Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

The comeback kids: A longitudinal study of dropouts re-enrolment in upper secondary education

Alternativ tittel: Tilbakevenderne: En longitudinell studie av ungdom som avbryter og returnerer til videregående opplæring

Tildelt: kr 6,4 mill.

Sammenlignet med den store medieoppmerksomheten omkring frafall, har tilbakevending, det vil si hvem det er som returnerer, hvorfor og hvordan denne andelen kan økes, fått lite oppmerksomhet både blant forskere og politikere. Mye av det vi tenker på som frafall, definert som manglende fullføring innen fem år, trenger ikke være en varig tilstand. I dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot ungdom under 25 år som returnerer til videregående opplæring etter avbrudd. Sentrale spørsmål i prosjektet er: Hva kjennetegner ungdom som returnerer til skolebenken? Ligner de dem som aldri returnerer, eller er de preget av et «tilbakevendingsdriv», altså mer motiverte for å fullføre? Hva gjør de i perioden utenfor og hvorfor velger de å vende tilbake? Hvordan kan ansatte i Oppfølgingstjenesten, NAV og fleksible opplæringsarenaer støtte ungdom i en tilbakevendingsprosess? Vi baserer oss på en kombinasjon av data og metoder. Analyser av registerdata vil gi en oversikt over tilbakevendingsmønstre, individuelle kjennetegn og faktorer som øker sannsynligheten for retur til videregående opplæring. Kvalitative intervjuer med ungdom utgjør imidlertid hoveddelen av datainnsamlingen. Dette for å få dybdekunnskap om deres egne oppfatninger av veiene inn og ut av utdanningssystemet. I den kvalitative delen følger vi tre grupper for å kunne sammenligne ulike stadier i en tilbakevendingsprosess innenfor prosjektperioden. Den ene gruppen er ungdom som står helt utenfor utdanning og arbeid (såkalte NEETere). Den andre gruppen er ungdom som har, eller som står i fare for å falle fra, og som deltar i fleksible opplæringsløp. Den tredje gruppen er ungdom som har returnert, både til studieforberedende og til yrkesfaglige utdanningsprogram. Foreløpige funn viser at den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT) gjør en stor jobb med å oppsøke, følge opp og aktivere frafalt ungdom. OT-rådgivere opplever imidlertid mangel på relevante tiltak egnet for denne gruppen. De står særlig i tre typer dilemmaer: for det første avveininger mellom å gi ungdommene omfattende hjelp, og samtidig unngå hjelpeavhengighet, for det andre, krevende grenser for oppsøkings- og disiplineringsaktiviteten for samtidig å ivareta individets selvbestemmelse og autonomi, og for det tredje, prioritering av sin innsats i en profesjonspraksis underlagt styring og kontroll fra utdanningsmyndighetene, begrensede stillingsressurser og ungdom med komplekse hjelpebehov. Intervjuer med ungdom viser hvordan ungdommene ofte omfavner og reproduserer en diskurs om utdanning som eneste vei til et godt liv, samtidig som de viser lite tegn til et individuelt "tilbakevendingsdriv". Snarere vitner analysene av intervjuene om at de har behov for et støttesystem som er sensitive ovenfor deres individuelle behov, eller som hjelper til med å forsiktig dytte dem tilbake "på rett spor". Intervjuer med elever med innvandrerbakgrunn som har tilbakevendt til videregående opplæringsløp viser til tross for at informantene har opplevd urealistiske høye utdanningsaspirasjoner, kan disse høye aspirasjonene også bidra til å forme et slags tilbakevendingsdriv. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NIFU (prosjektleder), OsloMet og Statistisk sentralbyrå. Et vitenskapelig faglig råd bestående av nasjonale og internasjonale forskere vil følge prosjektet og bidra med komparativ kunnskap, mens et brukernettverk bestående av praktikere og personer nær feltet vil bidra til å sikre funn med relevans for utdanningsmyndighetene og det videregående opplæringssystemet.

It is widely recognised that dropouts face reduced chances in the labour market. For a substantial share of dropouts, however, this is not a permanent outcome. Yet, the return of dropouts to upper secondary education, i.e., re-enrolment, has received little international academic and policy attention. The proposed project will study re-enrolment in upper secondary education after temporary withdrawal, among people under the age of 25 in Norway. With no national descriptions of re-enrollees currently available, the project will paint a much-needed picture of who these are and how to promote re-enrolment and subsequent completion among at-risk youth. The analytical approach includes the interrelation of institutional conditions and individual choices, accessed through young peoples subjective accounts. The overall research strategy combines analyses of administrative registry data and a comprehensive qualitative longitudinal study (QLS). The former will provide an overview of re-enrolment patterns, demographic traits, and factors promoting return. The latter provides insights into how the young peoples subjective perceptions of the in- and out-of-school journey they traverse and its destination change over time. In the QLS, we propose a two-group design to facilitate a comparison of different stages of the re-enrolment process within the four-year frame: A) dropouts from the Supplementary Programme for general university and college admissions certification, and B) re-enrollees in both vocational and general study programmes. A collaborative and inter-disciplinary team of researchers at NIFU, NOVA and Statistics Norway, led by a young yet experienced project manager, will conduct the project. Networks of distinguished scholars and national experts will promote comparative perspectives and publications, and ensure research relevant to educational authorities and users.

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder