International student mobility: drivers, patterns and impacts

Internasjonalisering og internasjonal studentmobilitet (ISM) har stått høyt på den utdanningspolitiske agendaen i Norge. Kvalitet, men også relevans, brukes som begrunnelser for å tilrettelegge for ISM. I MOBILITYprosjektet har vi sett på forutsetninger for, og virkinger av, studentmobilitet med vekt på om praksis og effekter er i tråd med de politiske målsettingene for ISM. Prosjektet har trukket veksler på dokumentanalyser, spørreskjemaundersøkelser, registerdata og kvalitative intervjuer. Dokumentanalysene viser at norsk politikk for ISM har skilt seg ut fra politikken i de fleste vestlige land ved å legge stor vekt på akademiske og kulturelle rasjonaler. Med innføringen av studieavgifter for studenter fra utenfor EU-området, har økonomiske begrunnelser fått en mer framtredende plass også i Norge. ISM har gått fra å være begrunnet i kapasitetsbehov til å framstilles som et verktøy for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning, og dermed også fra å være tiltak for å støtte opp om samfunnets behov til i større grad å være som skal dekke lærestedenes behov. Samfunnsnytten er tonet ned, selv om Norge fremdeles er helt avhengig av personer utdannet i utlandet for å dekke behovet for arbeidskraft i visse sektorer – f.ek.s utdannes halvparten av norske leger i utlandet. Vi har studert forhold som har medvirket til veksten i tallet på internasjonale studenter i Norge på 2000-tallet gjennom policyanalyser og spørreskjemadata. Sentrale årsaker er politisk satsning på internasjonalisering og ISM, inkludert utvikling av engelskspråklig programmer, og at høyere utdanning har vært gratis. For studentene er det er ofte pragmatiske hensyn, heller kvalitet, som gjør at de velger Norge. Kvaliteten blir imidlertid vurdert som god av de som kommer hit. Høy grad av tilfredshet må ses i sammenheng med at internasjonalt mobile studenter utgjør en selektert gruppe mht. motivasjon. Også norske studenter i utlandet er fornøyde med oppholdet. Utenlandsstudentene har gjennomgående har en mer positiv vurdering av utdanningen sammenlignet med studenter i Norge. De som studerer i Nord-Amerika og på de britiske øyer er særlig fornøyde, mens studenter i Øst-Europa er mindre fornøyde med pedagogisk kvalitet og infrastruktur. Variasjoner i tilfredshet kan gjenspeile kvalitetsforskjeller, men også ulikhet i forventninger, tilpasning og motivasjon. Utenlandsstudentene skiller seg fra studenter Norge ved å være klart mer motivert. På noen fag har de høyere karakter fra VGO enn studenter i Norge (f.eks. humaniora og samfunnsfag), på andre lavere (medisin, psykologi). Utenlandsstudentene har foreldre med høyere utdanningsnivå enn studenter i Norge, men forskjellene er små når vi kontrollerer for fagfelt. Høy foreldreinntekt øker sannsynligheten for å studere kunstfag og økonomi i utlandet. Prosjektet har undersøkt karriereutbytte for de som har studert i utlandet, og finner utvekslingsopphold gir større sannsynlighet for å finne (relevant) arbeid, men har lite å si for andre fagfelt. Både utvekslingsstudenter og de som har tatt hele graden i utlandet, har litt høyere lønn ikke-mobile studenter. Dette skyldes i noen grad seleksjon; de som studerer i utlandet har kjennetegn som gir positiv uttelling i arbeidsmarkedet, også for de som studerer i Norge. De som har studert i utlandet har en litt annen personlighetsprofil enn de som har all utdanning i Norge, men det har relativt lite å si for arbeidsmarkedstilpasning. ISM øker sannsynligheten for å ha internasjonalt orienterte jobber og arbeid i utlandet. De aller fleste vender tilbake til Norge; blant de som har tatt hele utdanningen i utlandet jobber fire av fem i Norge noen år etter fullført utdanning. Vi har også vært involvert i studie som gjennomgår forskningslitteratur om betydningen av ISM for arbeidsmarkedsutbytte. Denne viser at ISM har liten effekt på sysselsetting og lønn, men at personer med utdanning fra utlandet opplever at de har utviklet egenskaper som arbeidsgivere etterspør. Et kvalitativt delprosjekt ser på hvordan ISM oppfattes i lærerutdanningene, og hvilke forhold som er drivere i mobilitetspolitikken. Doktorgraden til Tea Dyred Pedersen (forsvares ved OsloMet i oktober 2023), inngår her. Resultatene viser at ISM forstås på ulike måter, og at dette kan skape spenninger. ISM forstås som noe har relevans for studentenes framtidige yrkesutøvelse, men både akademiske og byråkratiske formål har betydning for de berørte aktørene. Forutsetningene for mobilitet kan variere mellom ulike utdanningskontekster, og at dette er et poeng som ofte overses av politikkutformere.

Prosjektet har bidratt med viktige empiriske bidrag til forskningsfeltet internasjonal studentmobilitet gjennom vitenskapelige artikler og bokkapitler i internasjonale og norske publikasjoner. Gjennom prosjektet, publikasjonene og vårt internasjonale advisory board, har vi fått synliggjort forskerteamets kompetanse på feltet. Denne synligheten har bidratt til at vi har blitt trukket inn i formaliserte, internasjonale nettverk (COST ENIS), og vi forventer at dette i framtiden vil gi flere muligheter for internasjonalt samarbeid. NIFU er involvert i den internasjonale kandidatundersøkelsen Eurograduate, og vil trekke veksler på erfaringene fra MOBILITY-prosjektet i utarbeiding av denne undersøkelsen Prosjektet bidrar til kompetanseheving gjennom to doktorgrader. Internasjonale vurderingskomiteer kan bidra til at (resultater fra) vårt forskningsmiljø blir bedre kjent. Resultatene fra prosjektet utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformere. Et eksempel på at prosjektet alt har hatt nytteverdi for denne gruppen, er at Kunnskapsdepartementet konsulterte forskere i prosjektgruppen (gjennom møter), både ved NIFU og OsloMet i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, og at flere forskerteamets publikasjoner ble sitert i den aktuelle stortingsmeldingen (Meld. St. 7 2020-2021). For UH-ansatte kan resultatene gi grunnlag for refleksjon over egen praksis, og å gi mer relevant informasjon til (potensielt) mobile studenter. For mobile studenter kan resultatene bidra til å gjøre mer informerte valg.

The project will study drivers and consequences of international student mobility in a Norwegian context. Practices, patterns and outcomes of student mobility are addressed, and we will discuss whether results are consistent with the policy rationale for student mobility. Four interrelated work packages (WPs) are included. WP1 investigates how shaping national and institutional policies interacts with international developments such as the educational policies of the EU, globalisation and marketization of higher education. WP2 focuses on mobile students (outgoing and incoming: their background, rationales for studying abroad, and assessments of quality and learning environment. The WP also discusses the extent to which student mobility serves as a tool for enhancing quality in Norwegian higher education. WP3 investigates labour market effects of international student mobility. Graduates who have undertaken the entire, or parts of their higher education abroad are compared to graduates without such experience, with a particular focus on variations by subject field. Survey and register data are applied; the latter providing new insights into career development over time. Analyses of an international graduate survey, EUROGRADUATE, will provide a useful comparative perspective. WP4 is an in-depth study aiming to identify drivers and barriers at the programme level, and deepen the understanding of how mobility is interpreted and experienced among academic staff, mobile and non-mobile students. The WP addresses implementation and justification of mobility strategies in a professional programme with weak traditions for mobility. i.e. teaching. The cases will be teaching programmes in Norway as well as other Nordic countries. The project has a sound empirical basis. We have access to a range of unique quantitative data allowing innovative analyses. Qualitative approaches are applied in case studies, and for in-depth understanding of rationales and experiences.