Socioeconomic risk, learning and development from infancy through early adolescence (SLEDE)

I en artikkel studerte vi sammenhengen mellom de fysiske utelekeområdene i barnehager og omfanget av fysisk aggresjon barn viste ved 2, 3 og 4 års alder, ifølge barnehagelærerne. Resultatene viste høyere nivåer av aggresjon blant gutter og barn med lavere sosial bakgrunn ved 2 års alder og at nivået generelt sank over tid. Videre viste barn i barnehager som hadde tilgang til mer 'hemmelige steder' hvor de kunne leke uforstyrret mer aggresjon ved 2 år. Det var også en sammenheng mellom graden av voksentilsyn ved bruk av utendørs lekemateriell og utvikling av aggresjon over tid. Hvis personalet trengte å overvåke bruken av lekene, sank aggresjonsnivået mindre enn dersom de voksne kunne være mindre involvert. Muligens fører mer voksentilsyn til mindre utforskende og risikofylt lek, enten på grunn av tilstedeværelsen av de voksnes, eller fordi de voksne aktivt kontrollerer (eller minimerer) barns risikofylte lekeatferd. Forskning tyder på at risikotaking og risikofylt lek er avgjørende for små barn, da det gir dem muligheter til å utforske omgivelsene, utfordre seg selv, lære nye ferdigheter og teste sine egne grenser. I en annen artikkel undersøkte vi nivåene av pandemi-relaterte stress-symptomer blant foreldre til ungdom i løpet av den første COVID-19-nedstengningsperioden våren 2020, og om slike symptomer var assosiert med familiesituasjon (f.eks. hjemmekontor/hjemmeskole, virussmitte, etc.) og familieaktiviteter (dvs. ulike familieaktiviteter/rutiner familiene kunne gjennomføre under nedstengningen). Til sammen 9,5 % av mødrene og 10,2 % av fedrene rapporterte om stress-symptomer over cut-off, uten signifikante kjønnsforskjeller. Stress-symptomer var ikke assosiert med familiesituasjon eller nedstengnings-konsekvenser, og familieaktiviteter/rutiner under nedstengningen påvirket heller ikke stresssymptomene. Mens opplevelsen av COVID-19-pandemien utgjorde en stressfaktor for svært mange, er det usannsynlig at den utgjorde en kriterium A-hendelse (alvorlig stressfaktor) for andre enn direkte berørte familier. Klinikere bør likevel være klar over de høye nivåene av stress-symptomer som ble rapportert av enkelte etter COVID-19-nedstengingen. I en tredje artikkel undersøkte vi longitudinelle sammenhenger mellom fedres støttende foreldrestrategier (dvs. nivåer av sensitivitet, varme, stimulering og engasjement) i spedbarns- og småbarnsalderen, og barns påfølgende selvreguleringsferdigheter i førskolealderen. Selvregulering er evnen til å kontrollere egen atferd og følelsesmessige uttrykk i tråd med sosiale forventninger. Etter å ha kontrollert for barnas kjønn og tidlig sosioøkonomisk risiko samt mors støttende foreldrestrategier da barnet var 2 år, fant vi at fars støttende foreldrestrategier ved 3 år, men ikke ved 1 år, var assosiert med barns evne til selvregulering ved 4 års alder. Vi fant også at fars støttende foreldrestrategier i spedbarnsalderen var assosiert med barns senere selvreguleringsferdigheter via fars støttende foreldrestrategier i småbarnsalderen (en signifikant indirekte assosiasjon). Funnene tyder på at fedres tidlige støttende foreldrestrategier i spedbarnsalderen danner grunnlaget for fortsatt støttende foreldrestrategier i småbarnsalderen, som til syvende og sist er assosiert med barns selvreguleringsferdigheter i førskolealderen. Den fjerde artikkelen tok for seg det kontroversielle spørsmålet knyttet til om hvorvidt tid tilbragt i barnehage har betydning for barns atferdsproblemer, og kombinerte data fra syv longitudinelle studier utført i hele fem land (Norge, Canada, Tyskland, Nederland og USA). Disse landene varierer med hensyn til aktuell sosialpolitikk når det gjelder foreldrepermisjoner og offentlige overføringer til og regulering av barnehager. En stor bekymring knyttet dagens litteratur og kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom barnehagebruk og barns eksternaliserende atferd er knyttet til hvorvidt amerikanske forskningsfunn, der mange av studiene innen dette feltet er gjennomført, kan generaliseres til andre sosiopolitiske kontekster (ekstern validitet). En annen alvorlig bekymring har vært variasjoner når det gjelder statistiske metoder på tvers av studier, noe som gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner (intern validitet). Denne omfattende studien var i stand til å adressere begge disse problemene, og konkluderte med at på tvers av syv utvalg fra fem ulike land, var det ingen bevis for at mer oppholdstid i barnehage utgjorde en risiko for å utvikle eksternaliserende atferdsproblemer i tidlig barndom, noe som er betryggende.

The SLEDE project is based on previous findings of socioeconomically risk for academic underachievement and social-emotional maladjustment that is actualized because of increasing social inequality, also in egalitarian societies like the Norwegian. We take a novel approach to understand, and ultimately help prevent, social inequalities in school achievement and psychosocial functioning. Specifically, we will study how socioeconomic status influences children's development of social-emotional and cognitive skills within the Norwegian context of the family, early childhood education and care, schools, and the neighborhood, and how this is linked with academic achievement and social-emotional functioning in early adolescence. We will also study how social-emotional development, in a context of socioeconomic disadvantage, is influenced by cumulative stressors, and how this relates to psychosocial adaptation in the school context (bullying and victimization). We will utilize data from the Behavior Outlook Norwegian Developmental Study (BONDS), comprising 1157 children and their families from age 6 months and currently through 2nd grade, which includes frequent multi-method and multi-informant measures. This rich dataset will give detailed information on all major transitions in the educational pathway from early infancy through early adolescence, and enables the investigation of individual developmental processes as they interact with variables in a multilevel contextual structure within a transactional framework. Multiple time points of measurement allows for both analyses of change over time with growth curve models and growth mixture models, and longitudinal structural models when measures change over time, or auto-regressive cross-lagged panel models. The project is a collaboration with national and international researchers that are in the front of the field.