Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

The Lifetimes of Epidemics in Europe and the Middle East

Alternativ tittel: Epidemiers livstider i Europa og Midtøsten

Tildelt: kr 9,0 mill.

Ved en tilfeldighet sammenfalt dette prosjektet, som omhandlet hvordan epidemier omorganiserer, synkroniserer og akselererer tid, med COVID-pandemien. Opprinnelig mer historisk, tekstlig og teoretisk anlagt, fikk prosjektgruppen i likhet med samfunnet oppleve hvordan pandemiens forskjellige temporaliteter kom sammen. Fra viruset raske spredning, og de hurtige politiske tiltakene, ekspressutviklingen av vaksiner, til kjedsomheten under "lock-down" og de regelmessige pressekonferansene, illustrerte pandemien de teoretiske antagelsene, samtidig som prosjektet hadde en god verktøykasse for å forstå og studere epidemier som et temporalt fenomen. Man kan lese om epidemier, planlegge for dem og arbeide systematisk med folkehelse for å unngå dem, men det fantes også et erfaringsaspekt; med mindre man var der var det vanskelig å fange opp selve opplevelsen. Samtidig aktualiserte pandemien historiske erfaringer og populærkulturelle representasjoner, fra Svartedauen til Spanskesyken, på måter som prosjektet hadde hypotetisert, men som ble godt illustrert i praksis. Biologisk tidsskalaer, med sine mutasjoner og reproduksjonstall, folkehelsens tidsskala med sine antall smittede, vaksineringsrutiner og sykdomsforløp, medisinen med sine år med vaksineutvikling og politikken, som vanligvis bruker år og tiår, fikk plutselig sine tider knyttet sammen på måter som hele samfunnet ble opptatt av. I slutten av prosjektperioden fikk gruppen sett nærmere på hvordan epidemier slutter, og hvordan de får etterspill langs forskjellige tidlinjer, med viktige konsekvenser lenge etter at de fanger offentlighetens oppmerksomhet. I tillegg til COVID-pandemien, så prosjektgruppen på hvordan den andre pestpandemi endte i Europa og Midtøsten.

Prosjektet fikk grundig drahjelp av epidemien, i og med at den akselererte både kunnskapsproduksjonen og interessen for prosjektets forskning. Prosjektgruppen gjorde det mulig å trekke på et vidt spekter av innsikter i stuet av epidemiers livstider mens disse livstidene pågikk. Prosjektmedlemmene gjorde en stor formidlinginnsats i offentligheten. Dette dreide seg om både å forske på og snakke om den erfaringen samfunnet og individene i det gjennomlevde. Fokuset på begreper og tid kan tenkes å ha gitt mange nye måter for enkeltindivider å begripe sin egen erfaring med pandemien, men dette måtte man eventuelt hatt en egen pakke for å estimere. Medlemmer av forskergruppen har fremdeles aktivitet basert på data fra prosjektet, og det vil sannsynligvis komme publikasjoner basert på disse kildene og innsiktene i lang tid etter prosjektperiodens slutt. I likhet med virkningshorisonten til prosjektets tema, nemlig epidemier, er også prosjektets virkningshorisont vanskelig å overskue idet man setter strek. Prosjektleder publiserte da også "The Multiple Temporalities of Epidemic Endings", der livstidene til de forskjelige aspektene ved epidemien blir viktige skalaer for å forstå når en epidemi slutter. Heri ligger også kimen til å forstå prosjektets effekter. Noen effekter er store og umiddelbare, men varer kanskje ikke så lenge. Andre tar det måneder og år for faktisk forstå. Foruten de ferdigstilte publikasjonene og de mange tekster som ligger til fagfellevurdering, er det kanskje de mer vanskelig håndgripelige effektene som får lengst livstid, nemlig hvordan samfunnsvitere og humanister forstår den sosiale og biologiske sammenfletningen og den temporale hendelsen et epidemiutbrudd er.

This project sets out to study what we refer to as the "lifetimes of epidemics", which include the lifetimes and mutation times of microbes, the speed of the transmission of pathogens, and the lifetimes of the human body, as well as the temporal arrangements involved in global health governance, response and control. We explore the temporal experiences and arrangements at work in biopolitical concepts and practices, in which biological, political, scientific, technological, and social temporalities combine to form "temporal arrangements", which serve to govern human lives. The long-term planning-horizon of biosecurity and the event-like immediacy of an epidemic are only two of the most striking examples. A lot of work has been done on the history of epidemics, not least on the biography of specific diseases. The objective of this project is to combine medical history, global history, conceptual history, media history, and literary criticism, in order to create a richer, more complex picture of the epidemic event. Furthermore, event will be used as an analytic term, even a prism, to gain a synchronic transnational view of what is happening in different places, such as Oslo and Istanbul. The project will map the set of concepts used to describe the epidemic event, such as "epidemic", "crisis", and "emerging disease". Using both quantitative and qualitative methods as well as methods from translation and transfer studies, we will explore how these concepts have moved, both in time and in space. At each moment of usage, new and innovative meanings compete with traditional ones, forming different layers of meaning at work in the concepts. In part these competing meanings are the results of entanglements across languages, to the extent that Norwegian and Turkish usages echoes the usage in the Anglophone world. We will also study how new concepts are coined and new meanings emerge in genres that envision future catastrophic epidemic events.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell