debates on anthropogenic climate change, mass extinction of species (biodiversity) and the concept of the 'anthropocene era', that all encompass the basic idea that humans transform the natural systems in a fundamental way. How are these changes reflected in the language we use to talk about nature, the arguments we use to decide on how to handle environmental issues, and what types of expert knowledge are considered legitimate and relevant? This project will provide new knowledge on these processes by studying changes in public debates on nature in the time period 1998-2017, with an analytical focus on terminology, language variation and argumentation. The project will apply a set of tools for quantitative and qualitative analysis of four corpora, covering a large data material from Parliamentary debates, popular science outlets and Norwegian newspapers. The project combines theoretical and methodological resources from corpus linguistic and sociology: a corpus-based study of terminology and specialized neology in political and popular science discourses; an argumentative analysis of the valuation of nature in Parliamentary discourse; and an international contrast case, viz. that of parliamentary debates in France, in order to gauge the specificities of the Norwegian vs. the French contexts.