Autobus - Self-driving buses in Norway

Hovedformålet med prosjektet «Autobus» har vært å studere hvordan vanlige trafikanter og passasjerer reagerer på innføring av selvkjørende busser i trafikksystemet i Norge og hvordan samhandlingen foregår. Flere aktører tester ut selvkjørende busser i Norge. I Autobus-prosjektet har vi undersøkt samhandling mellom selvkjørende busser og vanlige trafikanter på tre ulike testområder: Forus, Kongsberg og i Oslo. For å studere hvordan selvkjørende busser samhandler med andre trafikanter i virkelig trafikk, har vi gjennomført videoregisteringer og intervjuer i felt. Basert på teorier om interaksjon og atferdstilpasning samt internasjonale erfaringer med selvkjørende busser, har vi utvikle hypoteser om hvordan folk (trafikanter og passasjerer) vil samhandle med selvkjørende busser i ekte trafikk; hvordan slike tilpasninger kan utvikle seg over tid. Siden de selvkjørende bussene kjører sakte og oppfører seg defensivt og forsiktig i alle interaksjoner, har vi antatt at etter hvert som andre trafikanter får erfaring, vil de bli mer offensive og i mindre grad vike for de selvkjørende bussene. Vi har gjennomført registreringer og intervjuer på Forus, på Kongsberg, og på Akershusstranda i Oslo. Resultatene viser at mange er positive til forsøk med selvkjørende busser. Men siden bussene går såpass sakte (maks. 15 km/t), mener mange at de foreløpig i begrenset grad fungerer som et godt transportalternativ. Den lave farten har også bidratt til kø og forbikjøringer alle tre steder. Når andre trafikanter passerer tett på bussen stanser disse brått, noe som har vært en utfordring når det gjelder drift og komfort, og som kan være en risikofaktor. Intervjuer med syklister i Oslo viser at de i mindre grad viker for bussen etter hvert som de får erfaring med den, mens vi ser ikke noen tegn til endringer over tid i svarene til fotgjengere på Kongsberg. Videoregistreringene viser heller ikke klare endringer i interaksjonene over tid. Et viktig funn er at de selvkjørende bussene er mindre defensive enn forventet, og de viker ikke i mange situasjoner der de etter reglene har vikeplikt. Det kan være en viktig grunn til at hypotesene om mer offensiv atferd blant andre trafikanter over tid, ikke får mye støtte. Resultatene er presentert på en rekke seminarer og konferanser både nasjonalt og internasjonalt. Tre artikler som dokumenterer resultatene, blir innsendt til anerkjente internasjonale tidsskrifter i 2021. En omfattende litteraturstudie av piloter med selvkjørende busser i Europa som er publisert som et kapittel i boka «Policy Implications of Autonomous Vehicles, Volmue 5» https://www.elsevier.com/books/policy-implications-of-autonomous-vehicles/milakis/978-0-12-820191-6

1. De selvkjørende minibussene kjører i lav fart, og det fører ofte til køer og til forbikjøringer. Dette fører til risiko for kollisjoner med møtende trafikk og risiko for påkjørsler av fotgjengere eller andre som krysser foran minibussene. Forbikjøringene fører ofte til at bussene bråstopper fordi de som kjører forbi legger seg inn for nær bussen. Dette er ubehagelig og potensielt farlig for passasjerene. 2. Samhandlingen mellom selvkjørende minibusser og andre skjer uten mange konflikter. Andre trafikanter viker som regel for de selvkjørende bussene. 3. Syklister i Oslo sier at de viker i mindre grad for de selvkjørende bussene etter hvert som de får erfaring. Det er ingen slik tendens blant fotgjengere på Kongsberg. 4. De selvkjørende bussene viker ikke alltid for kryssende trafikk selv om de har vikeplikt. 5. De selvkjørende bussene bråstopper unødvendig i en del situasjoner, og videoregistreringene har bidratt til å forbedre driften av de selvkjørende bussene.

Automated vehicles (AVs) are gradually entering our roadway system and self-driving busses are under development for trials and implementation in ordinary traffic, also in Norway. The decision-making and behaviour of ordinary car drivers, pedestrians and cyclists in interaction with AVs have so far received little attention in the research community, and many researchers now call for such knowledge. The Autobus project will provide such knowledge by use of different methodologies to study real-life tests of introducing self-driving buses in Kongsberg, Forus (Stavanger) and the Oslo region. Based on behavioural models from the social sciences we will develop hypotheses about how ordinary road users will respond and interact with self-drivig busses and how behaviours and interactions might change over time. By use of video recordings and analysis we will document the actual behaviours and interactions in the streets at different phases after introducing self-driving busses. Furthermore, we will conduct surveys to road users and passengers to map their views on trust, expectations and attractiveness of self-driving busses. The results will be analysed and disseminated through the project web site, social media, conferences, journal articles and a research report.