Determined to Succeed? Maturation, Motivation and Gender Gaps in Educational Achievement

Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om hvorfor jenter ser ut til å klare seg gjennomgående bedre i utdanningssystemet, slik at gutter blir «hengende etter» på skolen. Prosjektet undersøker også konsekvensene av disse kjønnsforskjellene for videre utdanning og arbeidsmarkedsutfall. Prosjektet kombinerer innsikter fra flere disipliner: sosiologi, økonomi, statsvitenskap og medisin. Dette sammendraget fokuserer på de viktigste publikasjonene og forskningsoppgavene, samt sentrale formidlingsaktiviteter i 2023. Prosjektet er tredelt. I Del I, modenhetssporet, studerer vi i hvilken grad det faktum at jenter og gutter modnes ulikt kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Vi undersøker også i hvilken grad kjønnsforskjeller i modenhet ser ut til å påvirke utdanningsvalg ved overgangen til videregående skole, og mulige konsekvenser av disse kjønnsforskjellene for videre utdanningsløp og arbeidsmarkedsutfall. I CESifo working paperet “Ready for School? Effects on School Starters of Establishing School Psychology Offices in Norway” (2023) har Martin Flatø og kollegaer undersøkt langtidskonsekvensene av innføringen av skolepsykologiske kontorer i Norge, som «modenhetstestet» førskolebarn for å rådgi foreldre og skolene om utsatt eller framskutt skolestart. De finner positive langtidskonsekvenser for barn født sent på året som begynte senere på skolen (fullførte senere) enn normen, særlig for gutter. I Del II, motivasjonssporet, studerer vi utdanning som investering. Vi undersøker blant annet i hvilken grad kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan forklares av systematiske forskjeller i hvor stor verdi utdanning har for gutter og jenter når de trer inn i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet. Liza Reisel og Sara Seehuus publiserte i 2023 den infografiske oversikten «Are Gender Gaps in Education Leaving Less Educated Men Behind in the Labor Market?» basert på analyser av norske registerdata fra 1980 til 2020. Ved å sammenlikne medianinntektene til menn og kvinner i ulike utdanningsgrupper, viser de at kvinners inntekt på hvert utdanningsnivå typisk er lik menns inntekt på utdanningsnivået under. De viser også at sysselsettingen har vært stabil for unge menn og kvinner i alle utdanningsgrupper i perioden 1993-2019, med unntak av de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. For disse har det vært en betydelig nedgang i sysselsettingen for både menn og kvinner, og det er også blitt flere menn enn kvinner i denne gruppen over tid. I delprosjektet om motivasjonsforklaringer har vi også blant annet jobbet med analyser av en longitudinell spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo, som er koblet på registerdata og følger elevene fra 9. klasse, til de er 28 år. Foreløpige funn, blant annet presentert på International Sociological Association World Congress i 2023, viser at kjønnsgapet i karakterer henger sammen med at gutter og jenter har kjønnsdelte yrkesaspirasjoner. Kjønnsgapet i fullføring av høyere utdanning er også knyttet til kjønnede yrkesaspirasjoner. Kontrollert for karakterer i 10. klasse, forklarer de kjønnstypiske yrkesaspirasjonene ungdommene hadde da de var 15 år mer enn en tredjedel av kjønnsgapet i fullføring av høyere utdanning ved 28års alder. Del III undersøker den politiske og historiske konteksten for kjønnsforskjellene i utdanning. I en av artiklene sammenlikner Mari Teigen og Cathrine Holst debatten om kjønnsforskjeller i skolen i Norge og Sverige. Artikkelen «The 'boy problem' in public policy» er akseptert for publisering tidsskriftet Politics & Policy. Et sentralt funn fra denne artikkelen er at på tross av likheter mellom Norge og Sverige er det betydelige forskjeller mellom landene i problemforståelser i offentlige utredninger. Forfatterne konkluderer med at forskjellene delvis kan spores tilbake til mandatene, organiseringen av og kunnskapsinnhentingsstrategiene til utvalgene, men også til ulike likestillingsideologier, og ulike feministiske intellektuelle og politiske tradisjoner i de to landene. Prosjektet var medarrangør for et fagseminar med Dr. Richard V. Reeves, forfatteren av den mye omtalte boka «Of Boys and Men» 12. oktober 2023, hvor vi samlet en stor gruppe forskere som har arbeidet med spørsmål rundt menn og ulikhet i utdanning, arbeid, helse og fertilitet. Flere av arbeidene fra prosjektet ble presentert. Liza Reisel, Fartein Ask Torvik, Camilla Stoltenberg og Martin Flatø, samt flere av de andre prosjektdeltakerne deltar på viktige arenaer for utveksling mellom forskning, myndigheter og brukere. Sentralt i dette arbeidet står Mannsutvalget, utnevnt i august 2022, Ekspertgruppe om betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet, utnevnt i januar 2023, og utredningene Nye sjanser, bedre læring: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp (NOU 2019:3) og Jenterom, gutterom og mulighetsrom — Likestillingsutfordringer blant barn og unge (NOU 2019:19), samt debattene i tilknytning til disse.

In most industrialised countries, including Norway, women have surpassed men with respect to academic achievement and educational attainment. Female students outperform male students in terms of grades in lower secondary education, in terms of both grades and graduation in upper secondary education, and in terms of recruitment into, completion of, and performance in higher education. Boys are overrepresented among those who drop out of upper secondary school, while girls constitute about 60 per cent of the students at most Norwegian universities. Attention to the gender gaps in education has increased as a response to a concern about the labour market prospects of poorly performing boys, in a context where the demand for skilled labour is higher than ever before. The proposed project aims to further our understanding of the relative underperformance of boys and men in the education system, as well as the relative success of girls and women. The project will consist of three main parts: In Part I, the maturation channel, we aim to assess how important the different timing of maturation for girls and boys is for explaining the gender achievement gap in education. We use direct biological measures for maturity, based on survey data. We will furthermore analyse the interplay between the gender difference in maturity at the end of compulsory education, and the educational tracking taking place at this stage. In Part II, the motivation channel, we study education as investment. Using cross-national data on academic performance and labour market outcomes, we will study how the gender gap in educational achievement is related to the labour market prospects of young men and women. Finally, Part III investigates the national and international policy debates about the gender gap in education, as well as the historical development of the phenomenon over the course of the 20th century, in order to create a better understanding of what problem we are attempting to solve.