Digitalization of the road sector and its consequences: the role of driving

Projektet DRIVERS har forsket på digitalisering og automatisering i transportsektoren med fokus på to hovedområder, 1) sjåfører og hvordan digitalisering og automatisering endrer førerrollen og 2) innovasjonsarbeidet som foregår på feltet, hva som former det og innvirkning på samfunnsutvikling. En viktig del av prosjektet har vært målet om å bidra til utviklingen av ansvarlig forskning og innovasjon innen transport (ofte kalt RRI). For å oppnå dette har vi arbeidet sammen med offentlige og private aktører for å forstå hvordan teknologiutviklingen oppleves fra et anvendt perspektiv, hva som er hovedutfordringer når det kommer til å styre utvikling og implementering av ny teknologi og også rettet et kritisk søkelys på hva som kan være viktige negative samfunnskonsekvenser ved bruk av nye teknologier. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en forståelse av at samfunnet formes av sosiale og teknologiske forhold i et samspill der systemene kan betraktes som sosiotekniske. Prosjektet har fokusert på tre ulike deler av transportfeltet: tungtransport, kollektivtransport og privatbilisme. Tungtransporti: Når det tungtransport har vi studert utviklingen av E8, en pilotvei hvor det i dag eksperimenteres med en rekke teknologier. Tungtransporten i området er viktig, blant annet for fiskerinæringen. Endringer i det sosiotekniske systemet for varetransport vil være av stor sosial, økonomisk og politisk betydning. I DRIVERS har vi studert og kartlagt innovasjonsarbeidet knyttet til veiutviklingen. Dette har vist hvordan aktørene løfter fram særnorske karakteristikker for å finne muligheter hvor norske aktører kan bidra i utviklingen av et internasjonalt arbeid med intelligente transportsystemer. Caset forteller også noe om utfordringer ved å utvikle autonome systemer i svært krevende værforhold, og viser utfordringer knyttet til visjonene rundt selvkjøring, samt konsekvenser som går på tvers av sektorer og geografi. Vi har også med bakgrunn i dette caset sett på hvordan transportplanlegging forholder seg til dyr og natur i arktiske strøk. Videre har vi gjennomført en rekke «ride-along» intervjuer med tungtransportsjåfører for å lære hvordan digitalisering og automatiseringsprosesser påvirker kjørepraksiser. Disse analysene har belyst hvordan nye teknologiske systemer påvirker arbeidshverdagen til sjåfører og hvordan sjåførene selv har mulighet til å påvirke den teknologiske integreringen. I denne sammenhengen har vi pekt på behovet for å utforske hvilke nye medvirkningsprosesser som trengs for å skape en ansvarlig utvikling av feltet og som også tar hensyn til konkrete behov i sjåførenes arbeidshverdag. Kollektivtransport: Når det gjelder kollektivtransport har vi særlig gjort studier i Stavangerregionen, hvor vi har studert innovasjonsarbeidet og det politiske arbeidet rundt etableringen av Norges første test av en førerløs buss i ordinær trafikk. I tillegg har vi studert tjenesten «Hent meg». Et sentralt funn i dette arbeidet peker på en avgjørende stiavhengighet i innovasjonsprosessene der nye teknologier er med på å stabilisere etablerte praksiser og støtter opp og delvis avlaster eksisterende systemer. I forlengelsen av dette har DRIVERS prosjektet pekt på behovet for dypere og mer radikale innovasjonsprosesser som også adresserer sentrale problemstillinger knyttet til rollen mobilitet skal ha i samfunnet. Privatbilisme: Når det gjelder studier av privatbilister så har prosjektet gjennomført både en kvalitativ studie bestående 50 dybdeintervjuer og en kvantitativ survey med et psykologisk perspektiv på teknologibruk i bilkjøring. Her har vi dekket både urbane og rurale aspekter ved bilbruk. Den kvalitative delen av studien har fokusert på privatbilsjåførers bruk av teknologier for førerassistanse (DA). Resultatene har vist hvordan sjåfører aktivt, gjennom tilnærmings- og tilpasningsprosesser, tar i bruk DA og hvordan slike teknologier blir gjort del av eller endrer eksisterende kjørepraksiser. Arbeidet har vist viktigheten av å ha et aktivt brukerperspektiv innen transportstudier og at brukere kan ha en sentral rolle i spørsmål knyttet til hvordan økt digitalisering og automatisering påvirker kjøreadferd og forestillinger om sikkerhet og mobilitet. Fra et kvantitativt perspektiv har prosjektet studert villigheten sjåfører har til å ta i bruk ny teknologi, vehicle-to-grid teknologi og ulike automasjonsnivåer, og hvilke psykologiske barrierer og drivere som finnes for slik teknologibruk. Sammen har det kvalitative og kvantitative perspektivet lagt et godt grunnlag for å etablere en helhetlig forståelse av utfordringer og muligheter knyttet til en økte teknologisering av bilen

