Persistent Passion for Professional Education - Consequences for student completion and dropout

Prosjektet har studert fullføring og frafall i høyere utdanning. Sammenligning har stått sentralt i prosjektet, både av ulike utdanningsretninger, institusjoner og land. Landene vi har sammenlignet er Norge, Danmark og Storbritannia. Prosjektet har på ulike måter vist at frafall kan skyldes en rekke faktorer, og at forebyggende tiltak mot frafall dermed må tilpasses både ulike grupper studenter, ulike utdanningsfelt og ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner. I arbeidspakke 1 analyserer vi registerdata fra Statistisk sentralbyrå, og finner at frafallet er høyere fra tradisjonelle universitetsstudier enn fra korte profesjonsutdanninger som sykepleie og sosialt arbeid. Dette mønsteret er ulikt i Danmark, hvor det er universitetsstudentene som i størst grad fullfører, bl.a. fordi opptakskravene til universitetsstudier er høyere i Danmark. I Norge fullfører mindre enn halvparten av studentene i samfunnsvitenskap, humaniora og kunstutdanning, mens tre fjerdedeler av studentene i helsefag fullfører. Generelt dropper studenter med arbeiderklassebakgrunn oftere ut enn andre studenter, men hvor stor denne forskjellen er varierer mellom utdanningsretninger. Forskjellen er større i tradisjonelle universitetsstudier enn i korte anvendte profesjonsutdanninger. Felt som er både «myke» og «rene», som humaniora og samfunnsvitenskap, har størst sosial ulikhet i frafall, mens i «myke» og «anvendte» utdanningsfelt, som undervisning og sosialt arbeid, er de sosiale forskjellene små og ubetydelige etter kontroll for karakterer fra videregående skole. Det er også en tendens til at arbeiderklassestudenter oftere bytter fra universitet til høgskole, mens studenter med bakgrunn i middelklassen oftere bytter motsatt vei. Denne tendensen er betydelig sterkere i Danmark enn i Norge, noe som kan handle om forskjellen mellom universiteter og høyskoler i akademisk orientering er betydelig større i Danmark enn i Norge. Generelt har kvinner noe lavere frafallstilbøyelighet enn menn. Kvinner har høyere frafall fra utdanningsretninger hvor de er i mindretall, mens det å være underrepresentert er negativt korrelert med frafall blant menn. Vi har også funnet at etniske minoriteter har lavere gjennomføringsgrad enn majoriteten på korte velferdsprofesjonsutdanninger, med unntak av minoritetsstudenter med gode karakterer fra videregående. I arbeidspakke 2 har vi analysert spørreskjemadata kombinert med registerdata fra Statistisk sentralbyrå, og analysene viser at type motivasjon for å studere predikerer sannsynligheten for frafall ulikt for ulike utdanningsgrupper og for ulike studentgrupperinger (f.eks. for kvinner og menn på samme utdanning). Høy indre motivasjon er negativt korrelert med frafall blant sykepleiestudenter, mens det på økonomi og administrasjon er studenter som setter ytre motiver (som høy sosial status og inntekt) høyt som har lavest frafall. Det gir verdifull informasjon om at forebyggende tiltak mot frafall må målrettes. I arbeidspakke 3 har vi gjennomført en kvalitativ komparativ undersøkelse av sykepleiestudenter i Norge og Storbritannia. I begge land skiller sykepleierstudenter seg fra tradisjonelle universitetsstudenter ved at de oppfatter studiet som noe de må «holde ut» og ved at motivasjonen er knyttet til yrket det leder til heller enn til utdanningen i seg selv. Studentenes sosiale og akademiske integrasjon ved lærestedet er ofte mangelfull og forstyrret av stadige vekslinger mellom teoriundervisning og praksisopphold med ulike grupper medstudenter. Studentenes dedikerthet for sykepleieryrket er altså langt viktigere for deres fullføring enn den sosiale og akademiske integrasjonen ved lærestedet. I slike yrkesrettede profesjonsutdanninger er dermed utfordringene knyttet til å forebygge studentfrafall andre enn i tradisjonelle universitetsstudier. Situasjonen er relativt lik i Storbritannia og Norge. Den fjerde arbeidspakken har analysert registerdata fra SSB og undersøker mulige arbeidsmarkedskonsekvenser av å droppe ut av høyere utdanning. Analyser viser at de som faller fra klarer seg noe bedre på arbeidsmarkedet i Norge enn i Danmark. I begge land er imidlertid gjennomsnittsinntekten lavere og arbeidsledigheten høyere blant de som faller fra enn blant de som fullfører. På den annen siden gjør de som faller fra det bedre i arbeidsmarkedet enn de som aldri begynner å studere. Sosial bakgrunn, målt ved foreldres inntekt, ser ut til å være viktigere for arbeidsmarkedssituasjonen til de som ikke fullfører sin påbegynte høyere utdanning enn for de som fullfører. Det ser altså ut til at høy sosial bakgrunn et stykke på vei kan kompensere for det å ikke fullføre påbegynt høyere utdanning. Denne kompensasjonseffekten er noe større i Norge enn i Danmark. Vi har også funnet at ulempene ved å ikke fullføre påbegynt høyere utdanning er større blant innvandrere enn for majoriteten. Samtidig er også forskjellen mellom de som dropper ut av høyere utdanning og de som aldri begynner i høyere utdanning større blant innvandrere.

