Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

Greenhouse gas emissions from biogas digestate applications to rice production systems

Alternativ tittel: Utslipp av veksthusgasser ved bruk av biorest i risdyrking

Tildelt: kr 3,8 mill.

Avfall kan bli omgjort til energi ved å produsere biogass ved hjelp av spesielle mikrober i oksygenfritt miljø. Biogass kan brukes til f.eks. oppvarming og matlaging. Noe organisk materiale blir tilbake etter prosessen, det kalles biorest. Biorest er et godt organisk gjødselprodukt for landbruket som kan erstatte handelsgjødsel. Den faste fraksjonen av biorest kan også komposteres. Dessverre resulterer behandling og bruk av biorest i utslipp av klimagasser som kan være høyere enn ved bruk av handelsgjødsel. NIBIOs forskning har vist at utslipp ved kompostering og etter tilførsel til jord kan være problematiske. I India er ris en viktig matplante, og en viktig del av befolkningens kosthold. Utslippene fra risdyrking er oftest større enn utslipp fra dyrking av andre planter, fordi ris oftest dyrkes i oversvømt jord. Vi vet ganske lite om hvordan bruk av biorest påvirker utslippene av drivhusgasser, særlig i oversvømt jord. Mikrobene som står for biogass produksjonen er trolig nokså like de som finns i oversvømt jord. Spiller det noen rolle for produksjonen av drivhusgasser? I dette prosjektet undersøker vi spørsmål knyttet til drivhusgassutslipp når biorest brukes på oversvømt jord. Våren og sommeren 2019 har 4 studenter fra det indiske samarbeidsuniversitetet, KIIT, tatt mastergradsoppgaver ved NIBIO. De har undersøkt effekten av å tilføre biorest til jord som er oversvømt og ikke oversvømt på utslipp av metan, lystgass og karbondioksid. De har også undersøkt gjødslingseffekten av biorest for ris. De har også analysert mikrobesamfunnene i jorda, og hvordan de endres etter at biorest tilføres. Vi har også undersøkt utslipp av drivhusgasser fra kompostering av biorest sammenliknet med utslippene fra matavfall. Resultatene viser at utslippene, spesielt av metan, er nesten 12 ganger høyere fra biorest kompostering enn fra kompostering av matavfallet bioresten kommer fra. Vi fant at når alle mikrober i bioresten ble drept før kompostering, ble metan-utslippene nesten borte. Dette viser at de høye metan-utslippene ved kompostering av biorest kan forklares ved at mikrober spesialisert på metan-produksjon, som er det biogass består av, fortsatt finnes i bioresten. Vi fant også at bare å varme opp til 70C hadde like god effekt, så denne behandlingen kan anbefales før kompostering. Biorest bør muligens behandles annerledes enn annet organisk avfall, men biogass produksjon er fortsatt en god måte å behandle organisk avfall siden det gir biogass som kan erstatte fossilt brensel. Korona krisen har hatt alvorlige konsekvenser for interaksjonen mellom de norske og indiske partnerne og derfor har også målet om bedre forbindelser mellom Norge og India bare delvis blitt oppnådd. Besøk i India har blitt gjennomført, men midt-term møte i Norge har ikke vært mulig. Felt-forsøket i India har blitt mye mindre enn planlagt. Lab-arbeid i Norge har derimot blitt gjennomført tilnærmet normalt, og noe av arbeidet som var planlagt i India har blitt gjort i Norge istedenfor.

RICEDIG was a research project with collaboration with India. Outcomes and impact on different levels: Scientific: In this project we have studied digestate in rice paddy soil, waterlogged and not, and during composting. We have assessed greenhouse gas (GHG) emissions and microbial community. Results indicate that at least during composting, the microbial community imported with the digestate is important for GHG emissions. In waterlogged soil it changes the timing of emissions, but not magnitude. Practical: Based on the results we recommend some mitigation measures to reduce methane emission when digestate is composted. A possible mitigation option is heating to 70C. We therefore suggest doing a hygenisation treatment after anaerobic digestion, instead of on the feedstock before it. In rice cultivation mitigation is not needed, but digestate should be stored covered before use. Collaboration: Contacts with researchers and associations interested in biogas in India have been established, and six Indian students have done project work in Norway.

Production of biogas from agricultural residues and kitchen waste is one of the best ways to reduce the global warming footprint of agriculture and the food chain. Digestates are residues from biogas production, rich in nutrients but potentially inducing greenhouse gas (GHG) emissions when processed, stored and applied to soil. Composting of digestate might reduce emissions once in soil, but there may be emissions from the composting process, as NIBIOs ongoing research indicate. In India, rice grown in flooded soil is an important source of methane. Biogas production is currently promoted in India as well, but there is little research on the effect of digestate and digestate products on GHG emissions. Ricedig will investigate GHG emissions from applications of digestate and digestate products to flooded soil/rice cultivation and digestate composting. A large number of digestates and digestate products will be compared in an incubation experiment. Digestate and the corresponding substrate will be compared in a composting trial, and digestate and composted digestate will be compared in a field experiment. Microbial diversity will be assessed in all products and experiment, particularly methanogenic diversity. From this it will be possible to understand GHG, particularly methane emission from flooded soil when digestate is applied, and how digestate treatment, particularly composting affects the global warming potential.

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram