The comeback kids: A longitudinal study of dropouts re-enrolment in upper secondary education

Sammenlignet med den store medieoppmerksomheten omkring frafall, har tilbakevending, det vil si hvem det er som returnerer, hvorfor og hvordan denne andelen kan økes, fått lite oppmerksomhet både blant forskere og politikere. Mye av det vi tenker på som frafall, definert som manglende fullføring innen fem år, trenger ikke være en varig tilstand. I dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot ungdom under 25 år som returnerer til videregående opplæring etter avbrudd. Sentrale spørsmål i prosjektet er: Hva kjennetegner ungdom som returnerer til skolebenken? Ligner de dem som aldri returnerer, eller er de preget av et «tilbakevendingsdriv», altså mer motiverte for å fullføre? Hva gjør de i perioden utenfor og hvorfor velger de å vende tilbake? Hvordan kan ansatte i Oppfølgingstjenesten, NAV og fleksible opplæringsarenaer støtte ungdom i en tilbakevendingsprosess? I tillegg til disse overordnede spørsmålene, spør vi også om hvordan det går med elever med innvandrerforeldre som begynner på yrkesfag. Vi baserer oss på en kombinasjon av data og metoder. Analyser av registerdata vil gi en oversikt over tilbakevendingsmønstre, individuelle kjennetegn og faktorer som øker sannsynligheten for retur til videregående opplæring. Kvalitative intervjuer gir dybdekunnskap om tilbakevenderes oppfatninger av veiene inn og ut av utdanningssystemet. I den kvalitative delen intervjuer vi tre grupper. Den ene gruppen er ungdom som står helt utenfor utdanning og arbeid (såkalte NEETere). Den andre gruppen er ungdom som har, eller som står i fare for å falle fra, og som deltar i fleksible opplæringsløp. Den tredje gruppen er ungdom som har returnert, både til studieforberedende og til yrkesfaglige utdanningsprogram. Kunnskap generert fra prosjektet viser flere ting: * Analyser av registerdata viser at elever som vender tilbake til videregående opplæring etter et opphold er svært heterogene i observerbare kjennetegn, med en rekke ulike løp inn og ut av utdanningssystemet. * Over halvparten av elevene som returnerer til VGO fullfører. Når det er sagt, ser vi at elever som returnerer og fullfører har gunstigere observerbare kjennetegn enn elever som returnerer og ikke fullfører (blant annet karakterer og SES). De som returnerer og fullfører klarer seg godt i arbeidsmarkedet, men ikke like godt som de som fullfører dirkete. * Å returnere til skolen i seg selv, er ikke positivt korrelert med senere utfall sammenlignet med det å slutte direkte. Dette kan skyldes at gruppen består av elever som presterer svært dårlig faglig. Det ser ut som at de får lite ut av å gå på skolen. * For elever med lave karakterer vil det å gå på en skole med høyt presterende elever ha en negativ effekt på deres sannsynlighet for å fullføre. Men, dersom elevene med svake karakterer går på en skole som er mindre selektert, vil elevene ha høyere sannsynlighet for å fullføre VGO. * Intervjuer med ungdom viser hvordan ungdommene ofte omfavner og reproduserer en diskurs om utdanning som eneste vei til et godt liv, samtidig som de viser lite tegn til et individuelt "tilbakevendingsdriv". Snarere vitner analysene av intervjuene om at de har behov for et støttesystem som er sensitive ovenfor deres individuelle behov, eller som hjelper til med å forsiktig dytte dem tilbake "på rett spor". For elever med innvandrerbakgrunn, ser det ut til at selv om deres høye utdanningsaspirasjoner oppleves å ha «dyttet dem» ut av skolen, danner de samme aspirasjonene et tilbakevendingsdriv og en motivasjon for å fullføre videregående etter et opphold. * Gutter med innvandrerbakgrunn som velger i yrkesfaglige studieprogrammer opplever dårligere betingelser i arbeidsmarkedet sammenlignet med deres jevnaldrende med norskfødte foreldre. Elever med innvandrerbakgrunns svakere tilgang til lærlingeplass ser ut til å forklare dette. Vi viser at tilgang til lærlingeplass er lavere – både fordi elever med innvandrerbakgrunn sjeldnere søker seg til lærlingeplass, og fordi de i mindre grad får tilbud selv når de aktivt har søkt. * Vi viser også hvordan fleksible opplæringsløp kan bidra som en katalysator for å reintegrere elever som har sluttet i videregående skole. Elevenes opplevelse av tilhørighet og mestring virker avgjørende for om reintegrering lykkes. * Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT) gjør en stor jobb med å oppsøke, følge opp og aktivere frafalt ungdom. OT-rådgivere opplever imidlertid mangel på tiltak egnet for denne gruppen. * Middelklasseforeldre ser ut til å ha noen privilegier i skole-hjem samarbeidet. * Gitt den heterogene gruppen som tilbakevendere er stiller vi spørsmål ved hvorvidt «tilbakevender» er en egnet analytisk kategori å bruke i videre forskning. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved NIFU (prosjektleder), OsloMet og Statistisk sentralbyrå. Et vitenskapelig faglig råd bestående av nasjonale og internasjonale forskere har fulgt prosjektet, og brukernettverk har bidratt til å bidratt til å sikre funn med relevans for sektoren.

Virkninger: * Økt internasjonalt samarbeid. Vi har etablert nye internasjonale kontakter på bakgrunn av arbeid med prosjektet. Blant annet har vi søkt om fler forskningsprosjekter sammen, og deltagere i prosjektet planlegger også forskningsopphold hos de nye internasjonale samarbeidspartnerne * Deltagere har økt kompetanse og økt tverrfaglig samarbeid, gjennom at deltagere fra ulike disipliner har publisert og jobbet sammen * Prosjektleder har utviklet nettverket sitt, både nasjonalt og internasjonalt * Prosjektet har bidratt til å utvikle en prosjektsøknad til EU Horizon * Formidling til sektoren (deltagere i brukerpanelet) har bidratt til kompetanseheving Effekter: * Kunnskapen generert i dette prosjektet danner et viktig grunnlag når politikk på dette området skal utformes

It is widely recognised that dropouts face reduced chances in the labour market. For a substantial share of dropouts, however, this is not a permanent outcome. Yet, the return of dropouts to upper secondary education, i.e., re-enrolment, has received little international academic and policy attention. The proposed project will study re-enrolment in upper secondary education after temporary withdrawal, among people under the age of 25 in Norway. With no national descriptions of re-enrollees currently available, the project will paint a much-needed picture of who these are and how to promote re-enrolment and subsequent completion among at-risk youth. The analytical approach includes the interrelation of institutional conditions and individual choices, accessed through young peoples subjective accounts. The overall research strategy combines analyses of administrative registry data and a comprehensive qualitative longitudinal study (QLS). The former will provide an overview of re-enrolment patterns, demographic traits, and factors promoting return. The latter provides insights into how the young peoples subjective perceptions of the in- and out-of-school journey they traverse and its destination change over time. In the QLS, we propose a two-group design to facilitate a comparison of different stages of the re-enrolment process within the four-year frame: A) dropouts from the Supplementary Programme for general university and college admissions certification, and B) re-enrollees in both vocational and general study programmes. A collaborative and inter-disciplinary team of researchers at NIFU, NOVA and Statistics Norway, led by a young yet experienced project manager, will conduct the project. Networks of distinguished scholars and national experts will promote comparative perspectives and publications, and ensure research relevant to educational authorities and users.