Hvilken betydning og nytteverdi forskningsresultatene vil komme til å ha på lang sikt og på samfunnsnivå, er vanskelig å si noe sikkert om på det nåværende tidspunkt. Hvor stor usikkerheten er avhenger imidlertid av for hva eller hvem vi snakker om betydning og nytte for. For forskningsfeltet tror vi at det vil få betydning ved at vi har nyansert teorier og oppfatninger av frafallsfenomenet. Særlig har vi lagt vekt på viktigheten av skille mellom ulike utdanningsprogrammer, utdanningsinstitusjoner og mellom ulike studentgrupper. Studenter ved ulike utdanninger har ulike typer motiver for å velge utdanning, noe som med stor sannsynlighet også vil ha konsekvenser for frafall og for effekten av mulige forebyggende tiltak. Det kvalitative delprosjektet har avdekket at for korte anvendte, profesjonsutdanninger med betydelige innslag av praksisopplæring som sykepleieutdanning, er tradisjonelle forklaringsmodeller, som f.eks. Tintos, utilstrekkelige for å forstå frafall og fullføring. Den store variasjonen mellom land, utdanningsretninger og typer utdanningsinstitusjoner har også bidratt til å utvide vår forståelse av fenomenet. En av fagfellene som vurderte en av våre artikler for British Journal of Sociology skrev f.eks. følgende: “In addition to the paper’s empirical novelty, there is therefore also theoretic originality in what it contributes and offers to researchers in the sociology of higher education and in the broader area of stratification. I appreciate the opportunity afforded by the authors to read this work. I look forward to using and working with it, and to seeing how it draws other researchers in considering the importance of field variation in higher education processes.” Prosjektet har også vært nyttig for prosjektdeltagernes kompetanseutvikling. Spesielt viktig har det nok vært for postdoktoren og ph.d.-stipendiaten, men også de mer erfarne prosjektdeltagerne har lært mye gjennom prosjektet. For høyere utdanning og for utdanningsinstitusjonene gjenstår det å se hvilken nytte prosjektet vil ha. Men mange av deltagerne på den brukerrettede konferansen vi avholdt i desember 2022 ga uttrykk for at de fant den svært nyttig, og det gjorde også en administrator av sykepleierutdanning da vi sendte henne artikler vi har skrevet om nettopp sykepleieutdanning. Vi har også presentert en del foreløpige resultater for ansatte i Kunnskapsdepartementet som ga uttrykk for at de fant det nyttig. Hvorvidt det får konsekvenser for praktisk politikk, og i neste omgang for nasjonale eller fagspesifikke frafallsrater, gjenstår å se.

This project examines higher education (HE) dropout, with a particular focus on professional education, such as in nursing, teaching and social work. The project consists of four work packages. WP1 analyses registerdata to chart differences and similarities across programmes and disciplines in completion and dropout, and to provide in-depth knowledge about the professional degrees in focus. Further, through comparative analyses of Danish and Norwegian registerdata, we will improve the understanding of differences and similarities across HE-systems. WP2 aims to test Tinto's paradigmatic model for student departure, by using StudData to explore issues of commitment and integration. Commitment will be operationalized as professional commitment and job values, which is measured both at the start and at the end of the program. Hence, providing a unique opportunity to investigate how well Tinto's model work in other HE-settings other than the US one. WP3 has a qualitative approach, focusing on students' academic experience, their experience of professional placement and possible implications of their experiences for retention and completion. By mirroring a similar project in the UK, interviews with students and academic staff will be used to identify concerns and challenges nursing students face, prior to entry and during their HE-career. To ensure comparability we will collaborate closely with the researcher who conducted the UK study. WP4 compares labour market outcomes of programme completers and non-completers, and we assess labour market implications of non-completion. Registerdata makes possible analyses of the outcomes labour market status, employment, income and occupation. These analyses will be compared to similar analyses of Danish registerdata, to examine whether country differences in completion rates may be partly explained by labour market differences in the two countries.