DRIVERS har bidratt til å gi en bedre forståelse av hvordan automatiserings og digitaliseringsprosesser påvirker transportsektoren, både når det kommer til innovasjonsarbeidet som preger sektoren og virkningene av nye teknologier som blir forsøkt innført. Denne kunnskapen er viktig for hvordan vi gjennomfører innovasjonsprosesser, både innenfor statlige organer og private aktører, og prosjektet har pekt på viktige styringsmessige utfordringer når det kommer til å fremme en ansvarlig utvikling av sektoren. Prosjektresultatene vil ha virkninger både innenfor den samfunnsfaglige forskningen på transport og også være relevant for aktører innen praksisfeltet. Når det gjelder det faglige bidraget har prosjektet produsert nyskapende forskning når det gjelder forståelsen av teknologiutvikling og autonome kjøresystemer i arktiske strøk og relasjonen mellom statlige og private innovasjonspraksiser. Når det gjelder virkninger innenfor praksisfeltet har prosjektet produsert resultater som er høyst relevante innenfor teknologiutviklingsprosesser og som særlig viser viktigheten av medvirkningsprosesser og peker på hvordan hensynet til brukere (herunder sjåfører) bedre kan ivaretas. Utover den forskningsmessige og samfunnsmessige relevansen har disse funnene også betydning for videre forskning og forskningssamarbeid: prosjektet har vært en viktig bidragsyter i å skape tettere bånd mellom sosio-tekniske og pyskologiske perspektiver på teknologibruk og innovasjonsarbeid, og DRIVERS vil kunne spille en viktig rolle i å utvikle lignende forskningssamarbeid inn mot andre sektorer.

This social science project will investigate the current and future role of drivers in a digitalized transport sector to meet the goals of Transport 2025 of generating knowledge and solutions for the development of an integrated, future-oriented transport system that meets the needs of trade, industry and society at large for effective, sustainable transport. By studying drivers of automated vehicles in different areas the project will generate crucial knowledge on driver attitudes, practices and expectations with potential impacts on safety and society at large. Our approach focus on three mobility domains: freight transport, public transport and private transport. To explore these cases, DRIVERS build on insights from Science and technology studies and Psychology, bridging traditional transportation studies approaches and applying a mixed methods approach. The project has developed an innovative methodological tool box consisting of qualitative, quantitative and state-of the art workshop and scenario exercises. The methods included are: interviews and ride-alongs with around 40 drivers of ordinary cars with various degrees of automation. B) Interviews and ride-alongs with at least 20 bus drivers driving different types of automated busses. C) Interviews and ride-alongs with at least five trailers at the new E8 road and a survey ofprofessional drivers (N=300), to probe understandings, expectations and experiences amongst this group. Our approach underscores the societal aspects of innovation, and the need for innovators, regulators and public authorities to reflexively engage with societal dilemmas related to automated vehicles. The proposal also addresses the second aspect of the call and draw on RRI methods to reflexively make scenarios and deliberations for building an inclusive, sustainable and effective transport system.