Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Socioeconomic risk, learning and development from infancy through early adolescence (SLEDE)

Alternativ tittel: SLEDE

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

283438

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2018 - 2024

Geografi:

Barns fysiske aggresjonsutvikling (f.eks det å slå og sparke) følger ulike utviklingsmessige baner. Mens de aller fleste barn viser noe aggresjon i visse perioder av den tidlige barndommen som avtar med økende alder, er det også en liten gruppe som viser høy og vedvarende aggresjon gjennom barnealderen og videre inn i skolealderen. Utviklingen henger sammen med kjennetegn ved barnet selv, forhold i familien og det miljøet barnet vokser opp i, og har igjen betydning for barns videre trivsel og fungering, både sosialt, emosjonelt og atferdsmessig. Det er svært lite forskning som har hatt mulighet til å studere den samlede betydningen av ulike prediktorer som vi vet henger sammen med barns aggresjonsutvikling både for hvordan denne utviklingen ser ut gjennom barndommen, og hvilken betydning dette har for barnets videre fungering. Gjennom å bruke det rike datasettet fra studien Barns sosiale utvikling, har vi identifisert utviklingsbaner for fysisk aggresjon fra spedbarnsalder til førskolealder (1-5 år) og testet hvordan denne utviklingen henger sammen med tidlige forhold knyttet til barnet og familien. Vi har også studert hvilken betydning aggresjonsutviklingen har for barnas fungering i 2. klasse, som vurdert av barnas lærer. Vi finner at aggresjonsutviklingen kjennetegnes ved i alt 9 ulike utviklingsforløp. En liten andel av barna (3%) viste høy og vedvarende aggresjon, mens 14% viste liten eller ingen fysisk aggresjon i denne perioden. De aller fleste barna viste mest aggresjon rundt 2-års alder, etterfulgt av en jevn nedgang frem mot 5-års alder, selv om forløp og nivå varierte. Resultatene viste videre av både mødres og fedres tidlige bruk av unødig streng foreldreatferd har betydning for aggresjonsutviklingen, der mye bruk av denne type foreldreatferd hang sammen med et høyt nivå av fysisk aggresjon. Barnets kjønn hadde også betydning - det å være gutt var forbundet med mer aggresjon. Det å ha søsken i nær alder var også knyttet til aggresjonsutviklingen - barn som hadde søsken viste mer aggresjon enn de uten. Barnas kjønn hadde også en sterk sammenheng med alle utfallene i 2. klasse, herunder eksternaliserende og internaliserende atferd, sosial kompetanse, samt skolefaglige fungering. Hvilken utviklingsbane barna fulgte hadde også betydning for hvor mye eksternaliserende atferd de viste i 2. klasse. Dette er en av de første forløpsstudiene som viser at både fars og mors tidlige negative foreldreatferd har betydning for barns aggresjonsutvikling, og understreker betydningen av å inkludere fedre både i forskning og i forebyggende og behandlende tiltak. Både mødres og fedres støttende foreldreatferd (dvs. følsomhet, varme, stimulering og engasjement overfor barnet) i tidlig barndom har vist seg å være assosiert med barns positive sosioemosjonelle utvikling. Det er imidlertid få studier som har vurdert hvordan både mors og fars støttende foreldreatferd kan ha en samtidig effekt på barns utvikling. Vi benyttet studerte direkte og modererte longitudinelle sammenhenger mellom mors og fars støttende foreldreatferd når barnet var 24 og 36 måneder og fedres og læreres rapporter om barns sosioemosjonelle og atferdsmessige tilpasninger i første klasse. Etter kontroll for barnets temperament (aktivitetsnivå og trøstbarhet) i spedbarnsalder, viste resultatene at fedres grad av støttende foreldreatferd hadde sammenheng med færre symptomer på barns hyperaktivitet/impulsivitet som rapportert av fedre. Det var i tillegg en signifikant interaksjon mellom mødres og fedres støttende foreldreatferd for tre av de fire utfallene: eksternaliserende vansker, hyperaktivitet/impulsivitet og sosiale ferdigheter. Det var også en negativ relasjon mellom foreldreatferd og barns eksternaliserende atferd og hyperaktivitet/impulsivitet når den andre forelderen viste lave nivåer av støttende foreldreatferd. Resultatene viste også at fedrenes foreldreatferd hadde en positiv sammenheng med barnas sosiale ferdigheter når mødrene viste lite støttende foreldreatferd og understøtter betydningen av både mødre og fedre for barns utvikling. Fedres støttende foreldreatferd overfor barna sine (grad av sensitivitet, engasjement og påtrengthet, positive og negative uttrykk overfor barnet, og stimulering av barnets utvikling) avhenger av ulike kontekstuelle forhold, inklusive mødres støttende foreldreatferd. Forskning viser at hvor lenge mødre ammer barna sine henger sammen med mødres støttende foreldreatferd (lengre ammetid er knyttet til mer støttende foreldreatferd). Man vet imidlertid ikke om det også er en sammenheng mellom ammelengde og fedres støttende foreldreatferd. I denne studien testet vi den indirekte sammenhengen mellom ammingslengde og fedres støttende foreldreatferd da barnet var 3 år, via mødrenes foreldreatferd ved 2 år. Etter kontroll for familiens sosioøkonomisk status og forhold knyttet til fødselen, fant vi at lengre ammetid var indirekte relatert til høyere nivåer av fedres støttende foreldreatferd via mødrenes foreldreatferd.

The SLEDE project is based on previous findings of socioeconomically risk for academic underachievement and social-emotional maladjustment that is actualized because of increasing social inequality, also in egalitarian societies like the Norwegian. We take a novel approach to understand, and ultimately help prevent, social inequalities in school achievement and psychosocial functioning. Specifically, we will study how socioeconomic status influences children's development of social-emotional and cognitive skills within the Norwegian context of the family, early childhood education and care, schools, and the neighborhood, and how this is linked with academic achievement and social-emotional functioning in early adolescence. We will also study how social-emotional development, in a context of socioeconomic disadvantage, is influenced by cumulative stressors, and how this relates to psychosocial adaptation in the school context (bullying and victimization). We will utilize data from the Behavior Outlook Norwegian Developmental Study (BONDS), comprising 1157 children and their families from age 6 months and currently through 2nd grade, which includes frequent multi-method and multi-informant measures. This rich dataset will give detailed information on all major transitions in the educational pathway from early infancy through early adolescence, and enables the investigation of individual developmental processes as they interact with variables in a multilevel contextual structure within a transactional framework. Multiple time points of measurement allows for both analyses of change over time with growth curve models and growth mixture models, and longitudinal structural models when measures change over time, or auto-regressive cross-lagged panel models. The project is a collaboration with national and international researchers that are in the front of the field.

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder