Tilbake til søkeresultatene

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell

ReWrite: New knowledge to navigate the rewriting of human/nature relations through genome editing in the search for sustainable food

Alternativ tittel: Rewrite: Hvordan reformuleres forholdet menneske/natur gjennom bruk av genredigering for bærekraftig mat

Tildelt: kr 9,0 mill.

Det å finne bærekraftige måter å produsere mat på er en krevende samfunnsmessig utfordring i en tid preget av politisk uro, klimaendringer og naturødeleggelser. Ny genteknologi blir løftet frem som en løsning som kan tas i bruk for å avle frem nye sorter av dyr og planter som har økt motstandsdyktighet mot tørke, flom og ekstreme temperaturer, samt mot den økende forekomsten av sykdom, parasitter, skadeinsekter og muggsopper som følge av klimaendringer. ReWrite knytter sammen de samfunnsmessige utfordringene med de teknologiske mulighetene og fremmer kulturell kunnskap om hvordan forholdet mellom mennesker og natur påvirker, og påvirkes gjennom bruk av ny genteknologi. De siste årene er det blitt utviklet nye teknikker for avl som samlet kalles genredigering. Genredigering, slik som CRISPR/Cas, brukes til å gjøre endringer i en organismes genom. Hvordan slik genredigering skal forstås og reguleres debatteres intenst. Skal de fortsatt reguleres som genmodifiserte organismer (GMO) eller ligner de mer på andre og langt mindre kontroversielle teknikker for avl? Er teknikkene mer presise og effektive enn de som ble brukt til genmodifisering, og hva ligger i påstandene om at de er mer naturlige? I Norge faller genredigering inn under genteknologiloven, som har egne kriterier for bærekraft, samfunnsnytte og etikk, i tillegg til risikoanalysene som er forankret i internasjonalt rammeverk. Mange ser dermed til Norge for å få innsikt i hvordan disse bredere aspektene vektlegges i regulering og når søknader om GMOer behandles. Miljødirektoratet nedsatte i 2019 en ekspertkomite som foreslo et rammeverk for operasjonalisering av etikkriteriet i Genteknologiloven. Vi bidro med faglige innspill underveis i prosessen, og publiserte en policy brief med våre råd til myndighetene. Også i EU debatteres genredigering og Europakommisjonen jobber nå med et nytt lovforslag. Norges vektlegging av særlig etikk og bærekraft i vurdering av ny teknologi vekker oppmerksomhet også her, og vi har bidratt med kunnskap i Europakommisjonens «High-level event» om nye genredigeringsteknikker og til Konvensjonen om biologisk mangfold online panel om syntetisk biologi. I ReWrite har vi utført miljøfilosofiske analyser av sentrale begrep i den etiske debatten om bruk av GMO, som naturlighet, men også omsorg, relasjoner, aktørskap og integritet. Vi har funnet at naturlighetsbegrepet er nært knyttet til en statisk forståelse av arter, og vi har vist hvordan en slik statisk forståelse av artsbegrepet danner grunnlag for et problematisk naturlighetskriterie der det etiske skillet hevdes å gå ved kryssing artsgrenser. Som alternative har vi foreslått integritet og aktørskap som begrep som fanger inn behovet for forhandling – direkte knyttet til den bestemte konteksten – mellom mennesker og de ikke-menneskelige organismene vi tar i bruk for å sikre bærekraftig matproduksjon. Dette møter behovet for et mer fleksibelt rammeverk i møte med ny teknologi. En bioteknologisk praksis hvor dette gjøres til et grunnleggende moment kan bedre ivaretakelse av ulike økologiske, etiske og kulturelle prioriteringer i utforming og forvaltning av lovverket. Et annet vesentlig argument i debatten er hvorvidt de nye teknikkene er «trygge nok» til deregulering. Vi har bidratt til å nyansere debatten ved å publisere en fagfellevurdert artikkel om denne argumentative strategien. I juni 2023 leverte det norske offentlige utvalget (NOU) Genteknologiutvalget sin rapport om behovet for å endre lovgivingen rundt nye genteknologier i Norge. Lik som den forutgående debatten har vært polarisert leverte et delt utvalg to forskjellige innstillinger. I ReWrite har den langvarige prosessen som har ledet opp mot denne rapporten vært sentral. Vi utførte diskursanalyser av Bioteknologirådets forslag om lovendring og høringene rundt denne, med et spesielt fokus på hva slags fremtidsvisjoner, og bredden av verdier og idealer de ulike aktørne vektla i sine svar. Funnene våre har bidratt til å fremheve hvordan høringsinnspill og spørreundersøkelser om genredigering formes av hvordan problemet forstås og presenteres, tilstedeværelse - og fraværet av - et mangfold av visjoner og idealer, og hvordan disse igjen reflekteres i fortolkningen av folks holdninger. ReWrites kunnskap vil være svært relevant for den offentlige samtalen og den politiske prosessen som nå følger utvalget rapport.

ReWrite’s overarching aim has been to produce humanities-based cultural knowledge about future food systems and the role of new gene technologies in this. Genome editing is widely considered to be the key development in contemporary biosciences and technology. At the start of the project period, there was an active campaign to exempt certain new methods for genome editing from biotechnology regulation. Policy makers was faced with urgent need for comprehensive knowledge to make decisions concerning regulation. Specifically, there was a need for better understanding of the cultural and ethical issues of genome editing and the lines of public debate that are forming around these. In addition, there was the additional challenge of establishing an effective collaboration with policy makers and regulators to enhance the ability for the humanities-based knowledge generated in ReWrite to inform and influence policy. This project therefore has had a huge relevance and benefit for society by addressing these key needs. Theoretically, Rewrite has generated new knowledge about the shortcoming of current ethical framework based in outdated concepts of naturalness and species lines, and suggested novel and more flexible frames for evaluation of genome edited food. What is more, the project has analysed the public discourse and highlighted biases toward market-oriented narrowing frames in what is supposed to be broad and democratic inclusive discussions. As well as publishing our results in academic, peer-reviewed journals we have had extensive dissemination to significant organisation involved in the gene technology regulation actions: The Norwegian Ministry of Climate and Environment, The Norwegian Environmental Agency, The European Commission and the Convention on Biological diversity (CBD) Online Forum on Synthetic Biology, as well as the digital version of the Convention of the Parties & Meeting of the Parties (COPMOP) for the CBD. We have also adviced and communicated our knowledge to stakeholder and interest groups such as the Norwegian GMO-network, or the UK NGO Beyond GM, as well as several commercial food and feed companies. We have also had an extensive and concurrent programme of diverse dissemination activities to the public, involving the creative arts and design to reach public, policy and scientific audiences in both Norway and abroad, thus providing opportunities for societal dialogue and join reflection. Despite of the covid-19 pandemic consequences for international mobility, the project advisors have been well intergrated in the project. Two advisors (Millar and Preston) have had two months research visits in Norway to work with the PL. Three scientific papers are co-written with advisors Lundestad, Preston and Hartley and a fourth scientific paper is co-written with Millar and is expected to be publish late 2023. This close collaboration has strengthened the network for the PL and the host institution (HI).

ReWrite advances knowledge on human/nature relations in modern biotechnologies, particularly new techniques for genome editing. It aims to have this knowledge help decision-makers develop biotechnology policy and regulations to meet the challenge of developing sustainable food systems. After decades of disagreement about the role of biotechnology in agriculture, new techniques for ´genome editing´ have now emerged. These techniques can be applied to any type of organism and are claimed to be easier, cheaper, more precise and ´more natural´ than earlier forms of biotechnology. This is because they allow for more targeted changes in a genome and do not necessarily involve the insertion of genes from other species. How genome editing should be understood and regulated are currently topics of intense debate. The claims of naturalness for genome editing are destabilising understandings of human/nature relations and the rapid emergence and uptake of the technology is seeing policy makers now struggling to navigate this controversial new field. Decision-making on the development and use of genome editing remains dominated by scientific and economic knowledge and rarely considers the significance of changing relationships between humanity and nature. ReWrite is therefore focused on generating new knowledge on how human/nature relations are being transformed by genome editing in the pursuit of sustainable food futures. ReWrite will conduct an environmental ethics analysis of how human/nature relations are being reimagined and rewritten by genome editing, and particularly, how these techniques compare with other approaches to agricultural plant and animal breeding. Further, the project will analyse how different people and groups think about, communicate and debate genome editing. It will then use innovative art-based research to encourage creative thinking about issues of ethics and communication in the pursuit of modern biotechnologies for sustainable food futures.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturell