Hva betyr egentlig lærerens kompetanse og undervisning for elevene? Hva gjør at elever blir motivert og trives på skolen? Hvilke aspekter ved lærerens undervisning gir elevene læringsutbytte i matematikk og naturfag? Dette er sentrale spørsmål i Teachers Effect on Student Outcome, TESO-prosjektet, som startet høsten 2019.
Tidligere forskning er stort sett enten basert på små undersøkelser og dermed lav reliabilitet, eller storskalaundersøkelser som bare fanger øyeblikksbilder av tilstanden i en klasse. TESO-prosjektet forsøker å grave dypere ved å følge en gruppe elever over tid, en såkalt longitudinell studie.
Vi har fulgt elever og deres lærere som deltar i «Trends In Mathematics and Science Study»,TIMSS 2019 undersøkelsen fra 5. til 6.trinn. TIMSS måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag, og både elever og lærere svarer på spørreskjemaer. Denne undersøkelsen har et representativt utvalg, noe som vil si at man kan generalisere funnene. I tillegg deltok et representativt utvalg av disse elevene og deres lærere i Oslo på en videostudie. Denne video-studien ble utført høsten 2019 og våren 2020 for de samme klassene som deltok på TIMSS 2019. Prosjektet rakk akkurat å filme alle skolene som var valgt ut til å være med, før pandemien kom i mars 2020. Deretter skulle et representativt utvalg svart på spørreskjemaer og tester i naturfag og matematikk i mai 2020, men da var skolene stengt. Prosjektet forsøkte igjen våren 2021, men da var også skolene stengt, og høsten 2021 forlot elevene barneskolen og ble spredt til forskjellige ungdomskoler. Det var da ikke mulig å følge de opprinnelige klassene eller lærere.
Imidlertid har vi i prosjektet lenket videostudien med resultatene fra TIMSS 2019. Dette betyr at vi kan undersøke lærernes undervisningskvalitet våren 2019 (ved spørreskjemaer) og høsten 2019/våren 2020 (ved videostudier) og relatere dette til elevenes prestasjoner våren 2019. Vi er i gang med å analysere dataene, og funn blir presentert på konferanser høsten 2021 (se f.eks. «9th International Research Conference», IRC). Vår doktorgradsstudent og post-doktor benytter også disse dataene, og to artikler blir publisert rett over jul. Preliminære resultater viser at elevene presterer bedre og blir mer motivert dersom læreren har god klasseledelse, utfordrer eleven kognitivt, og gir faglig så vel som psyko-sosial støtte. I naturfag ser vi at utforskende arbeidsmåter har en sterk sammenheng med elevenes prestasjoner, men at svært få lærere benytter utforskende arbeidsmåter i sin undervisning.
Videre analyser vil også ta for seg hvilke aspekter ved læreres kompetanse (for eksempel utdannelse, og faglig selvtillit) som har betydning for undervisningen og for elevers trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Spesielt ønsker vi å undersøke hvordan dette varierer avhengig av elevers språk, kjønn og hjemmebakgrunn.
TESO er finansiert av Norsk forskningsråd (FINNUT) og avsluttes i 2024.
Teacher and their instruction matter more to student outcomes than any other school factor. It is hence vital to establish the relations between teacher competences, instructional practices, and student outcome. However, the relations between these three are complex, and it is yet unclear what aspects of teacher competences and instructional practices that facilitate student outcome. Furthermore, studies in this field focus almost entirely on cognitive outcome, while there is an increasing need to disentangle how teachers may improve also student motivation and well-being. With the increasing drop-outs from schools and immigration, there is further a need to address how to sustain equity. Yet few studies investigate the differential effects of teachers? competence and their instruction across different groups of student. In Norway, most studies on teachers and their instruction have been either small scale studies or international large-scale studies with a cross-sectional design from which no causal inferences can be made. This is problematic, as Norwegian educational policy and practice need to make evidence based decisions. To address this issue, the present study seeks to identify what aspects of teacher competences and instructional practices that facilitate growth in student motivation, achievement, and well-being across different groups of students (i.e., across gender, ethnicity, and socioeconomic status). A longitudinal extension of the international large-scale study TIMSS 2019 (N= 5800) along with an in-depth observational video study of a sub-sample (N= 1200) will be conducted. Multi-level, multi-group latent growth models will be implemented within the frame of structural equation models. For policy and practice, knowledge derived from longitudinal studies with representative samples is important to make generalizable inferences. The project will provide generalizable inferences on how to best foster equity, student learning, motivation and well-being.
